Retorikken har et omdømmeproblem.  Når vi debatterer, sidestiller vi retorikk med slimete argumentasjon fra meningsmotstandere.
Retorikken har et omdømmeproblem. Når vi debatterer, sidestiller vi retorikk med slimete argumentasjon fra meningsmotstandere. (Foto: Pixabay / Creative Commons - illustrasjonsfoto)

SØNDAGSPOSTEN

Retorikk? Noe ekkelt jule­nissen og menings­motstandere driver med for å manipulere oss

(KOMMENTAR): «Retorikken har et omdømmeproblem. Når vi debatterer, sidestiller vi retorikk med slimete argumentasjon fra meningsmotstandere», skriver Bård Borch Michalsen.

En norsk pedagog etterlyste nylig bedre retorikk fra julenissen, og i alle fall retorikken selv må være fornøyd med en slik uttalelse;

det pedagogen indirekte sier, er at retorikk kan virke både for det gode og det dårlige.

Bård Borch Michalsen:

Spaltisten begynte å arbeide som journalist midt på 1970-tallet, Han har arbeidet i dags-, fag- og ukepresse, nærradio, lokal-TV og nyhetsbyrå, er utdannet cand.polit/medieviter og er i dag førstelektor i organisasjon og ledelse ved Handelshøgskolen UiTDet arktiske universitet, Campus Harstad.

Michalsen har gitt ut en rekke bøker, blant dem Komma (2014) og i 2017 kom Skriv bedre ut på Spartacus forlag.

Jeg har undersøkt hvordan ordet retorikk er brukt 50 ganger i norske medier i perioden fra 14. til 18. desember. Artiklene er hentet fra tekstbasen til Retriever.

  • Ingen av gangene retorikk brukes, er ordet benyttet slik at det gir positive assosiasjoner, for eksempel ved at noen får skryt for sin retorikk.
  • I 22 tilfeller er ordet brukt nøytralt, nærmest synonymt med «argumentasjon» eller «måte å kommunisere på».
  • I 28 tilfeller knyttes retorikk til noe negativt. Retorikken er stygg, tom, kynisk, svinsk, upresis, hatefull, ufin, slagordpreget, utviklingsfiendtlig, håpløs og konspiratorisk.

Det er ikke profesjonelle skribenter, men de som skriver leserinnlegg, kronikker og andre meningsytringer, som bruker merkelappen retorikk som en negativ karakteristikk. Retorikk er i norsk debatt noe meningsmotstandere uten reelle argumenter griper til, en mindreverdig argumentasjonsform.

- De fortjener fakta og en opplyst debatt. Ikke bare retorikk og myter, skriver Heming Olaussen i SVs EU-/EØS-utvalg i Klassekampen.

Det er sagt at bankene har hatt et omdømmeproblem siden Jesus kastet pantelånerne ut av tempelet. Retorikkens frynsete rykte er enda eldre.

Platon (427 f.Kr.-347 f.Kr.) harselerer i dialogen Gorgias med retorikken; han mener den ikke er annet enn manipulasjon, utøvd av overbetalte parasitter. Den britiske filosofen John Locke (1632-1704) sa seg enig da han beskrev retorikk som den perfekte bløff, og også i dag kleber det noe uverdig og lurete ved begrepet når det brukes i den offentlige debatten. 

Men trenger det være sånn?

Filosofen Friedrich Nietzsche (1844-1900) argumenterer for at retorikk strengt tatt ikke er annet enn språkets essens: Når vi kommuniserer, opptrer vi alltid retorisk når vi velger argumenter, organiserer budskapet og anvender språkets virkemidler. I boken «The History and Theory of Rhetoric» definerer professor James A. Herrick retorikk som en form for effektiv kommunikasjon med en klar hensikt. Forfatteren mener retorikken har flere kjennetegn:

  • Retorikk er planlagt: Hvilken type argumenter vil støtte budskapet? Hvordan skal jeg strukturere innholdet? Hvilke språklige virkemidler kan jeg ta i bruk?
  • Retorikk tilpasser budskapet til publikum.
  • Retorikk har et formål. Den opptrer i en gitt situasjon og inviterer til en eller annen form for respons.
  • Selv om retorikkens mål kan være å skape klarhet, gjensidig forståelse, avklaring eller skjønnhet, har det å overbevise et publikum alltid vært en viktig oppgave for retorikken.

Profesjonelle pressefolk står bak nesten halvparten av de 50 medietekstene jeg leste der ordet retorikk er brukt, og nær konsekvent forstår pressens folk begrepet nettopp som noe nøytralt, etter kjennetegnene professor Herrick lister opp.

Slik kan retorikk betraktes som en grunnleggende disiplin som tilbyr all annen kommunikasjon struktur og virkemidler:

BOK:

James A. Herrick: The History and Theory of Rhetoric Routledge, 2018

Hvordan skal vi organisere og anvende språket effektivt?

Men i den offentlige debatten vil vi nok i nye 2500 år ty til ordet retorikk når vi vil diskreditere våre meningsmotstandere.

Og heller ikke det vil være noe annet enn et retorisk grep fra vår side.

 

Siste nytt rett til din innboks? Meld deg på vårt nyhetsbrev!

* indicates required
 

 

Til toppen