JARLE AABO, tidligere journalist og nå PR-rådgiver.
JARLE AABO, tidligere journalist og nå PR-rådgiver. (Foto: Aabø & Co)

«Redaktører og journalister bør bøtelegges når de bryter god presseskikk»

KOMMENTAR: Pengene kan gå til et fond for evigvarende kurs i presseetikk, foreslår eks-journalist og PR-rådgiver Jarle Aabø.

  • JARLE AABØ, PR- og kriserådgiver i Aabø & co

Teksten er opprinnelig publisert på Jarle Aabøs egen blogg. 

Blir en journalist tatt i 56 kilometer i 30-sone, mister han førerkortet som alle oss andre.

Ødelegger han et menneskeliv på grunn av elementære brudd på presse-etikken, får han ikke engang en bot.

I 20 år var jeg journalist og de siste 15 årene har jeg som PR-rådgiver hjulpet folk som har pressen etter seg.

Med dette som bakteppe og tilegnet erfaring har jeg nå forstått at det er bare å gi opp mange av mine tidligere pressekolleger når det gjelder den ekstremt viktige og enkle presse-etikken som skal verne oss alle mot overtramp og maktmisbruk.

Med rett til å henge ut

La meg ta et eksempel. Et såre enkelt prinsipp som alle journalister plikter å følge er å ringe den de skal skrive om.

Dette er viktig for å høre alle sider av en sak, og ikke minst gi den omtalte muligheten til å forklare, opplyse og forsvare seg. 

Min personlige erfaring er at enkelte ganger fører en slik telefonsamtale til at hele saken blir skrotet og aldri publisert.

 

De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.

(Vær Varsom-plakaten 4.14).

Å ta en telefon er for de aller fleste en lite utfordrende oppgave, men for journalister ser det ut til at det å løfte røret tilhører fagområdet rakettforskning.

Fordi, prøv å gjett hvor mange ganger pressen har blitt dømt av sin egen domstol siden 1999 for å gi blaffen i å la den omtalte skurken komme til ordet?

454 ganger!

Et annet viktig prinsipp for det fjerde statsmakt er å sjekke at det de setter på trykk er sant.

Ja, det høres helt banalt ut at pressens kjøreregler må inneholde et krav om dette, men siden pressen til stadighet gir blaffen i kildesjekk skal vi utenfor pressens kretser være sjeleglade for at dette er tydeliggjort for journalistene.

Feil fakta kan nemlig rive en bedrift i fillebiter, ødelegge ekteskap og tvinge folk til å måtte flytte.

Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.

Vær Varsom-plakaten 3.2.

Egen planet


Slurv og dårlig håndverk i alle bransjer straffe hardt, men ikke i pressen.

Reaksjonen fra pressens domstol er på linje med at en politimann formaner en fyllekjører som har kollidert med et 17. mai tog ved å si med mild stemme:

- Dette må du ikke gjøre en gang til. 

Hvor mange ganger tror du journalistene har blitt tatt med buksa nede på grunn av faktafeil og elendig kildekritikk de siste 15 årene?

333 ganger

All historikk viser at pressen de neste 15 årene kommer til å forgripe seg på enkeltpersoner minst 800 ganger til ved å krenke kun to paragrafer i etikk-plakaten.

I tillegg bryter de alt for ofte hvert år de resterene 40 paragrafene.

Straff må til

I Norge bruker vi straff av flere grunner, men en viktig årsak er at straffen skal virke avskrekkende for andre.

Slike allmennpreventive begrunnelser finnes ikke i pressen.

Joda, det finnes riktignok en minimal reaksjon fra pressens domstol som redaktørene må ta hensyn til når de blir dømt.

Den handler om at domstolens kjennelse skal offentliggjøre i den aktuelle avis, gjerne på side 43.

Og skurken, den journalisten som har begått det straffbare, nyter gode dager med full anonymitet.

En slik reaksjon betyr null for journalisten og den fører ikke til at andre journalister skjerper seg. Heller det motsatte. Er det så nøye da?

50.000 kroner

Nå er det på tide at pressen gjør noe med sin selvdømmeordning som hindrer at folk utsettes for stor skade på grunn av slurv.

Jeg tror det må svi på pungen skal journalistene noen gang lære, slik det gjør for alle oss andre når vi bryter loven.

Et minimum kan være at journalisten bøtelegges av Pressens Faglige Utvalg ved å måtte betale 10 prosent av brutto lønn og redaktøren 50.000 kroner per brudd avisen begår.

Og hva skal pengene brukes til?

Jo, Norsk Presseforbund kan arrangerer evigvarende kurs for pressens medlemmer der programmet kan se slik ut:

  • Hva er en mobiltelefon?
  • Hvordan bruker du en mobiltelefon?
  • Hva er et fakta?
  • Når vet du at du besitter et faktum?
  • Hva er Vær Varsom-plakaten?
  • Hva står i Vær Varsom-plakaten?
  • Lunsj
  • Praktiske oppgaver
Til toppen