Nyheter trykket på døde trær betyr fortsatt mer for dagligvarebutikkene enn skinke (kokt), pølser og bleier, og i bensinstasjoner og kiosker moser avisene fremdeles sjokolade, bakervarer (ferske) og tyggegummi.
Opplysningene fremkommer i Sigurd Høsts årlige rapport om avisrikets tilstand, og de er representative for rapportens hovedbudskap:
Avisene lever på papir, og noen snarlig død er det ikke troverdig å spå.
Bård Borch Michalsen:
Kommentatoren begynte å arbeide som journalist midt på 1970-tallet, Han har arbeidet i dags-, fag- og ukepresse, nærradio, lokal-TV og nyhetsbyrå, er utdannet cand.polit/medieviter og er i dag førstelektor i organisasjon og ledelse ved Handelshøgskolen UiT, Det arktiske universitet, Campus Harstad.
Stayeren Høst har avlevert sin 21. rapport, også denne gang breddfull av tall og betraktninger.
Som alltid bekjenner han en kullsviertro på papiravisenes fremtid.
- Dersom alle papiravisene skal forsvinne i løpet av nær framtid, burde vi allerede nå ha sett de første tegnene på massedød. Slik er det ikke, skriver Høst.
Han viser til at etter avisfusjonen i Bodø for 14 år siden er Aftenposten Aften den eneste store avisen som er lagt ned. Det er heller ingen etablerte aviser som har sløyfet papirutgaven helt, og det finnes faktisk fortsatt 228aviser i Norge.
Siden 1990 er det startet 116 aviser her til lands. Av disse lever fortsatt 64, det vil si mer enn halvparten.
Geir K. Hus, LLA
Det er en oppsiktsvekkende høy overlevelsesevne.
Høst viser til at av alle norske nyetablerte bedrifter fra 2008 til 2012 lever under 30 prosent fem år senere.
- Avisdrift er en etablert næring. De fleste som starter, vet ganske mye om hva som kreves, bemerker Sigurd Høst.
Han nevner også dobbel pressestøtte etter ett års drift som en mulig forklaring.
Hvem overlever?
Høst sier seg glad for at han ikke har myndighet til å stoppe eller oppmuntre til nyetableringer.
Hans tommelfingerregel for nye lokalaviser er at de bør dekke en kommune (eller gruppe av kommuner) med 5000 innbyggere eller mer og dessuten ha et tettsted som fungerer som lokalt handelssentrum.
På listen over vellykkede etableringer er det flere han ville ha advart mot: Snåsningen i 1995 (altfor liten kommune), OPP på Oppdal i 2002 (avis fra før) og Våganavisa i Svolvær i 2006 (også avis fra før).
- Noen har rett og slett en spesiell evne til å drive avis, de har stor arbeidskapasitet og klarer å få både medarbeidere og lokalsamfunn til å tro på prosjektet, skriver Høst.
Høst bryr seg primært om papiravisene, men han har merket seg at det dukker opp selvstendige aviser som publiserer bare på nett (og en avis som Alvdal midt i væla / alvdalmiv.no har også abonnementsordning).
Terskelen for å etablere nettaviser er lav, og mange prøver seg.
Så i rapporten for 2016 vil jeg anta at Sigurd Høst bringer eget avsnitt og en tabell også om slike nyetableringer.
Mitt tips er at dødeligheten vil være høyere for nye nettaviser enn for etableringer på papir:
PS: I 2014 ble det solgt aviser for 1,1 milliarder kroner i dagligvarebutikker, klart høyere enn kokt skinke (983 millioner), pølser (630 millioner) og bleier (446 millioner).
I kiosker og bensinstasjoner var løsslagsinntekten 385 millioner, altså mer enn sjokolade (371 millioner), ferske bakervarer (302 millioner) og tyggegummi (141 millioner).
