Generalsekretær Elin Floberhagen i Norsk Presseforbund - her fra et PFU-møte i 2017.
Generalsekretær Elin Floberhagen i Norsk Presseforbund - her fra et PFU-møte i 2017. (Bilde: Erik Waatland)

Saltenposten ble felt i PFU - men vinklet saken på at de «ikke brøt god presseskikk». Og la uttalelsen bak betalingsmur

- Det er nok smart å gjøre det mer tydelig, sier generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund.

I går ble det klart at Saltenposten ble felt av PFU for manglende samtidig imøtegåelse etter en påstand om at kommunelege Jaran Gjestland skal ha fått 500.000 kroner som en annen svensk lege skulle fått. 

PFU understreker at avisen har gjort en solid jobb over tid, og utvalget aksepterer at avisen har brukt anonyme kilder. Men legen Gjestland skulle ha fått samtidig imøtegåelse, heter det i uttalelsen.

Her har Saltenposten opptrådt kritikkverdig, som er litt mildere enn brudd på god presseskikk. Det er likefullt en fellelse.

Men da avisen skulle presentere selve uttalelsen, vinklet de det som om de ikke ble felt. De presenterte saken med overskriften:

«Saltenposten brøt ikke god presseskikk i legesaken».

 

- Smart å gjøre det tydeligere

Generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund tror det hele bygger på en misforståelse.

 - I seg selv er det rett at PFU ikke konkluderte med brudd på god presseskikk, men det er bedre med en tydeliggjøring av at de fikk kritikk. Det er nok smart å gjøre det mer tydelig, sier hun.

 - Hva tenker du om at de legger det bak betalingsmur?

 - Prinsippet er at man skal publisere fellelsen slik at det er størst sannsynlighet for at de som lest de opprinnelige artiklene, skal få med seg fellelsen. Jeg synes det er naturlig at uttalelser som konkluderer med brudd eller kritikk er på god synlig plass.

Norsk Presseforbund opplyser at de har vært i kontakt med Saltenposten som sier at de ønsker å se på endringer rundt publiseringen.

 

Har endret tittelen

Ansvarlig redaktør Frank Øvrewall i Saltenposten sier til Medier24 at de har nå endret tittelen - og sørget for at den ikke lenger er bak betalingsmur.

- Det var litt divergens, så nå har vi endret tittelen, for det var ikke tydelig nok at vi ble felt i PFU. Jeg ser ikke noen grunn til å beholde den overskriften, sier Øvrewall.

De kommer nå med en fyldigere sak i papiret der tittelen blir «Kritikk i PFU».

- Hvorfor la dere PFU-kjennelsen bak betalingsmur?

- Kritikken skal være åpen, så vi legger den ut på synlig plass nå, avslutter redaktøren.

Onsdag ettermiddag har avisen nå åpnet saken, og bruker tittelen «Både ros og ris til Saltenposten»

 

 

Slik lyder forøvrig PFUs uttalelse om Saltenposten: 

 

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder flere artikler i Saltenposten om forholdene ved helsetjenesten i Sørfold kommune. To ansatte ved legekontoret i kommunen hadde kommet med sterk kritikk (varsler) mot lederen av legekontoret. Lederen var også kommunelege, fastlege og helsesjef i kommunen, og hadde eget firma.

Klager er en av de ansatte ved legekontoret. Hun klager på vegne av seg selv og med samtykke fra nåværende og tidligere ansatte, samt den omtalte legen. Klager mener artiklene bryter med god presseskikk på grunn av et ensidig negativt fokus, som skaper et inntrykk av ulovlige og skadelige tilstander. Klager mener det handler om kampanjejournalistikk. Det reageres på kildebruken, og at det ikke er gitt tilstrekkelig mulighet for samtidig imøtegåelse og tilsvar. Klager mener også håndteringen av et leserinnlegg og journalistens meninger på kommentarplass er brudd på god presseskikk. Det vises til brudd på en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP).

