Eiliv Frich Flydal.
Eiliv Frich Flydal. (Ole Gunnar Onsøien)

Statsbudsjettet 2019:

Reagerer på mulig skrinlegging av eget aksjonær­register

– Legger de ned arbeidet med et fullgodt aksjonærregister nå, så kaster de bort både skattepenger og mange arbeidstimer, sier Eiliv Frich Flydal, medlem i Pressens Offentlighetsutvalg.

I dag er det budsjetthøring i både Finanskomiteen og Næringskomiteen, og flere av presseorganisasjonene har nærmest hasteinnkalt seg selv - for å snakke om hvor viktig det er med åpenhet rundt eierskap. 

Et flertall på stortinget har tidligere har krevd mer åpenhet rundt hvem som eier både små og store aksjeposter i norske selskaper.

Nå mener blant annet Pressens Offentlighetsutvalg at det i forslaget til statsbudsjett for neste år ligger inne en formulering som går i helt motsatt retning. Det kommer de til å ta opp i dagens budsjetthøring. 

– Vi mener Nærings- og fiskeridepartementet ikke leverer godt nok på det Stortinget her har bedt om, når de vil stanse arbeidet med å utvikle Aksjonærregisteret, sier Eiliv Frich Flydal, medlem i Pressens Offentlighetsutvalg. 

  • Statssekretær i Næringsdepartementet, Magnus Thue, sier han mener de leverer på åpenhet med forslaget om et register for reelle rettighetshavere og at presseorganisasjonenes ønske om et eget Aksjonærregister som oppdateres jevnlig ikke er uproblematisk. Les hele svaret på kritikken her.

 

– Ikke godt nok

Tidligere har stortingsflertallet vedtatt følgende formulering: «Stortinget ber regjeringen etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper som sikrer større åpenhet, med etablering i løpet av 2015».

Tre år senere er det ikke noe permanent løsning på plass for det, men i forslaget til neste års statsbudsjett ligger det inne en formulering om at både Nærings- og fiskeridepartementet anser det som at «registeret over reelle rettighetshavere vil sikre åpenhet om aksjeeiere. Departementet anser at vedtaket med dette er fulgt opp».

– Det er en mye bedre idé å gjøre dagens midlertidige løsning for Aksjonærregister bedre, for eksempel med sanntidsoppdatering, enn å kaste inn årene, sier Flydal.

Han mener utformingen av et register over reelle rettighetshavere ikke vil fungere på samme måte. 

– Det er store begrensninger i hva som skal framgå i rettighetshaver-registeret. Det kan sikkert fungere godt mot hvitvasking, men Aksjonærregisteret er altså noe helt annet, sier han og legger til: 

– Aksjonærregisteret er egnet til å oppdage dobbeltroller for relativt små og verdifulle aksjeposter i store børsnoterte selskaper og lokalt næringsliv og gjør det lettere å oppdage inhabilitet. Det virker også korrupsjonsforebyggende. De to registrene må bygges uavhengig av hverandre sier Flydal.

 

– Kaster bort tid og skattepenger

Aksjonærregisteret er en oversikt over nærmest alle som eier aksjer i ulike norske selskaper, mens registeret over reelle rettighetshavere kun skal inneholde oversikt over eiere som eier mer enn 25 prosent av et selskap. Foreløpig mangler også alle børsnoterte selskaper, som utgjør titusenvis av små og store aksjeposter.

Det mener Flydal er problematisk. 

– I mange av de sakene hvor pressen avdekker dobbeltroller og inhabilitet blant politikere eller byråkrater er aksjepostene relativt små, men verdifulle. Du trenger ikke ha store aksjeposter i et børsnotert offshore-selskap for å kunne få en personlig gevinst av et vedtak.

Han trekker fram at åpenhet rundt eierskap nærmest er gratis, slik innsyn i registeret administreres i dag. Journalister kan søke om å få hele registeret oversendt som et Excel-ark fra Skatteetaten, eller gjøre oppslag i en av de søkbare oversiktene på nett. 

Han mener likevel det er store rom for forbedringer rundt dagens ordning. 

– Legger de ned arbeidet med et fullgodt aksjonærregister nå, så kaster de bort både skattepenger og mange arbeidstimer for folk i politikken, næringslivet, pressen, departementet og Brønnøysundregisteret, sier han. 

 

– Mye god journalistikk

Flydal viser til at man gjennom de siste årene, hvor Aksjonærregisteret har vært offentlig, har fått flere hundre små og store journalistiske avsløringer som følge av åpenheten. 

– Man har både fått mye god journalistikk og slutt på mange unoter, både blant folkevalgte og i byråkratiet. Det har vært nærmest gratis for staten, det har bare kostet litt åpenhet, sier han. 

De flykter han at kan forsvinne om det ikke kommer på plass et eget register. 

 – 90 prosent av de sakene hadde neppe blitt laget, hadde det ikke vært for åpenheten rundt små aksjeposter og børsnoterte selskaper, sier han. 

Flydal peker på at løsningen man i dag har med innsyn i Aksjonærregisteret verken er permanent eller optimal. 

– Dagens løsning er både mangelfull og beskrives av Skatteetaten som midlertidig. Og midlertidige løsninger har en tendens til å forsvinne. Derfor frykter vi både at prosessen med å få på plass et solid Aksjonærregister strander og at vi på sikt vil miste det viktige verktøyet vi har i dag, sier Flydal.

Til toppen