Kulturminister Linda Hofstad Helleland og regjeringen mener disse artiklene fortjener nullmoms. Mens fagmedier og grundig dybdejournalistikk ikke skal få det.
Kulturminister Linda Hofstad Helleland og regjeringen mener disse artiklene fortjener nullmoms. Mens fagmedier og grundig dybdejournalistikk ikke skal få det. (Foto: Scanpix / faksimile fra VG)

Kommentar:

Regjeringen gir nullmoms for sex og samliv - men ikke kvalitet og dybde. Hvor lenge skal Helleland stå i veien for innovasjon i fagpressen?

Nesten samme tittel brukte jeg for to år siden. Dessverre kan jeg bruke den i år også. Jeg håper det blir siste gang.

«GLEDEN OVER NULLMOMS ble kortvarig for deler av mediebransjen.

Etter at regjeringen la fram statsbudsjettet for noen uker siden, ble det klart at fagpresse og nisjemedier ikke får nullmoms på salg av digitalt innhold.»

 

 
 

SLIK INNLEDET jeg en kommentar 28. oktober 2015. Omtrent slik kan jeg dessverre innlede en kommentar over to år senere.

For siden den gang har i praksis lite skjedd i kampen for likebehandling av digital journalistikk som konkurrerer på samme arena.

Enda verre: Det har i praksis gått ett skritt fram og to tilbake.

Det var varslet og ventet under revidert budsjett tidligere i år. Så bestemte regjeringen seg - til stor skuffelse fra bransjen - for å vente på behandlingen av Mediemangfolds­utvalgets rapport.

Den kommer visst en gang til våren.

 

Fra debatt på Fagpressedagen onsdag.
Fra debatt på Fagpressedagen onsdag. Foto: Gard L. Michalsen

I SKRIVENDE STUND er det debatt om temaet på Fagpressedagen 2017.

Der skal Ap og Høyres ferske mediepolitikere Masud Gharahkhani og Tage Pettersen diskutere saken med redaktørene Britt Sofie Hestvik (Kommunal Rapport) og Jan Moberg (Teknisk Ukeblad), samt Fagpressens nestleder Berit Nyman.

I samme stund forhandles det fortsatt om statsbudsjettet for 2018. Denne saken er neppe høyest på dagsorden.

I beste fall kan vi vente oss en formulering omtrent som vi fikk i fjor, om at dette vil bli vurdert i løpet av året. Noe som blant annet Venstre har gått inn for.

 

HVA ER PROBLEMET med dette?

Kort fortalt er det slik at nullmomsen som mediene fikk i 2016 bare gjaldt tjenester som «hovedsakelig inneholder nyheter og aktualitetsstoff og at dette er hentet fra et bredt spekter av samfunnsområder».

Og nullmomsen har vært kjempeviktig for både rikspressen og særlig lokalavisene, som har lyktes meget godt på brukerbetaling siden 2016. Uten å sende 25 prosent av inntektene til Staten.

Men for fagpresse, nisjemedier og den tradisjonelle ukepressen - som digitalt konkurrerer på samme arena som de tradisjonelle «avisene» - har ikke nullmoms.

For fagmediene er det ekstra paradoksalt, ettersom de fleste av disse medlemsbladene har nullmoms på papir.

Med en slik forskjellsbehandling står regjeringen i veien for innovasjon og digital brukerbetaling.

 

DET KAN VI BRUKE mange ord på, men det beste er kanskje konkurransevridning. Det digitale medielandskapet har visket ut mange av de gamle skillene. Avisene blir likere ukeblad, ukeblad blir likere avisen.

Og mens begge fortsatt jakter kjendisnyheter og lettbeint journalistikk, går nisjemedier og fagpresse i stor grad motsatt retning: Her er journalistikken grundig, faglig og vesentlig.

Enda mer paradoksalt blir det når man - som jeg gjorde for to år siden - ser på hva det er mediene i dag faktisk tar betalt for og får nullmoms for.

Besøker man VG.no akkurat nå er dette blant sakene som ligger «bak muren» for betaltjenesten VG+:

Vi fant dessverre ingen saker om Eurobonus på fronten denne gang, men noen mer vesentlige og internasjonale nyheter får VG også momsfri betaling for:

 

HVA ER DET regjeringen mener ikke fortjener nullmoms?

Hvis vi besøker Kommunal Rapport, er det - som for mange av fagmediene motsatt: Her ligger den viktigste journalistikken bak mur.

Som for eksempel saker  om kommunereform, helse, lokaldemokrati, med mer:

Den andre debattanten i onsdagens panel er Teknisk Ukeblad, hvor ganske få av sakene ligger bak mur. Men også her er det den grundigste og nyttigste journalistikken som ligger «bak muren»:

Alle gode eksempler på følgende: Journalistikk med faglig dybde. Som i gamle dager var gjemt bort medlemsblader. På papir får de momsfritak. På nett kan de nå ut til et bredere publikum. 

Men hvis nisjemediene prøver å ta betalt for dette, skal staten ha 25 prosent. 

I motsetning til VGs pluss-saker om sex, samliv, superkjendiser og sånt. 

 

DETTE ER SELVSAGT satt på spissen, og selvfølgelig leverer nyhetsmediene mye viktig journalistikk.

Men vår lille sammenligning viser likefullt paradokset i det som regjering og storting de siste årene har forsvart som en riktig avgrensing for nullmoms på digital journalistikk.

Og som kulturminister Linda Hofstad Helleland i høst fortsatt forsvarte, overfor Journalisten.

Når neste års statsbudsjett til slutt behandles i Stortinget, er det forhåpentligvis med en eller annen formulering om å utvide momsfritaket.

Denne gang må det bli mer enn ord.

 

  • For ordens skyld: Medier24 er medlem i bransjeorganisasjonen Fagpressen. Teknisk Ukeblad Media AS eier også 15 prosent av Medier24 AS.
Til toppen