I går, tirsdag, ble han gravlagt fra Namsos kirke. Georg Bondø, pressemannen, venstremannen, lokalavisredaktøren. Han ble 92 år. Foto: Trønder-Avisa
Redaktøren som visste hvor han kom fra
«Tirsdag ble han gravlagt fra Namsos kirke. Georg Bondø, pressemannen, venstremannen, lokalavisredaktøren. Han ble 92 år. Han var min første redaktør», skriver Nationens Kato Nykvist.
Tirsdag ble han gravlagt fra Namsos kirke. Georg Bondø, pressemannen, venstremannen, lokalavisredaktøren. Han ble 92 år.
Jeg kom inn i lokalene til Nordtrønderen og Namdalen (N&N) i Havnegata i Namsos som en forvirret unggutt i 1991, sendt dit av den tids Arbeidsformidlingen på arbeidsmarkedstiltak. Min eneste referanse var at jeg var ganske god til å skrive norskstiler på gymnaset.
Georg Bondø var en av to redaktører i N&N. Dette høres kanskje snålt ut for yngre mennesker, men N&N var et Senterparti- og Venstre-organ. De to redaktørene skrev ledere annenhver dag. Det hendte at avisen var uenig med seg selv fra den ene dagen til den andre.
Bondø var lokalavisredaktør av den gamle skolen. Han hadde sine raptuser der han ringte rundt. Samtalene ble tatt opp på lydbånd, med et volum som gjorde det uungåelig for den øvrige redaksjonen å ta del i arbeidsprosessen. Etter slike runder hamret han (bokstavelig talt) ned notiser med små og store nyheter, og hadde ofte tips til større saker som vi andre kunne jobbe med.
Jeg ble raskt en del av miljøet. Da tiltaksperioden var over etter et halvt år, stod Bondø klar med en kontrakt om fast ansettelse. Uerfaren eller ikke, jeg hadde vist at jeg dugde. Som min daværende kollega, Atle Sitter, skriver i sitt minneord: "Egentlig skulle alle unge journalister ha fått oppleve å jobbe under en redaktør av Georgs kaliber".
Konkurransen med Namdal Arbeiderblad, med tilhold på den andre sida av gata, var en daglig inspirasjonskilde. Intet gledet Bondø mer enn å være først med det siste.
Meningene var sterke. Venstre-redaktøren i Ap-bastionen Namsos la ikke noe mellom. En annen tidligere kollega, Håkon Arntsen, minnes følgende opptrinn: «Jeg var på kontoret til Georg da Guso (Ap-ordfører Gunnar Solum i Namsos) kom rasende for noe Georg hadde skrevet. Ordbruken på kontoret var som stiv kuling med kraftige regnbyger. Da Guso hadde «tømt» seg, sa Georg: «Bare vent til du leser avisa i morgen". Georg storskrattet og Guso ristet på hodet og smilte da han gikk».
Bondø levde et helt yrkesliv i N&N, fra 1953 til 1993. Selv kom han fra Ytternamdalen, nærmere bestemt Vikna. Da hutigruteskipet «Sanct Svithun» forliste på Nordøyan i 1962, satt Bondø tre dager i strekk på kontoret i Namsos, med sovepose og mat hjemmefra, og rapporterte om de dramatiske hendelsene. Med hans store kontaktnett, ikke minst blant fiskere og sjøfolk på Vikna, var han nyhetsledende disse dagene. 41 mennesker omkom i ulykken.
Mot tampen av sin redaktørkarriere sto han igjen i sentrum for dramatiske begivenheter. Han var ombord i Widerøe-flyet som styrtet utenfor Namsos i 1993, der seks mennesker mistet livet. N&N sendte en av journalistene til ulykkesstedet. Da han kom tilbake til redaksjonen var han fortvilt: «Vi må nok innse at vi har mistet vår sjefredaktør». Redaksjonssjefen, oppdratt i Bondøs ånd kvitterte raskt: «Nå tier du still. Sett deg ned og skriv!».
Da Bondøs navn dukket opp på listen over de 13 overlevende, jublet redaksjonen, men gjenopptok straks arbeidet.
Fra sykesenga tok Bondø rollen som de overlevendes talsmann. Han skjønte at media hadde en jobb å gjøre. Han fikk også ny inspirasjon til å fortsette sin livslange gjerning, å kjempe for det notorisk nedleggingstruede sykehuset i Namsos. Som han senere sa: "Jeg hadde ikke klart meg forbi Bangsundsvingene".
I 1994 ble N&N lagt ned, men Bondøs engasjement for lokalsamfunnet fortsatte, nå som kommunestyrerepresentant for Venstre i perioden 1995-2003. Han var pådriver for «Namdalsprosjektet», en veipakke for Namdalen, og fikk æren av å klippe snora for den nye Namsos-brua i 2005 sammen med samferdselsminister og partifelle Odd Einar Dørum.
Tidligere sjefredaktør Arve Løberg i Trønder-Avisa oppsummerer følgende om Bondøs liv: «Det er få journalister og redaktører i Norge som ved livets slutt kan si at de har utgjort en forskjell for det samfunn de har virket i. Georg Bondø har utgjort en forskjell».
Heldig er det lokalsamfunn har en slik redaktør, en vaktbikkje, en pådriver, en som utgjør en forskjell. De utfordrer makt, de skaper debatt, de styrker demokratiet.
Tilfeldighetene skulle ha det til at jeg traff Bondø i fjor høst, ved omsorgssenteret der han bodde de siste årene av sitt liv. Han kjente meg ikke igjen, men sa: «Jeg kommer fra Vikna, jeg har et småbruk der».
Det var helt typisk. Georg visste hvor han kom fra.
