Per Brikt Olsen, administrerende direktør i Fagpressen
Per Brikt Olsen, administrerende direktør i Fagpressen

KOMMENTAR

Skal forskjells­behandlingen av digital dybde­journalistikk endelig opphøre?

«På vegne av 800 journalister og redaktører som daglig produserer kvalitetsjournalistikk, venter vi nå med spenning på statsbudsjettet for 2019», skriver Per Brikt Olsen.

  • Endret
  • PER BRIKT OLSEN, administrerende direktør i Fagpressen

 

Da jeg for ett og et halvt år siden ble leder i Fagpressen, må jeg innrømme at jeg ikke var fullt ut klar over rammevilkårene for norsk digital dybdejournalistikk.

Jeg hadde ikke sett for meg at det var mulig i Norge å operere med så forskjellige rammevilkår for redaktørstyrt journalistikk.

I takt med at avisredaksjonene stadig har nedbemannet antallet journalister, er det fremtvunget strenge prioriteringer av stoffområder. I praksis er nyheter, sport, kultur og underholdning blitt skjermet etter beste evne.

Kulturminister Trine Skei Grande (V) i mediedebatt i Arendal.
Kulturminister Trine Skei Grande (V) i mediedebatt i Arendal. Foto: Ole Gunnar Onsøien

Andre, smalere og mer temabaserte stoffområder, er nedprioritert og «skallet» av, i tråd med at man må beskytte eller prioritere «kjernen».

En konsekvens av dette er at fag- og dybdejournalistikken, som leveres av blant annet Fagpressens 214 titler, er viktigere enn noen gang for å sikre mangfold gjennom nyheter, aktualitet og i samfunnsdebatten.

I de nevnte fagtitlene arbeider det mellom 750 og 800 journalister og skrivende redaktører.

Vi ser at saker med opprinnelse fra fagpresse langt hyppigere blir formidlet av NTB og tatt opp av større og bredere medier. Det går nesten ikke en dag uten at morgennyhetene på radio viser til en sak hentet fra nettopp et fagmedium.

Dette er saker fra områder som helse, politi, forsvar, utdanning, kommunesektoren, forskning, samferdsel og andre viktige samfunnsområder.

Samhandlingen mellom mediene fungerer på denne måten godt, nærmest som en symbiose. Arbeidsfordelingen mellom spesialiserte dybdemedier og medier med større rekkevidde er avgjørende for å sikre bredde og mangfold i den offentlige debatten.

For samfunnet er det avgjørende å kunne stole på at det er seriøse, redaktørstyrte medier, underlagt presseetikken og Vær Varsom-plakaten, som er aktørene bak den viktige nyhetsproduksjonen.

Spesielt viktig er dette i en tid da det er enkelt å produsere falske nyheter – med internett som distribusjonsplattform.

Regjeringen er svært opptatt av digitalisering og innovasjon.

Avisene har siden mars 2016 hatt avgiftsmessig likebehandling, uavhengig av om de har distribuert innholdet digitalt eller på papir. Dette har ført til at avisene har lykkes i å brukerfinansiere stadig mer digital journalistikk. Altså, de har flyttet eksisterende forretningsmodell fra papir over i en digital virkelighet.

Dette er kanskje det eneste lyspunktet de siste årene for norsk journalistikk. Det er beviselig betalingsvilje for godt, redaksjonelt innhold som oppleves som viktig for folk.

Av årsaker som det er vanskelig å forstå, har norsk dybdejournalistikk blitt holdt utenfor denne likebehandlingen.

Distribueres innholdet på papir, er det unntatt moms – legges det samme innholdet ut i en digital betalt løsning, er det underlagt full momsberegning.

Dermed blir store deler av den viktige dybdejournalistikken ikke tilgjengeliggjort digitalt.

Norsk fagpresse kjemper altså ikke bare med Google og Facebook om markedsandeler i det norske annonsemarkedet, men også med rammevilkår som i praksis stenger journalistikken ute av det digitale rom.

Myndighetenes rammevilkår på dette området er direkte hemmende for digital innovasjon.

Dette er alvorlig for norsk fagpresse, og enda mer alvorlig for mangfoldet og samfunnsdebatten.

I revidert nasjonalbudsjett for 2018 er det skrevet at regjeringen tar sikte på nullmoms på området fag- og dybdejournalistikk. I RNB 2018 vises det til at såkalte digitale parallellutgaver skal fritas for moms.

Dette er PDF-kopier av papirutgavene som i dag er momsfritatt.

Poenget med det digitale fritaket er jo å bygge bro fra papirets forretningsmodeller over til digital distribusjon. En løsning som lenker det digitale til papiret, kan ikke bidra til det.

Løsningen for norsk dagspresse fungerer beviselig godt for avisene. Det er en tilsvarende løsning dybdejournalistikken har behov for.

Heldigvis står det også beskrevet at saken skal utredes. Det gir håp om at det skal være mulig å lage en løsning som gir mening og er fremtidsrettet.

Kulturministeren sa i en pressemelding 15. mai i år:

«Vi ser at innføringen av merverdiavgiftsfritak for de elektroniske nyhetsmediene har hatt ønsket effekt. Derfor mener regjeringen det er riktig å fjerne forskjellsbehandlingen av journalistikken som er produsert i tidsskrifter», sier kulturminister Trine Skei Grande

Vi setter all vår lit til at kulturministeren og regjeringen i budsjettet for 2019 faktisk kommer med en løsning som resulterer i likebehandling.

Fagpressen og MBL har levert forslag og beskrivelser om hvordan dette kan løses på en måte som vil resultere i likebehandling for dybdejournalistikken.

Dette er levert Finansdepartementet, Kulturdepartementet, Skattedirektoratet og en rekke av de sentrale politikere i familie- og kulturkomiteen og finanskomiteen.

Samtlige presseorganisasjoner støtter likebehandling av digital fag -og dybdejournalistikk.

Vi tror på Trine Skei Grande når hun under Nordiske mediedager i Bergen og i forbindelse med RNB 2018 sa at regjeringen nå skal fjerne forskjellsbehandlingen av digital dybdejournalistikk.

På vegne av 800 journalister og redaktører som daglig produserer kvalitetsjournalistikk, venter vi nå med spenning på statsbudsjettet for 2019.

Til toppen