Han har en glemt fortid i Sosialistisk Ungdom - men Sigvald Sveinbjørnsson har ikke framstått så rød i voksen alder. Før han ble redaktør i Bergensavisen.
Han har en glemt fortid i Sosialistisk Ungdom - men Sigvald Sveinbjørnsson har ikke framstått så rød i voksen alder. Før han ble redaktør i Bergensavisen. (Foto: Gard L. Michalsen)

Sigvald Sveinbjørnsson er netthodet som snakker varmt om papir. Han er den liberale stemmen som ble BA-redaktør. Og sitter gjerne i mange år til

Nå har medienomaden kanskje kommet hem. - Olav Terje Bergo satt vel i 27 år. Jeg er fortsatt en ung mann!

- Så lenge vi har en papiravis, må vi selvsagt legge kjærlighet og omtanke i produktet.  

Slik snakker Sigvald Sveinbjørnsson litt senere i denne teksten. Før han skryter av veksten i digitale abonnement.

Dette får bli en prat og et intervju med noen motsetninger, og flere tanker i hodet på en gang.

Slik må det bli når vi snakker med Sigvald, sjefredaktør og administrerende direktør i Bergensavisen, en av A-pressens historiske bastioner, lenge før konsernet byttet navn til dagens Amedia. Vel å merke med 69,8 prosent eierskap, Trond Mohn (20 prosent) og Sparebanken Vest eier resten.

Men BA var som nevnt historisk en sterk Ap-avis. Sjokk i Bergen, skrev Frank Rossavik Twitter i vinter, da Sigvald Sveinbjørnsson - «i en del saker til høyre for Djengis Khan - blir ny sjefredaktør i sosialdemokratiske BA».

- Hehehee, sier Sigvald når vi trekker fram sitatet, halvveis ut i praten.

- Nei, joda, altså: Eg ble jo oppfattet som en klar borgerlig stemme i BT. Men mye av de temaene jeg skrev om, handler jo om ulikheter i samfunnet, sier han.

- Samtidig tenkte jeg mye gjennom dette før jeg tok jobben. BA står i en tradisjon, og har en formålsparagraf forankret i Arbeiderbevegelsens ideer. Vi er nå i en tid der nettopp arbeidsfolks rettigheter er under press. Å ha det som forankring, er noe annet enn å være en Ap-avis.

Dessuten, røper Sveinbjørnsson:

- Jeg var jo aktiv i Sosialistisk Ungdom på slutten av 90-tallet, mens jeg bodde i Bergen, og hang sammen med folk som Audun Lysbakken. Så jeg kjenner disse ideene og tankene godt!

Og BAs formål, det lyder:

Selskapets formål er å utgi Bergensavisen, herav delta i aktivitet forbundet med dette. Avisen skal drive saklig og uavhengig journalistikk, forankret i arbeiderbevegelsens ideer om frihet, demokrati og likeverd.

Skulle egentlig ikke til «lille BA»

36-åringen Sigvald Sveinbjørnsson har vært en nomade i pressen, var en liten tur innom PR-bransjen, og kom for noen år siden hjem til Bergen for å bli kommentator i Bergens Tidende.

Her lærte han å skrive, som han selv omtaler det. Takker fortsatt for muligheten han fikk, og hadde ingen planer om å bli sjefredaktør i Bergensavisen.

Ei heller da muligheten først bød seg og telefonen kom ved juletider i fjor.

- I begynnelsen var det nei, nei. BA var den lille avisa, mye mindre enn BT, som jeg så på som en helt annen institusjon i Bergen...

Og sant nok; mens Bergens Tidende i fjor fortsatt hadde et opplag på over 70.000, hadde BA bare drøyt 13.000. På nett er avstanden dog mindre, her er forholdet på desktop ca 120.000 mot 60.000 daglige brukere, og omtrent det samme på mobil. Altså bare dobbelt så stor.

