Journalist Kjerstin Rabås og fotograf Richard Sagen i Adresseavisen fikk priser på Hellkonferansen forrige helg.
Journalist Kjerstin Rabås og fotograf Richard Sagen i Adresseavisen fikk priser på Hellkonferansen forrige helg. (Foto: Erik Waatland)

Søndagsposten:

Ryktene om journalistikkens forfall er ikke bare betydelig overdrevet, for ryktet holder ikke; det er falske nyheter

Journalister i små og store redaksjoner kombinerer hver dag, året rundt kløkt, pågangsmot, fantasi og fortellerglede for å gi norske lokalsamfunn den journalistikken de fortjener.

Bård Borch Michalsen:

Spaltisten begynte å arbeide som journalist midt på 1970-tallet, Han har arbeidet i dags-, fag- og ukepresse, nærradio, lokal-TV og nyhetsbyrå, er utdannet cand.polit/medieviter og er i dag førstelektor i organisasjon og ledelse ved Handelshøgskolen UiTDet arktiske universitet, Campus Harstad.

Michalsen har gitt ut en rekke bøker, blant dem Komma (2014) og i 2017 kom Skriv bedre ut på Spartacus forlag.

I alle fall er det slik i Trøndelag og Nord-Norge, og jeg tror ikke det står stort dårligere til sør for Dovre.

Som jurymedlem for Den trønderske journalistprisen har jeg i to år gledet meg over det beste av midtnorsk journalistikk, og i fjor høst konstaterte jeg som juryleder hos Svarte Natta at nordnorske journalister ikke står tilbake for noen.

 

Til konferansen i Tromsø mottok juryen 38 bidrag til hovedprisen. Vi delte ut én pris og fire diplomer, og det betød at det var svært mange verdige kandidater som måtte gå hjem tomhendt.

Bård Borch Michalsen (t.h.) under Svarte Natta-konferansen 2017. Foto: Erik Waatland

Bidragene var så å si uten unntak solide i kildearbeid og metodikk, og også når det kommer til idéarbeid, analyse og formidling, kunne juryen slå fast at det var lagt fram meget gode arbeider.

Samme vurdering gjorde jeg da jeg gjennomgikk bidragene som var sendt inn til Hellkonferansen i vinter, og også her var det to utviklingstrekk som gledet meg spesielt:

For det første er jeg imponert over hvor dyktig mange er blitt til å bruke digitale verktøy når de skal jobbe frem gode saker. Det handler om klassiske dataverktøy (som regneark), men også oppfinnsomt og nitid kildearbeid på internett.

For det andre blir jeg overrasket over hvordan mange bruker digitale teknikker for å fortelle sine historier, og hvordan redaksjonene inkludere leserne gjennom en utnyttelse av kraften i sosiale medier.

Sluttresultatet blir forbløffende, og vinnerbidragene bør løftes frem som eksempler ved journalistutdannelsene.

Noen få eksempler: 

 

Foto: Erik Waatland

I Tromsø vant en liten redaksjon i Bodø Nu den store Svarte Natta-prisen for et spektakulært stykke arbeid som kaster lys over tvilsom forretningspraksis i den såkalte Kokoon-avsløringen.

I bunnen for det som ble presentert for leserne, ligger langvarig systematisk arbeid med et vell av skriftlige og muntlige kilder, tidkrevende analyser og etiske overveielser.

Stoffet formidles med ord, bilder og layout i en mesterlig dramaturgi som trekker leserne med seg fra begynnelse til slutt.

(Vinnere: Mariell Tverrå Løkås, Rune Nilsen, Markus André Jensen, Geir Are Jensen og Preben Hunstad.) 

 

Foto: Erik Waatland

NRK Sápmi vant diplom under Svarte Natta for en serie reportasjer som avslørte norske finansinstitusjoners delaktighet i et kontroversielt oljerørprosjekt i Canada og USA: The Black Snake.

(Deltakere i teamet: Mariela Idivuoma, Carl-Gøran Larsson, Tor Emil Schanche, Ewa-Mari Hedman, Anna Sunna, Adam Alexander Johansson og Jan Rune Måsø.)

 

Hilde Mangset Lorentzen hos NRK Nordland vant diplom for viktig og sjarmerende journalistikk om fraflytting. Journalisten begynte med nøysom bearbeidelse og granskning av store mengder statistikk, fortsetter med å finne personene bak tallene før hun presenterer saken og menneskene på en fremragende måte.

Her finner vi det lille i det store, og det store i det lille.

  • Les en av artiklene om «Han som ble igjen» på NRK.no

 

Vinnerne av Hellkonferansen ble omtalt nylig, så bare to eksempler herfra:

Hovedprisen gikk til journalister i Adresseavisen for serien «Datakonvertittene». Det journalistene gjorde, var å kombinere undersøkende journalistikk og faglig innsikt med featurejournalistikkens presentasjonsformer.

Gjennom fire deler fortelles en historie som gir innsikt i bakgrunnen for at en etnisk norsk nordtrønder, samt to unge menn fra tilsvarende bygdesamfunn i Latvia og Finland, slutter seg til terrororganisasjonen IS.

Prosjektet er særpreget ved en genuin journalistisk nysgjerrighet, utholdenhet, grundig og omfattende researcharbeid fra ulike kilder, nasjonalt som internasjonalt, samt evne til å presentere kompliserte temaer på en leservennlig måte.

(Bidragsytere: Jonas Alsaker Vika, Kjerstin Rabås, Richard Sagen, Jonas Nilsson og Espen Bakken.)

 

Det går an også i små redaksjoner! Hitra-Frøya vant lokalavisprisen på Hell for serien «Internasjonalt øysamfunn». Juryen påpekte at journalistikk er på sist beste når konkrete eksempler illustrerer en strukturell utvikling.

Hitra-Frøya sin redaksjon vant prisen for beste lokalavisjournalistikk.
Hitra-Frøya sin redaksjon vant prisen for beste lokalavisjournalistikk. Foto: Erik Waatland

De siste årene har øysamfunnene Hitra og Frøya fått stor innførsel av arbeidskraft, 20 prosent av de som bor der nå, er innvandrere.

Reportasjeserien i Hitra-Frøya viser hvordan det preger samfunnet gjennom annerledes mattilbud, religiøse samlinger, hverdagen i barnehagen, kummerlige boforhold og ikke minst: At litauere er grovt overrepresentert som fyllekjørere.

Her viser journalistikken hvordan endrede samfunnsstrukturer påvirker hverdagslivet i bygde-Norge på godt og vondt. Slik skal det gjøres!

(Bidragsytere: Cecilia Brurok, Trond Hammervik, Lars Otto Eide, Bjørn L. Rønningen og Nina Sandvik)

 

På sitt beste løser altså norske redaksjoner samfunnsoppdraget på en fremragende måte. Men er det unntakene eller regelen?

Det er det ikke lett å svare på det, men uansett tror jeg det går an å minne om et utsagn som skal stamme fra Tromsø ILs trenerlegende Tommy Svensson, og som tidligere konsernsjef Rolf A. Erstad pleide minne redaktørene i Harstad Tidende-gruppen om:

- Sørg for å høyne det laveste nivået!

  

Til toppen