Hva skal Norsk Journalistlag være og hete i fremtiden? Tori Aarseth ønsker åpnere debatt.

KOMMENTAR:

Navnebytte er svaret. Hva var spørsmålet?

«Skal man få en stor og tradisjonsrik organisasjon med på en fundamental omstilling, så er det helt avgjørende med mest mulig åpenhet og ryddighet på veien til målet.», skriver Tori Aarseth.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Frem til 2023 skal Norsk Journalistlag (NJ) bruke 1,5 millioner kroner på å finne ut om organisasjonen skal bytte navn, og hvem som skal få være med i gjengen.

Navnebytte og nye medlemskriterier er altså svaret. Men hva var egentlig spørsmålet?

Debatten tok fyr i organisasjonen høsten 2020, da et flertall i NJs vedtektsutvalg foreslo at både administrativt ansatte og folk som jobber med innholdsmarkedsføring – altså reklame, skulle få bli medlemmer. Mange klødde seg i hodet og forsto ikke helt hvor forslaget kom fra, faktisk i så stor grad at NJ siden har følt behov for å opprette en FAQ på nettsiden med svar på spørsmål som «Er dette en skinnprosess?» og «Er dette starten på å utvanne NJ?»

Forvirringen ser ut til å være at man rett og slett ikke har etablert hva det er vi skal snakke om, og hvorfor. Det er ikke så rart, gitt at prosessen så langt har vært preget av luftige fyndord, hemmelighold og steile fronter som snakker forbi hverandre.

Like etter nyttår offentliggjorde NJ en hittil hemmeligholdt rapport utarbeidet av organisasjonsutvalget i 2020. Formålet var å klargjøre premissene for debatten, men rapporten gir i grunnen like mange nye spørsmål som svar – ikke minst om hvorfor NJs ledelse i lang tid valgte å holde en prosess for å utrede en fullstendig omdanning av organisasjonen, hemmelig for medlemmene.

Sprikende problem-beskrivelser

For rapporten som nå er offentliggjort, gjør det klart og tydelig at løsningen som har vært under utredning siden våren 2019, er hvorvidt NJ skal gå fra å være et profesjonslaug forbeholdt journalister og andre som jobber med redaksjonelt innhold, til å være et bredt fagforbund på medieområdet der profesjonsfellesskapet kommer i bakgrunnen.

Hvilke problemer er det så denne løsningen skal svare på?

Det er nettopp dette som er en av de største svakhetene med prosessen så langt. Både i debatten og i rapporten som nå er offentliggjort, er problembeskrivelsene såpass sprikende at det er vanskelig å skjønne hvorfor en omlegging fra profesjonslaug til bredt forbund er det eneste mulige svaret.

Utgangspunktet er at NJ ønsker å vokse, og å øke organisasjonsgraden innenfor mediehusene, men der stopper den felles forståelsen av hva det er som er formålet med den prosessen ledelsen har satt i gang.

For noen er problemet at yrkesgrupper som kan være medlem av NJ per i dag, ikke føler seg hjemme i organisasjonen. Disse er eksempelvis redaksjonelle utviklere og folk som jobber med TV-produksjon. Dette er et problem man fint kan løse uten å gå bort fra NJs identitet som profesjonslaug, og intensjonen later også til å ha bred støtte i organisasjonen. Utover et mulig navnebytte bør man nok også se på andre faktorer som kan holde folk borte, som manglende synliggjøring av mangfoldet i medlemsmassen, manglende tilbud til disse gruppene og en for lukket kultur.

For andre er spørsmålet om navnebytte et ledd i å omdanne NJ til en mer rendyrket fagforening, tilsynelatende med LO-forbundet Creo som modell. Målet er et mer dramatisk hopp i medlemstall, og dermed også slagkraft overfor arbeidsgiverne som motpart i tariffarbeidet. Dette innebærer imidlertid en langt mer fundamental omlegging av organisasjonen, en tanke som har fått betydelig motstand både fra delegatene på landsmøtet i 2021 og i debattspaltene på Journalisten.no.

Uforståelig hemmelighold

Det kan godt hende at tiden er moden for å ha en diskusjon om sistnevnte alternativ er riktig vei å gå for NJ. Dessverre har prosessen så langt vært mer egnet til å tilsløre hva det egentlig dreier seg om, enn å legge til rette for en åpen og ryddig debatt.

