Tidligere NJ-leder Thomas Spence (t.v.), og nåværende leder Hege Iren Frantzen. Til høyre daværende landsstyremedlem og Finn Våga. Bildet er fra landsmøtet våren 2015.
Tidligere NJ-leder Thomas Spence (t.v.), og nåværende leder Hege Iren Frantzen. Til høyre daværende landsstyremedlem og Finn Våga. Bildet er fra landsmøtet våren 2015. (Arkvifoto: Gard L. Michalsen)

DEBATT

Prinsippløs og farlig omkamp i NJ om «Pressens hus». Vi kan ikke sitte stille og se på det som skjer i det skjulte

- Selv de som lukker øynene for tidligere vedtak og prinsipper, bør forstå at prosjektet også er økonomisk galematias, skriver NJ-veteranene Stein Sneve, Finn Våga og Thomas Spence.

  • Endret
  • STEIN SNEVE, FINN VÅGA og THOMAS SPENCE - mangeårige tillitsvalgte i Norsk Journalistlag og medlem av NJs landsstyre og arbeidsutvalg fram til våren 2017

 

Landsstyret i Norsk Journalistlag behandlet våren 2016 i tre møter grundig spørsmålet om hvorvidt NJ skulle delta i prosjekt «Pressens Hus». I mai 2016 vedtok NJs landsstyre, etter innstilling fra Arbeidsutvalget, en prinsipielt begrunnet holdning:

NJ ønsker ikke å gå videre i et prosjekt som innebærer samlokalisering med arbeidsgivere. NJ ønsker å videreføre dialogen med andre presseorganisasjoner for å kartlegge mulighetene for et «Pressens hus».

 

Dette var uttrykk for en prinsipiell holdning, med respekt for de personer og organisasjoner som er NJs legitime tariffmessige motparter i alle spørsmål som angår ansettelser, midlertidige, frilansavtaler, oppsigelser, lønn, arbeidstid, pensjon med mer.

Vedtaket bygget på et ønske om å sikre profesjonell avstand og uavhengighet, og hindre frykt blant medlemmene for at daglig kontakt, felles kantine og sosialisering skulle svekke den faglige uavhengighet til NJs stab og daglige ledelse.

Det er av samme årsaker LO og NHO ikke flytter sammen og deler lunsjbord i «Arbeidets Hus».

NJs vedtak stadfestet samtidig arbeidet som var igangsatt for å skaffe NJ nye, rimeligere lokaler som er helt nødvendig etter sterkt fall i medlemstall, millionunderskudd i driften og tæring på egenkapitalen.

Det er derfor med stor uro vi har fulgt NJ-ledelsens omkamp og uforsvarlige saksbehandling. For å nevne noen punkter:

  • I juni 2017, kun ett år etter at landsstyret vedtok en prinsipiell holdning til saken, fremmes saken på ny for landsstyret. På dagsorden var saken ført opp som «Vedtakssak». Likevel forelå ingen sakspapir til grunn for behandlingen, ingen informasjon, analyse eller begrunnelse fra NJ for hvorfor saken ble tatt opp igjen.
  • Det var følgelig heller ingen innstilling eller forslag til vedtak fra NJs arbeidsutvalg, som har som fremste oppgave nettopp å diskutere, forberede og innstille overfor landsstyret. Det gjelder særlig i saker av stor betydning for organisasjonen.

Det eneste skriftlige materialet som forelå var en «ny» invitasjon fra Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening til NJ, forutsigbar lik invittene tidligere år.

To representanter som begge ivrer sterkt for prosjektet, generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund og generalsekretær Arne Jensen fra Norsk Redaktørforening, var invitert til landsstyret for å begrunne sitt velkjente ønske om et Pressens Hus med NJ som deltaker, og suverent viktigste økonomiske bidragsyter.

I invitasjonen skriver NP og NR:

Vi er klar over at NJ tidligere har diskutert det som da var en løs idè om et Pressens Hus, og vurdert det slik at det var problematisk å bo i nærheten av en arbeidsgiverorganisasjon. Vi mener imidlertid at dette er praktisk løsbart, gjennom å etablere avstand mellom NJ og MBL i et slikt hus, for eksempel gjennom disponering av egen etasje eller annet.

 

NR og NP har enten misforstått, blitt villedet eller begge deler. Landsstyret mente ikke at det var «problematisk», men at prosjektet er prinsipielt uheldig og kan svekke NJs styrke og troverdighet som en fagorganisasjon.

Helt uavhengig av hvor mange etasjeskiller, blendingsgardiner eller andre kunstige forsøk man ville monterte for å markere avstand til arbeidsgiverorganisasjonene.

