Ina Lindahl Nyrud, medierettsadvokat i Norsk Journalistlag.
Ina Lindahl Nyrud, medierettsadvokat i Norsk Journalistlag. (Foto: Anette Selmer Andresen, NJ)

Regjeringen vil skjerpe kravet om kunngjøring av politiske møter - og inkludere kommunale foretak

Gode nyheter for lokaljournalister. NJ støtter endringene i fersk høringsuttalelse.

Regjeringen sendte før sommeren ut et høringsnotat om justeringer av Kommuneloven, som - i motsetning til flere endringer det seneste året - vil føre til mer åpenhet og offentlighet om kommunale møter.

For blant en rekke andre endringer, finner vi også to viktige endringer for lokalpolitiske journalister.

I høringsnotatet fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet kan vi lese at regjeringen nå vil skjerpe kravet til å kunngjøre møter på hensiktsmessig måte.

Den ene endringen innebærer at kravet også skal gjelde for møter det antas vil bli helt eller delvis lukket.

Det andre forslaget går ut på at regelen også skal gjelde for møter i kommunale foretak - som havnestyret, renovasjonsselskap eller lignende.

Norsk Journalistlag støtter forslagene, og kommer i en høringsuttalelse med flere kommentarer og påpekninger til endringene.

Les høringsuttalelsen her:

  1. Innledning

Norsk Journalistlag (NJ) er organisasjonen for redaksjonelle medarbeidere, herunder ledere og frilansere som har journalistikk som yrke. Medlemmer i NJ arbeider på grunnlag av retten til fri informasjon og hensynet til faglig integritet i samsvar med presseetikken. Journalistlaget skal ivareta medlemmenes journalistfaglige interesser og blant annet verne om ytringsfriheten og den redaksjonelle uavhengighet.

NJ viser til Kulturdepartementets høringsnotat om endring av inndelingslova i samband med kommunereformen og einskilde endringar i kommunelova. Vi ønsker kun å avgi høringssvar i tilknytning til punkt 8 om plikt til å kunngjere møte (kommunelova).

Departementet foreslår her to konkrete lovendringer: Det første forslaget er at plikten til å kunngjøre møter på hensiktsmessig måte, også skal gjelde for møter som det antas vil bli helt eller delvis lukket. Det andre er at plikten til å kunngjøre møter med saksliste, også skal gjelde for kommunale foretak. Norsk Journalistlag støtter forslagene, og vil kommentere dem enkelt-vis.

  1. Plikt til å kunngjøre møter som trolig blir holdt for lukkede dører

Det er i dag sikker rett at plikten til å kunngjøre møter på hensiktsmessig måte i henhold til kommuneloven § 32 nr. 3 andre punktum, også gjelder i situasjoner der møter vil kunne bli helt eller delvis lukket. I og med at lukking av møter først vil finne sted ved vedtak etter at møtet er satt, vil regelen om kunngjøring naturligvis måtte gjelde også der man regner med at møtet helt eller delvis vil bli lukket.

Departementet viser til to klagesaker for Sivilombudsmannen, der medier har fått medhold i sin forståelse av bestemmelsen. I tillegg kan NJ vise til klagesak 2011/79, der Varden fikk full støtte av Ombudsmannen om samme lovtolkningsspørsmål. Siden journalister i praksis møter så stor motstand i korrekt praktisering av denne bestemmelsen, støtter Norsk Journalistlag at denne selvfølgelige bestemmelsen fremkommer uttrykkelig av lovens ordlyd.

I kravet om at møtet skal kunngjøres på en «hensiktsmessig måte», ligger et ganske strengt resultatmessig krav. Oddvar Overå og Jan Fridthjof Bernt forklarer plikten på følgende måte i sin kommentarutgave til kommuneloven (Kommuneforlaget 2014, s. 320): «alle interesserte borgere (skal) uten særlige anstrengelser (…) få kunnskap om når og hvor møte skal holdes, og om dagsorden.» NJ mener denne plikten bør presiserer i forarbeidene til den nye lovbestemmelsen.

  1. Plikt til å kunngjøre møter i kommunale foretak

Plikt til å kunngjøre møter med sakliste etter kommuneloven § 32 nr. 3 andre punktum, er en like stor selvfølge for kommunale foretak. Da lov av 8. februar 2013 nr. 7 stadfestet at møtene i styret i kommunale foretak må følge de alminnelige møtereglene som gjelder for andre folke-valgte organer, var lovgivers tanke at et levende demokrati forutsetter at velgerne er informert om og engasjerer seg i foretakenes anliggender. Så lenge alle deler av kommunen eller fylkeskommunen i prinsippet kan organiseres som foretak, og de dermed forvalter store offentlige midler, må borgere etter NJs oppfatning ha mulighet til å holde seg informert om driften av disse foretakene gjennom åpne møter. Skal denne tankegangen har noen realitet, må naturligvis styremøtene i de kommunale foretakene gjøres kjent på en hensiktsmessig måte.

Det pussige i lovgivningsprosessen er jo at glippen med å henvise fra kommuneloven § 29 nr. 4 til § 32 nr. 3, slik at plikten til å kunngjøre møter i kommunale foretak stadfestes, ble påpekt av Norsk Journalistlag og de andre presseorganisasjonene allerede i komitéhøringen 8. november 2012. Vi undrer oss over at det har tatt nesten tre år før dette rettes opp. Særlig med tanke på at en annen språklig glipp i samme bestemmelse, måtte endres ved lov av 11. mai 2007 nr. 16.

Med vennlig hilsen
for Norsk Journalistlag

Thomas Spence
leder

Ina Lindahl Nyrud
advokat

Til toppen