Richard Nodeland i Fædrelandsvennen.
Richard Nodeland i Fædrelandsvennen. (Foto: Jacob Buchard)

#MinMetode

– Profesjonelle kilder som forsøker å endre et oppslag til sin fordel, bør møte motstand

Fædrelandsvennens Richard Nodeland forteller om sine journalistiske metoder i Medier24s spalte #MinMetode.

I spalten #MinMetode ønsker Medier24 å få journalister til å fortelle om sine metoder og tanker om hvordan journalistikk best utføres.

Denne gang er det journalist i Fædrelandsvennen, Richard Nodeland, som svarer på Medier24s ti spørsmål om alt fra undervurderte kvaliteter, kilderelasjoner og sitatsjekking.

– Hva er din viktigste egenskap for å sette dagsorden?

– Her burde jeg sikkert svart dybdelesing av postlister eller sene kveldstimer på puben med kilder, men sannheten er vel så kjedelig som at det å prate med så mange som mulig, ikke undervurdere «hverdagsproblemer» og følge med på hva som opptar folk er det som funker best. I alle fall i sjangeren jeg jobber mest med, som er privatøkonomi, karriere og livsstil.

– Hvilke kvaliteter er de mest undervurderte som journalist?

– Å være etterrettelig i alle saker, uavhengig om de er positivt eller kritisk vinklet, lønner seg i lengden. Et “wow-oppslag” hvor du har tatt deg en snarvei, straffer seg på sikt. Ellers slår det aldri feil å være godt forberedt før intervjuet, og ha god nok tid til å høre etter på hva intervjuobjektet faktisk har å si.

– Hvilke kvaliteter er de mest oppskrytte som journalist?

– At man må oppføre seg som en avhører fra FBI på 80-tallet for å få svar på de kritiske spørsmålene. Den motsatte framgangsmåten, med åpne spørsmål og en lyttende journalist, fungerer som regel mye bedre.

– Hva foretrekker du å jobbe med: Breaking news eller lengre reportasjer? Hvorfor?

– Hvis jeg vil ha noe som helst kredibilitet i egen redaksjon, er jeg nødt til å svare lengre reportasjer. Jeg er vel nærmest allergisk mot saker med mindre enn 3000 tegn, men mener jo at lengre reportasjer også kan være breaking news! Det å lage en lengre reportasje som blir en snakkis eller setter dagsorden, er alltid like tilfredsstillende!

– Hva er din mest utradisjonelle måte å finne gode saker på?

– Det er ofte å gå for de sakene som virker noe smale eller sære i utgangspunktet, men som du har en god magefølelse på at flere kanskje kan interessere seg for. Et godt eksempel på det var da jeg skrev en større sak om stillhet, dro som “undercover-deltaker” på “stille retreat” og skrev om mine opplevelser i etterkant. Jeg har sjelden fått så mange tilbakemeldinger fra så mange forskjellige kanter som jeg fikk etter den saken.

– Hva er dine beste triks for å bygge et bredt og relevant kildenettverk?

– Prat med så mange som mulig innen feltet du dekker. Er du en åpen og omgjengelig person som er reelt nysgjerrig og interessert i møte med dem du treffer, bør du ha gode muligheter for å bygge et bredt og relevant nettverk. Oppfører du deg i tillegg ærlig og redelig med kildene, bør mulighetene for et langvarig forhold absolutt være til stede!

– Hvordan håndterer du motstand fra kilder som føler seg urettferdig behandlet?

– Tabloid sagt bør man være som Fantomet: hard mot de harde og myk mot de myke. Profesjonelle kilder som forsøker å endre et oppslag til sin fordel, bør møte motstand. Urutinerte kilder som kanskje ikke fullt ut forstår konsekvensene av sine utsagn, er man mildere mot. Har man gjort en feil, uavhengig av om kilden er profesjonell eller ikke, må man beklage og rette opp så fort som mulig.

– Hvilken sak er den mest krevende du har laget så langt?

– Rent arbeids- og volummessig er det ingenting som slår de årlige Bank-NM-kåringene jeg var med på i Dine Penger på 2000-tallet. Vi printet ut samtlige renteendringer på innskudd og utlån gjennom kalenderåret for drøye 120 banker, før vi manuelt tastet rentesatsene inn i Excel-ark og beregnet årlige gjennomsnittsrenter. Arbeidet tok ukevis!

– Av nyere saker var avsløringen av hvordan Esso forsøkte å hindre lokal konkurranse på drivstoff, den mest journalistisk krevende. Særlig håndteringen av hovedkilden, en tidligere bensinstasjonseier som sto fram med navn og bilde og taushetsbelagte dokumenter, for å belyse en viktig sak som han selv ikke hadde noe å vinne på.

– Hva er de største misoppfatningene folk har til journalister?

– Typiske misoppfatninger er jo at vi har en agenda i alt vi skriver, noe jeg føler har tiltatt de siste årene. Og en variant av denne misoppfatningen er at dersom avisen på leder- eller kommentatorplass har tatt stilling til en sak, blir vi som journalister pålagt av redaktørene å vinkle den daglige nyhetsjournalistikken etter dette. Noe som selvsagt er helt feil!

– I USA innførte New York Times forbud mot sitatsjekk i 2012. Mener du norske medier bør gjøre det samme? Hvorfor eller hvorfor ikke?

– På ingen måte! Både fordi sitatsjekken gjør at intervjuobjektet snakker friere og er mer avslappet under selve intervjuet, og fordi man kan få ryddet opp i eventuelle feilsiteringer eller faktafeil før artikkelen går på trykk. Men vi skal ikke la sitatsjekken misbrukes. Som Vær varsom-plakaten sier, skal den begrenses til korrigering av faktiske feil.

Til toppen