Hanna Relling Berg og Reidun Kjelling Nybø.
Hanna Relling Berg og Reidun Kjelling Nybø. (Foto: Eira Lie Jor/Gard L. Michalsen)

DEBATT

Selvmordsomtale i mediene

«Medieomtalen av Ari Behns dødsfall har vært preget av åpenhet og respekt for de etterlatte. Men det har vært eksempler på utsagn som kan bidra til å glorifisere selvmord», skriver Hanna Relling Berg og Reidun Kjelling Nybø.

  • Endret
  • HANNA RELLING BERG, styreleder i Norsk Redaktørforening og REIDUN KJELLING NYBØ, ass. generalsekretær i Norsk Redaktørforening. Innlegget ble først publisert på NRK Ytring.

De etterlattes åpenhet om Ari Behns selvmord har åpenbart påvirket hvordan
vi omtaler selvmord i norsk offentlighet og også i mediene. Det at vi fra første
stund 1. juledag fikk vite at 47-åringen hadde tatt sitt liv, bidro til færre rykter
og spekulasjoner og gjorde det enklere både for mediene og alle andre å
snakke om dødsfallet. Dette er ingen selvfølge. Selv om vi de seinere årene
har sett en stadig større åpenhet om selvmord, er temaet fortsatt tabubelagt i
det norske samfunnet. Fortsatt er det mange myter og mye uvitenhet rundt
selvmord, og fortsatt får ikke selvmord som samfunnsproblem den
oppmerksomheten det fortjener.

Norsk presse har historisk hatt en restriktiv holdning til omtale av selvmord.
Fram til 2006 hadde vi en hovedregel i Vær Varsom-plakaten om ikke å omtale
selvmord, og fortsatt er regelen at vi skal unngå omtale som ikke kan
begrunnes i et allment informasjonsbehov. Vi vet at mange redaktører og
journalister synes det er vanskelig å omtale temaet, og redaktørforeningen har
mange henvendelser om selvmord. Dette og det faktum at presseetikken er i
bevegelse, var bakgrunnen for at vi på høstmøtet vårt i november 2019
lanserte en ny veileder om selvmordsomtale med ti råd til mediene. Ett av
rådene ble særlig aktualisert i kjølvannet av Ari Behns selvmord: Vær på vakt
mot glorifisering når kjente mennesker tar sitt liv.

Nå vi ser tilbake på dekningen av Ari Behns selvmord, ser vi problematiske
eksempler som kan ha bidratt til glorifisering og romantisering. Formuleringer
der døden fremstilles som noe lyst og positivt og som en mulig utvei av
smerten, kan bidra til glorifisering. Det samme gjelder saker som forsterker
myten om at de største kunstnerne dør for egen hånd. Både fagfolk ved
Nasjonalt senter for selvmordsforskning- og forebygging og i Verdens
helseorganisasjon har advart mot glorifisering, og vi vet at
selvmordsfrekvensen i USA økte i etterkant av Robin Williams selvmord i 2014
og i etterkant av publiseringen av Netflix-serien «13 Reasons Why». Vi
registrerer også kritikk fra fagfolk og fra Landsforeningen for etterlatte ved
selvmord (LEVE) de siste dagene.

Istedenfor å fremstille selvmordet som en positiv vei ut, rådes vi til å fokusere
på de negative effektene av dødsfallet.

Derfor er det så positivt at flere av de som talte i begravelsen fredag fremhevet
dette. Maud Angelica Behn har allerede fått mye og fortjent ros for sin tale der hun vektla farens langvarige psykiske problemer og viktigheten av å søke hjelp. I tillegg har vi merket oss viktige budskap fra Ari Behns bror, Espen Bjørshol, som sa at det å ta sitt liv ikke må forherliges, og biskop Kari Veiteberg som advarte oss mot å heroisere eller mytologisere det som har skjedd. Dette var viktige budskap som vi håper mediene lytter til og lærer av.  Men i en tid da alle kan være sin egen redaktør og publisist på sosiale medier er det også viktig at denne kunnskapen når ut bredt – for tendensen til glorifisering og mytologisering rundt Ari Behns selvmord har i høyeste grad vært til stede på sosiale medier – langt utenfor det som omfattes av Vær Varsom-plakaten. Derfor vil vi anbefale redaktører og journalister å åpent dele
og forklare sine etiske vurderinger og valg og til å delta i debatten om
mediedekningen.

Vi vil rose mediene for å ha unngått detaljer rundt selvmordet og for å formidle
informasjon om hvor folk kan søke hjelp. Dette er to av rådene i vår veileder –
og vi ser at poenget med å ta med informasjon om hjelpetilbud har gått inn
som fast praksis i mange medier – og er også fanget opp på sosiale medier.
Aldri tidligere har vi sett det så tydelig som de siste ukene – et godt eksempel
på at presseetisk kunnskap og klokskap kan deles.

Denne saken har også gitt muligheter for å avkrefte myten om at selvmord
oftere opptrer i forbindelse med høytider. Også det er ett av rådene i vår
veileder, og her er det ennå en stor jobb å gjøre og mange myter som lever i
beste velgående – for eksempel at den som har bestemt seg for å ta sitt liv,
kommer til å gjøre det uansett.

Selvmord vil uansett være et viktig tema i mediene og i samfunnsdebatten. Det
handler om de største spørsmålene - om å ville døden eller å velge livet. Det
handler om mennesker i dyp krise og etterlatte med den såreste sorgen. Det
handler om behov for åpenhet, men også ønsker om ikke å legge stein til
byrden for enkeltmenneskene – og alt dette er berørt i presseetikken og Vær
Varsom-plakaten.

For mediene handler det om å finne balansen mellom åpenhet og varsomhet.
Vi har tro på nøktern åpenhet, og vi håper redaktører og journalister benytter
anledningen til å evaluere dekningen, lytte til kritikken og delta i debatten om
hvordan vi snakker om og forebygger selvmord.

Har du reagert på konkrete saker om selvmord, vil vi anbefale deg å ta kontakt
med den enkelte redaktør. 

Har du behov for råd om hvordan selvmord bør omtales, ta gjerne kontakt med
oss.

Slik kan du få hjelp:

Det finnes en rekke instanser som kan hjelpe om du eller noen du kjenner vurderer å ta sitt eget liv eller skade seg selv på noen måte.

For eksempel kan disse instansene kontaktes: 

  • Ved akutt fare: Ring 113 
  • Kors på halsen (Røde Kors): 800 33 221
  • Mental helse: 116 123

Her finner du mer informasjon. 

Til toppen