Saltenposten avviser presseetiske overtramp. Avisen viser til en løpende dekning, og at den kritiske journalistikken har avdekket kritikkverdige forhold, samt satt i gang en bred offentlig debatt. Journalistikken har også fått konsekvenser, blant annet har kommunens administrative og politiske ledelse tatt selvkritikk når det gjelder behandlingen av varslerne og styringen av helsesektoren. Avisen mener omtalen har vært korrekt, og opplyser at partene ikke har tatt kontakt om feil og mangler, eller ønsker om tilsvar. Slik avisen ser det, har den gitt samtidig imøtegåelse der det har vært påkrevd. Alle har hatt full anledning til å delta i debatten.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at alle klagepunkter og artikler er vurdert, men utvalget konsentrerer seg om det utvalget mener er mest relevant for den presseetiske vurderingen av de påklagede artiklene.

Saltenposten var i sin fulle rett til å sette et kritisk søkelys på helsetjenesten i Sørfold og hvordan denne var organisert og ledet. Dette er pressens oppgave og i tråd med VVP punkt 1.4. Ledere, som den omtalte legen, må i slike situasjoner akseptere å bli utsatt for kritiske spørsmål.

Når det gjelder bruken av anonyme kilder, mener utvalget at denne kan forsvares, og ikke bryter med punkt 3.2 i VVP. Slik utvalget ser det, hadde omtalen av varselet aktuell og allmenn interesse. PFU legger vekt på at den angrepne var klar over hvem varslerne var, og hadde dermed en bedre mulighet til å forsvare seg mot påstandene.

Utvalget mener avisen tok nødvendige forbehold. Selv om utvalget er enig med klager i at avisen var noe upresis i sin omtale av en tidligere rapport, så kan ikke utvalget se at det er publisert innhold med slike feil og mangler, at det skulle tilsi et presseetisk brudd på punkt 3.2 i VVP.

Når det gjelder de oppfølgende artiklene, kan utvalget forstå at den omtalte legen opplevde disse tøffe. Utvalget mener det kritiske søkelyset var nødvendig og må aksepteres, men minner om at stadig nye oppslag og vinklinger, krever en skjerpet redaksjonell bevissthet på hvorvidt omtalen kan sies å få slagside. Utvalget minner her om VVP punkt 4.1, om å legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

Utvalget vil også minne om at journalister som driver en sak fremover gjennom kritisk granskning, og samtidig skriver meningsartikler, må være spesielt oppmerksomme på at ikke egne meninger blandes inn i nyhetsjournalistikken. Saltenposten kunne gjort et bedre arbeid med å skille mellom fakta og kommentar i nyhetsartiklene, jf. VVP punkt 4.2.

Utvalget merker seg at en stor del av kritikken også rettes mot flere, spesielt kommunens administrative ledelse. Det slippes til motstemmer. Utvalget har ingen grunn til å tro at Saltenposten ikke ville publisert tilsvar fra berørte parter, om de hadde bedt om det. At de berørte mener de ikke kan uttale seg på grunn av eventuelle dobbeltroller og/eller kommunens pressestrategi, mener utvalget er underordnet hensynet til pressens informasjonsoppgave.

Selv om det er stor takhøyde i meningssjangerne, så kan den samtidige imøtegåelsesretten, VVP punkt 4.14, også utløses i kommentar- og lederartikler. I to kommentarartikler var kritikken skarp, men sett i lys av den løpende dekningen mener utvalget at de faktiske beskyldingene ikke var sterke nok, og viser i stedet til tilsvarsretten, jf. punkt 4.15 i VVP.

I den siste påklagede nyhetsartikkelen konstaterer avisen at Sørfold kommune egentlig tar regninga for kommunelegen på 500.000 kroner, fordi kommunelegen har fått penger som en annen lege egentlig skulle hatt. Dette er etter utvalgets oppfatning et utsagn som skulle vært forelagt kommunelegen, jf. VVP punkt 4.14. Utvalget har gjentatte ganger uttalt at imøtegåelsesretten utløses selv om man mener å ha dekning for de faktiske forhold.

På dette punkt, punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten, har Saltenposten opptrådt kritikkverdig.

Oslo, 23. januar 2018

Alf Bjarne Johnsen,
Anne Weider Aasen, Liv Ekeberg, Stein Bjøntegård,
Eva Sannum, Sylo Taraku, Nina Fjeldheim

Til toppen