Kjetil Rolness, sosiolog og samfunnsdebattant, sjefredaktør Gard Steiro, politisk redaktør Hanne Skartveit og politisk journalist Lars Joakim Skarvøy i VG.
Kjetil Rolness, sosiolog og samfunnsdebattant, sjefredaktør Gard Steiro, politisk redaktør Hanne Skartveit og politisk journalist Lars Joakim Skarvøy i VG. (Foto: Privat / Medier24)

KOMMENTAR

Ser det «rart ut» å trykke sannheten, VG? Denne presse­skandalen må få konsekvenser

«VG har begått et overgrep mot virkeligheten. Og mot en ung kvinne som ble nektet å formidle sin opplevelse», skriver Kjetil Rolness.

  • KJETIL ROLNESS, sosiolog og samfunnsdebattant

 

En regelrett presseskandale. Som setter VG i et langt verre lys enn det som hittil har blitt kjent.

Slik må man konkludere etter TV2s intervju med Sofie, den kvinnelige hovedpersonen i norgeshistoriens – og muligens verdenshistoriens – mest omdiskuterte dansevideo.

I det følgende legger jeg hennes framstilling av historien til grunn. Det er ingen grunn til å tro at hun ikke snakker sant. Versjonen får støtte av venninnen som tok opp videoen. Og det å tro på kvinnene er første bud i metoo-saker, er det ikke? Da bør samme regel gjelde også for oppdiktede Youtoo-saker.

For et forløp Sofie har vært igjennom etter det hun trodde var et morsomt og hyggelig møte med en kjent politiker på bar:

Først viser en venninne en privat video til kolleger i Fagforbundet, uten hennes samtykke.

Så skriver en leder i Fagforbundet en bekymringsmelding basert på sin egen politisk motiverte vrangforestilling av hva videoen viser, uten å ha snakket med henne.

Så blir hun intervjuet av VGs journalist Lars Joakim Skarvøy, som har bestemt seg for at det er fagforeningslederen som har rett, og at "offeret" tar feil.

Han vil ikke lytte til hennes forsikringer om at ingenting galt eller ubehagelig skjedde på Bar Vulkan. Han går så langt som å fabrikkere et sitat (det berømte "ble litt mye"), og topper det hele ved å nekte henne å fjerne sitatet under sitatsjekk, for ellers ville det «se rart ut». Ja, nettopp. Hele saken ville se rar ut. For VG.

Deretter – når mer etterrettelige og nysgjerrige journalister i NRK har snakket med Sofie og venninnen, og kan avblåse alarmen – hevder sjefredaktør Gard Steiro at hun er blitt presist sitert og at sitatet er godkjent, uten å ha snakket med henne.

Siden røyklegger han VGs fabrikkering av en metoo-hendelse ved å hevde at man etter hvert fikk informasjon som viste at den opprinnelige artikkelen gav et feilaktig bilde. Som om ikke Skarvøy fikk den relevante og avgjørende informasjon gjentatt og tydelig formidlet under det første møtet med Sofie.

Ja, Steiro og Hanne Skartveit har beklaget dypt, sagt de er lei seg og til og med innrømmet at den første artikkelen aldri burde bli publisert. Det er betydelig større ydmykhet og selvkritikk enn hva vi er vant til fra pressehold. Men fortsatt later Steiro som om det er et lite mysterium hva som har skjedd, og at det fortsatt er grunn til intern etterforskning: «Vi begynte gjennomgangen kort tid etter at saken ble publisert, og den pågår fremdeles.»

Men om det Sofie sier er riktig, kan etterforskningen avblåses. For dette handler ikke om at «det etterlatte inntrykket» ble galt. Det handler om at VG med viten og vilje forhindret Sofie å få formidlet sin opplevelse av hendelsen. For det ville ha fjernet grunnlaget for hele oppslaget. Ingen klikk til VG. Ingen ny skandale i Giske-saken.

Derfor trykket de heller – i sin helhet – en feil framstilling forfattet av en Giske-fiendtlig fagforeningsmann. De manipulerte et sitat. Og de gav en gal beskrivelse av innholdet i videoen ved å påstå av Sofie bøyde seg unna Giske, når de vi ser er det motsatte. 

Lars Joakim Skarvøy har vist slett etikk som journalist ved å snu opp ned på sannheten, på tross av kildens utsagn. Men han har ikke vært alene. Tre andre VG journalister sto kreditert i den første artikkelen: Marie Melgård, Helge Mikalsen og Eirik Mosveen. Det er helt usannsynlig at disse ikke kommuniserte med overordnede om hvordan versjonen og sitatet skulle håndteres, når det nettopp sto strid om hva som var sannheten, og VG røp en betydelig risiko ved lage en metoo-sak uten grunnlag.

I tillegg har VG behandlet en kvinne uten erfaring med pressen på en nesten sjokkerende hensynsløs måte. Sandli i Fagforbundet begikk et overgrep mot Sofie, fordi han «varslet» uten å konsultere det påståtte offeret. Men å lytte til «offeret», og deretter trykke det motsatte av det hun sa, er langt verre. 

Denne presseskandalen må få konsekvenser. VGs omdømme som troverdig nyhetskilde har fått en alvorlig smell. De samme har kobbelet av andre aviskommentatorer som har brukt dansevideoen som nok et bevis på Giskes «risikoatferd», uten å komme med en eneste kritisk pip om VGs journalistikk. Det er egentlig litt fantastisk:

VG har vært mye mer kritisk til sin egen journalistikk enn det kollegene i andre aviser har vært. Politisk redaktør i Vårt Land, Berit Aalborg, slo for eksempel fast at «Giskes oppførsel på Vulkan er preget av både kjønns- og makt- og aldersforskjell». Merk dette. Nå er også kjønnsforskjell under pardans blitt mistenkelig. At VG gav et fullstendig feilaktig bilde av Giskes oppførsel, kommenterte Aalborg derimot slik:

«Debatten rundt VGs første oppslag lar jeg ligge.»

Vi får se om aviskommentariatet er de eneste i landet som vil fortsette å la den debatten ligge.

 

Siste nytt rett til din innboks? Meld deg på vårt nyhetsbrev!

* indicates required
 

 

Til toppen