Organisasjonsutvalget peker på et kulepunkt i tiltaksplanen fra 2019 som grunnlaget for arbeidet: «NJ skal videreutvikle organisasjonen slik at den er bedre tilpasset alle som utfører redaksjonelt arbeid i norsk mediebransje, og de som er på vei inn i yrket».

To måneder etter at landsmøtet vedtok dette, satte landsstyret ned organisasjonsutvalget. Mandatet var å «utrede fordeler og ulemper ved å skifte navn på Norsk Journalistlag». Både utvalget og mandatet ble holdt hemmelig i lang tid.

Utvalgets rapport, som også var hemmelig fram til den 7. januar i år, anbefaler at NJ endrer vedtektene slik at ansatte i mediehusene som i dag ikke kvalifiserer til medlemskap, kan bli det i fremtiden. I ytterste konsekvens gjelder det «kokken i kantina, regnskapsmedarbeideren og annonseselgeren», i tillegg til ansatte som jobber med innholdsmarkedsføring.

Når man setter i gang utredning av en så fundamental omlegging av organisasjonen, så bør man ha et tydelig mandat om det fra landsmøtet, ikke minst når «prosessen kommer til å legge beslag på storparten av ressursene til organisasjonen i en lengre periode», som utvalget skriver. Men det er ikke til å komme unna at utvalgets arbeid går et godt stykke forbi kulepunktet som ble vedtatt av landsmøtet i 2019.

Det er også vanskelig å forstå hvorfor dette arbeidet måtte holdes hemmelig for medlemmene.

Nytt utvalg, nye muligheter?

Etter oppstyret i 2020 valgte NJ å utsette spørsmålet om å åpne organisasjonen for medlemmer som ikke gjør redaksjonelt arbeid. Dersom de som ønsker dette hadde tapt en votering på landsmøtet i fjor, så hadde saken reelt sett vært død.

I stedet ble det lagt til et nytt kulepunkt om at NJ skal «legge til rette for at landsmøtet i 2023 kan ta stilling til eventuell endring av medlemsgrunnlag og navn». Som nevnt, tror NJ selv at dette vil koste 1,5 millioner kroner. Et nytt organisasjonsutvalg er også nedsatt, men blir den nye prosessen bedre enn den første?

På landsmøtet i fjor kom det klare signaler om at svært mange ønsker at NJ skal fortsette å være et profesjonslaug, og at medlemskap fortsatt skal avgrenses til personer som jobber redaksjonelt og er underlagt Vær varsom-plakaten. Landsstyret har siden definert at formålet med det nye kulepunktet, er å «legge til rette for å avklare om NJ skal bli et bredt medieforbund, som åpner for andre yrkesgrupper enn journalister, eller ikke».

Det fremstår nå uklart om utvalget kun skal utrede fordeler og ulemper med å bli et bredt medieforbund, eller om man også skal legge fram alternativer som svarer på problemstillingen landsmøtet oversendte ledelsen i 2019, samtidig som organisasjonen holder på sin identitet som profesjonslaug, slik svært mange ønsker.

Risikerer usikkerhet og mistillit

At ledelsen tar initiativ til en diskusjon om hva organisasjonen skal være, er selvsagt bare bra. De som mener at bredt forbund er den riktige veien å gå for NJ, har nok også de aller beste hensikter. Og det kan til og med hende at de har rett.

Men skal man få en stor og tradisjonsrik organisasjon med på en fundamental omstilling, så er det helt avgjørende med mest mulig åpenhet og ryddighet på veien til målet. Hvis ikke risikerer man usikkerhet og mistillit til prosessen.

NJ må nå sørge for å unngå en situasjon der landsmøtet i 2023 bare får presentert ett alternativ for å videreutvikle organisasjonen: «Vi må bli et bredt forbund for å møte fremtiden – take it or leave it!»

For at landsmøtet skal kunne utøve sin rolle som organisasjonens høyeste organ, må det få reelle beslutningsalternativer. Dersom det ikke skjer, vil vi etter alle solemerker havne tilbake der vi var høsten 2020.

———————————————-

Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.

Powered by Labrador CMS