Frp vil ha størst mulig likebehandling mellom Resett og andre medier

Saken oppdateres

Stortinget skal i begynnelsen av mai vedta ny medieansvarslov.

I en pressemelding opplyser FrP om at de fremmer forslag om at alle redaktørstyrte journalistiske medier, inkludert de alternative mediene som for eksempel Resett, må likebehandles av staten og offentlige myndigheter.

– De alternative mediene har vokst frem de siste årene og er blitt en viktig del av det norske mediebildet og meningsmangfoldet. Dessverre opplever de ofte å bli behandlet som B-medier i forbindelse med det pressekonferanser og i andre sammenhenger hvor det presenteres informasjon av offentlig interesse. Det vil vi ha en slutt på, sier mediepolitisk talsperson i Frp, Himanshu Gulati, i en pressemelding. 

I forslaget fra FrP, som regjeringspartiene og dermed også et stortingsflertall har stilt seg bak, plikter det offentlige å i størst mulig grad likebehandle alle redaktørstyrte journalistiske medier.

– Den nye medieansvarsloven skiller kun mellom redaktørstyrte journalistiske medier, og ikke-redaktørstyre journalistiske medier. Vi må derfor få en slutt på at offentlige instanser behandler medier ulikt basert på hvilke medieforeninger de viser seg å være tatt opp i, sier Gulati i meldingen. 

Legger ikke bransjeforening-medlemskap til grunn

I innstillingen fra komiteen heter det: 

«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at lovforslaget skiller mellom redaktørstyrte journalistiske medier og andre medier. Disse medlemmer viser til at Norge de siste årene har fått en rekke nye redaktørstyrte journalistiske medier, ofte omtalt som alternative medier, som f.eks. Resett er et eksempel på». 

Frp peker på at de kjenner til at alternative medier har blitt forskjellsbehandlet når det gjelder tilgang til offentlig informasjon og pressekonferanser.

Et flertall i komiteen stiller seg bak følgende formulering: 

«Ettersom loven ikke skiller mellom ulike typer redaktørstyrte journalistiske medier, eller hvorvidt medieredaksjoner er medlem av bransjeforeninger, mener komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, at staten og offentlige organer plikter å i størst mulig grad likebehandle alle redaktørstyrte journalistiske medier», og videre: 

«Flertallet mener imidlertid at ikke alle redaktørstyrte journalistiske medier kan forvente tilgang til samtlige arenaer av offentlige interesser dersom plassbegrensninger eller andre praktiske hensyn setter begrensninger, og at en likebehandling ikke begrenser offentlige organers mulighet til å gå ut med informasjon av offentlig interesse i enkeltsituasjoner gjennom kontakt med et spesifikt valgt eller spesifikke valgte medier».

Redaktør i det alternative mediet Resett, Helge Lurås, har fått nei på sin søknad om medlemskap i Norsk Redaktørforening ved to anledninger. Et medlemskap i Norsk Redaktørforening gir blant annet tilgang til å bli vurdert og klaget inn til pressens egen selvdømmeordning, PFU.

FrP foreslår videre at eventuelle disputter om mediers tilgang til offentlige arenaer kan håndteres av Sivilombudsmannen, ettersom klager på nektelse av innsyn i dag håndteres av på denne måten, skriver Gulati i meldingen. 

– Misforståelse

Høyres mediepolitiske talsperson, Tage Pettersen, skriver i en epost til Medier24 at de ikke forstår hvor påstanden til Gulati kommer fra om at regjeringspartiene har stilt seg bak merknaden. 

– Dette må bero på en misforståelse da regjeringspartiene ikke er med i den delen av merknaden som omtaler de alternative mediene, sier Høyres mediepolitiske talsperson Tage Pettersen. 

Han får støtte fra Venstres Carl-Erik Grimstad. 

– Mangfold blant mediene er en viktig del av vårt demokrati. I ytringsfrihetens navn må vi også ha vide rammer for hva slags meninger som kommer til uttrykk. I denne sammenhengen dreier det seg imidlertid om hvilke medier som staten skal støtte opp under, finansielt og moralsk. Jeg kan ikke se at såkalte alternative medier beriker vår meningskultur, heller tvert imot. De ligger langt utenfor vanlige publisistisk standard og bidrar jevnlig til å undergrave en norsk presseetisk norm som strekker seg nesten hundre år tilbake i tid, sier Venstres mediepolitiske talsperson Carl-Erik Grimstad.

Medier24 skrev først at regjeringspartiene har stilt seg bak forslaget fra Frp. Det er ikke riktig og Medier24 har fjernet påstanden. 

– Klødde meg i hodet

– Jeg klødde meg litt i hodet da det kom, sier mediepolitisk talsperson Freddy Øvstegård (SV) når Medier24 tar kontakt.

Han sier selv at han forholder seg til den seriøse og redaktørstyrte pressen - og synes det i utgangspunktet er merkelig å skulle sitte på Stortinget å bestemme hvilke medier, nettsteder eller andre som skal få ulike tilganger, men:

– Dette fremstår som et litt merkelig fremstøt, der det er åpenbart at FrP har fått med seg regjeringspartiene på dette, så posisjonen skulle få flertall for medieansvarsloven.