Men så gikk det likevel slik til at Sigvald skulle bli sjef i BA. Kanskje tanken på å bli sjef fristet. Noe av skylda legges også indirekte på Ove Mellingen, bergenseren og den gamle BA-typografen som i mange år har vært sjefredaktør i Telemarksavisa.

- I jula var jeg hos mine svigerforeldre i Skien, og tenkte på to ting: Hvordan Telemarksavisa har gått fra å være klart minst, til nå å være på vei til å ta igjen Varden. Og ikke minst hvor glade de var i sin avis, TA. Det ga meg litt troen på et prosjekt som BA.

...tidligere i høst gikk Sigvald & co til angrep på BT, med dette stuntet: Full aviskrig i Bergen. Bergensavisen med fulldistribusjon og innleid teater til å rope ut oppslaget på gata

Publisher Sigvald diskuterer og ler sammen med nyhetsredaktør Rune Eriksen.
Publisher Sigvald diskuterer og ler sammen med nyhetsredaktør Rune Eriksen. Bilde:

Netthodet som heier på papiravisa

Det hører med til historien at BA ikke hadde tro på Sigvald.

For 20 år siden dukket nemlig unge Sveinbjørnsson opp i Chr. Michelsens gate, den gang avisa fortsatt fylte flere etasjer enn i dag, med en god story. Han beskriver historien slik i kommentaren som kom på trykk i BA første dag på jobb i vår:

I lommen hadde jeg en diskett med en artikkel som jeg ville selge. Jeg var 16 år, uten utdannelse og nervøs, men like sikker: «Storyen» var verd minst 1.000 kroner – og kanskje en fast jobb!

Det eneste jeg fikk var et «Vi ringer deg, du trenger ikke ringe oss». Den bitre smaken av innkokt traktekaffe fulgte meg hele veien hjem. Jeg har glemt den nå, men artikkelen var helt sikkert et stykke meningsløst makkverk. Episoden ble fortrengt. Helt til jeg sto i akkurat den samme heisen for noen uker siden. Da som nyansatt sjefredaktør for avisen som påførte meg mitt første nederlag i arbeidslivet.

Den neste setningen er at «mye har forandret seg på disse årene». Monopolet er borte, avishusene er ikke lenger institusjoner på samme måte.

I mellomtiden har Sigvald Sveinbjørnsson jobbet i bransjen - og nesten bare på nett. Digi.no, Dagbladet, Aller, NA24, med flere.

- Jeg er egentlig et netthode, ja. Jeg tilhører ikke generasjonen som er born native, men er blant dem som begynte tidlig å jobbe på nett, har vært med på bølgene og boblen.

- Og når vi nå diskuterer papiravis kontra nett i sosiale medier, så er du blitt forsvarer av papiravisa?

- Det kan du si, samtidig handler det ikke om plattformer, men om hvilken funksjon produktet vårt har i markedet. Det er klart at papiravisas funksjon må endre seg når nyhetene kommer på nett gratis.

- Men den er fortsatt viktig?

- For alle som leser regnskap er den selvsagt det. Og så kan vi tro og mene så mye vi vil om framtida. Men når vi først har en papiravis, så må vi jo legge kjærlighet og omtanke i produktet, mener Sigvald.

Vil gi bergenserne en fersk nyhet på forsida

Bergensavisen har historisk vært en «schizofren» avis, som lillebror i en by med nær 300.000 innbyggere. På nett har BA inntil nylig vært som Nettavisen, en åpen nettavis som har bygget mest mulig trafikk, og som nevnt er bare halvparten så stor som storebror.

På papir har lillebror vært løssalgsavisen, den tabloide VG / Dagbladet som er kvikk, frekk og med ordentlige avisforsider.