For øvrig er jo hele ideen med Pressens Hus motsatt av «å etablere avstand» som NR og NP skriver. De ønsker egentlig å korte avstanden, samlokalisere og bygge ned skiller.

Men motsetningene mellom arbeidsgivere og arbeidstakere dreier seg ikke om interiør. Dette skjønner muligens ikke NR og NP som verken representerer arbeidsgiver- eller arbeidstakerinteresser, og kan derfor utelukkende agere ut fra deres journalistfaglige oppgaver.

I den grad Norsk Redaktørforening tar stilling, vil de som kan historien fra streikene i 2002 og 2004, huske at NR skiftet side og plassert seg tydelig på eierne og arbeidsgivernes side mot journalistene.

 

Norsk Journalistlag har derimot både journalistfaglige og tariffspørsmål som hovedoppgaver. De viktige journalistfaglige utfordringene skal og bør selvsagt NJ fortsatt samarbeide med NR, NP og alle andre relevante aktører om. Men altså ikke i samboerskap med våre tariffmotparter.

Saken ble grundig diskutert i fagstab og landsstyret hele våren 2016, og endte med prinsipiell avvisning av ideen om et Pressens Hus med NJ og arbeidsgivere under samme tak. NJs respekterte tariffansvarlige Stein Larsen argumenterte sterkt mot prosjektet på vegne av fagavdelingen. 

I etterkant av landsstyrets nye vedtak har Larsen i brev til NJs ledelse sagt opp stillingen i protest mot vedtaket. 

NJs ledelse har uforståelig nok ikke funnet det nødvendig å opplyse landsstyret om brevet og den uro prosjektet har skapt i tariffavdelingen.

Det går ikke frem av vedtaket om, og i tilfelle hvordan, landsstyret begrunner at man har forlatt et prinsipielt standpunkt. Dette skjer parallelt med at NJ i to år har arbeidet med flytting til nye, billigere lokaler i Brugata. Det er gjort mye arbeid, og brukt rundt 500.000 kroner til bistand fra arbeidsmiljøkonsulenter, interiørarkitekter og næringsbyggrådgivere.

Innflytting skjer i mars i år med en 5-års kontrakt, uten noen form for klausul om å heve kontrakten.

 

Likevel har Arbeidsutvalget vedtatt å bevilge over 100.000 kroner til forprosjektet Pressens Hus, og det allerede før NJ har flyttet inn i de nye kontraktsfestede lokaler. Penger rett ut av vinduet.

Selv de som lukker øynene for tidligere vedtak og prinsipper, bør forstå at prosjektet også er økonomisk galematias, i en tid hvor NJ må redusere drift og snu på hver krone.

Undertegnede har i mange år jobbet i og for et sterkt og samlet NJ, og kan ikke sitte stille og se på det som nå skjer i det skjulte. 

På denne bakgrunn stiller vi NJs ledelse 10 spørsmål:

  1. Hvilke nye forhold lå til grunn for at NJs ledelse fremmet saken om Pressens Hus på nytt?
  2. Hvorfor forelå det ingen innstilling til landsstyret fra AU?
  3. Hvilke fordeler vil samlokalisering med arbeidsgiverne i Pressens Hus gi NJ?
  4. Har NJs ledelse vurdert kostnaden ved å bryte 5-års kontrakten i Brugata som utløper i 2023, og hva er i tilfelle er kostnaden beregnet til?
  5. Hvordan begrunner NJs ledelse bevilgningen på 100 000 kroner( bare til forprosjektet) til Pressen Hus før NJ har flyttet inn i nye lokaler?
  6. Er det satt noen øvre ramme for hvor mye penger NJ skal bruke på arkitekter, utredning etc av nye lokaler samtidig som NJ flytter inn i nye lokaler i Brugata?
  7. Med unntak av MBL har de andre medieorganisasjonene knapt penger i kassen.  Hvor stor andel av kostnadene prosjektering og drift av Pressens Hus er ledelsen villig til å ta?
  8. Med mange millioner kroner i underskudd på NJs drift de seneste årene er det viktig å vite: Mener NJ-ledelsen at millionunderskuddet skal økes ytterligere, vil man kutte i eksisterende tilbud eller i verste fall redusere fagstaben?
  9. Hvilket ansvar sitter NJ igjen med hvis en eller flere av de andre organisasjonene ønsker å forlate, eller ikke makter sine økonomiske forpliktelser i Pressens Hus?
  10. Hvorfor er ikke brevet fra tariffansvarlig Stein Larsen, åpent stilet til NJs ledelse, lagt frem for landsstyret?

 

Til toppen