Nyhetsredaktør Sarah Sørheim i NTB
Nyhetsredaktør Sarah Sørheim i NTB (Terje Bendiksby / NTB scanpix)

#MinMetode

Sarah Sørheim synes tøffe og konfronterende journalister er mest oppskrytt

Nyhetsredaktør Sarah Sørheim i NTB forteller om sine journalistiske metoder i Medier24s spalte #MinMetode.

I spalten #MinMetode ønsker Medier24 å få journalister til å fortelle om sine metoder og tanker om hvordan journalistikk best utføres.

Denne gang er det nyhetsredaktør Sarah Sørheim i NTB som svarer på Medier24s ti spørsmål om alt fra undervurderte kvaliteter, kilderelasjoner og sitatsjekking.

– Hva er din viktigste egenskap for å sette dagsorden?

– Tja. Kanskje evnen til å forstå at en sak kommer til å bli stor før den blir det. Samt et godt kildenettverk. Det er uvurderlig i jakten på dagsordensettende nyhetssaker. Og det endrer seg ikke med hverken tidens gang eller ny teknologi. 
 
– Hvilke kvaliteter er de mest undervurderte som journalist? 

– Empati. Evnen til å lytte er ofte langt viktigere enn evnen til å stille konfronterende spørsmål. 

– Hvilke kvaliteter er de mest oppskrytte som journalist?

– Å være tøff og konfronterende i intervjusituasjonen. Det kan selvsagt får deg til å fremstå som en uavhengig og kritisk journalist der og da, men det er jo ikke poenget. Hvis målet er å få kilden til å snakke, er åpne og genuine spørsmål alltid på foretrekke.

– Hva foretrekker du å jobbe med: Breaking news eller lengre reportasjer? Hvorfor?

– Breaking! Det sier kanskje seg selv når jeg jobber i NTB. Men for meg har det alltid vært sånn, jeg kan vel egentlig ikke komme på noe jeg synes er morsommere og mer tilfredsstillende enn å være først med en blank nyhet. Og da spesielt på løpende fellessaker der alle jakter neste skritt. Feature- journalistikken har jeg derimot aldri vært så sterkt på. Jeg sliter med å være tålmodig nok til det.   

– Hva er din mest utradisjonelle måte å finne gode saker på?

– Så veldig utradisjonelt er det kanskje ikke, men min mest brukte metode er jo å snakke med folk. Og erfaringen så langt er at folk med gode saker og historier kan dukke opp på de rareste steder. På lekeplassen, i dokø på en bensinstasjon, på trikken. Det gjelder å holde ører og øyne åpne. 

– Hva er dine beste triks for å bygge et bredt og relevant kildenettverk?

– Å vise nysgjerrighet, interesse og åpenhet i møte med alle typer folk. Og ikke minst:  Å være redelig.  

– Hvordan håndterer du motstand fra kilder som føler seg urettferdig behandlet?

– Det avhenger av kilden og situasjonen. Jeg starter uansett med å undersøke om vi har gjort en feil, og forsøker å være åpen for at vi faktisk kan ha gjort det. Ikke gå i selvforsvar med en gang. Men dialogen med kilden blir annerledes om det er en medievant person eller et PR-byrå i den andre enden, eller om det er snakk om en kilde som ikke har erfaring med å bli intervjuet. I det siste tilfellet er det viktig å vise en ekstra varsomhet og ikke ta for gitt at kilden forstår konsekvensen av egne uttalelser, for eksempel.   

– Hvilken sak er den mest krevende du har laget så langt?

– Det var nok da vi i Aftenposten kultur publiserte manifestet #stilleforopptak, som for alvor tok #metoo ut i norsk offentlighet. I den forbindelse laget vi det jeg mener er svært viktig journalistikk. Men det var og er et krevende etisk landskap, som stiller høye krav til etterrettelighet og kildekritikk. Her mener jeg både vi og andre norske redaksjoner kom ganske godt ut av det. Dessverre er det i ettertid de få feilskjærene som får mest oppmerksomhet, og som er i ferd med å gi journalistikken i etterkant av #metoo et ufortjent dårlig rykte.  

– Hva er de største misoppfatningene folk har til journalister?

– At det er skummelt å snakke med oss. For det tror jeg dessverre mange synes. Men selv om jeg kan skjønne at det kan virke utrygt å figurere i mediene, er min erfaring aller fleste pressefolk er redelige og behandler kildene sine skikkelig. Det skal være trygt å snakke med en journalist, og du kan stole på dem når de sier at informasjonen du gir dem ikke vil misbrukes. 

– I USA innførte New York Times forbud mot sitatsjekk i 2012. Mener du norske medier bør gjøre det samme? Hvorfor eller hvorfor ikke?

– Nei, det mener jeg ikke. Brukt på riktig måte er sitatsjekk en fint redskap, som bidrar til å heve presisjonsnivå og kvalitet i journalistikken. Men det er avhengig av at vi ikke lar det skli ut, men  er tydelige overfor kilder på at dette er snakk om en mulighet til å rette opp feil. Ikke til å skrive om saken eller endre mening. Det siste er det dessverre en del som synder mot. 

Til toppen