Og det er her Sigvald Sveinbjørnsson framsnakker papiravisen - og abonnentene på papir.

sigvald-sveinbjornsson-01
Bilde:

- For det første, uansett plattform, så må produktet være bra. Det er noe av det jeg lærte i BT, å faktisk skrive godt. Vi går ikke i butikken og kjøper en dårlig vare. Du skal heller ikke få en dårlig tekst i avisen. Det er ikke lenger Hamsun som forvalter det norske språk, men vi journalister, og da må vi gjøre det godt.

- Og for de mange tusen som fortsatt vil ha papiravisa, kan vi ikke gi dem et dårligere produkt. For eksempel bruker vi mer tid på forsiden, på saker vi har kontroll over selv, vår egen journalistikk. De holder vi slik at de kommer først på papir. Selvsagt kommer de på nett også, men hvorfor skal abonnentene og folk som går i kiosken få se gammelt nytt på forsida?

Han forteller også om en omstokking av papiravisa: Flere stoppunkter, ny kulturseksjon og kalender.

Og Sigvald blir så en nøktern mann, han vil ikke snakke om at han har bremset fallet, men den takten man tidligere har sett på papiravisen, den er langt lavere nå.

- Også på løssalg. Vi har dager og uker hvor vi er på nivå med fjoråret nå, sier han.

Ja takk, begge deler

Så betyr ikke det at at det gamle netthodet ikke satser digitalt. Posisjonen som en relativt liten abonnementsavis, kombinert med solid posisjon digitalt, har vært et godt utgangspunkt for å «skru på» betalingsmuren digitalt.

BA, som andre aviser i Amedia, opplever nå solid vekst i både digitale og totalt antall abonnenter. Her i Bergen er veksten nå på 16 prosent, målt mot ett år siden.

- Hvor går framtida, da?

- Du, deeet skulle eg gjerne visst!

- Vi kan godt mene noe om det, og det kan godt hende at det er et sted uten en papiravis, for eksempel. Det er ressurskrevende - dyrt å trykke og dyrt å distribuere. Men når, det vet jeg ikke. Det henger sammen økonomi, og med de valgene vi tar, mener Sigvald Sveinbørnsson.

Han driver en avis som i fjor fikk et resultat før skatt på 8,6 millioner kroner, av en omsetning på 119 millioner. Fordi avisa får pressestøtte, kan den ikke gi utbytte, og egenkapitalen er dermed på solide 60 millioner kroner, og avisa har omløpsmidler på mer enn dette, hele 80 millioner kroner.

- Hvordan blir 2016?

- Vi opplever en kraftig inntektsvekst i lesermarkedet. Så hvis ikke alt går til hundene resten av året, blir det et godt 2016 for oss. Alt avhenger av annonsemarkedet, som er i et lunefullt humør.

Men mediehuset er likefullt sårbart, nettopp på grunn av pressestøtta på rundt 30 millioner kroner. Og muligheten for endringer i dette.

- Hvor avhengig er du av den - en ordning ditt gamle jeg kanskje egentlig er imot?

- Vi er selvsagt avhengig av den, og vil måtte gjøre ganske radikale grep om den forsvinner. Og jeg er forberedt på endringer en dag. Det kan jo være at de en dag tar bort hele ordningen for å komme i mål med statsbudsjettet, sier Sveinbjørnsson.

Så ille blir det neppe i år, selv om BA kan bli rammet dersom regjeringen får viljen sin om kutt på 10 millioner i en ordning på noe over 300 millioner kroner.

Den dagen vil nok komme når Bergensavisen opplever en fundamental endring i enten pressestøtta eller papiravisa.

Når det blir, vet vi altså ikke. Men det kan godt skje i Sigvalds Sveinbjørnssons tid.

- Hvor lenge sitter du her - har du kommet «hem»?

- Vi får se! Olav Terje Bergo satt vel i 27 år. Etter han kom Anders Nyland, som satt i sju-åtte år. Jeg er fortsatt en ung mann, og det hadde vært gøy å slå de to! 

 

Til toppen