Kvinnen på bildet opplevde seg trakassert og mobbet i fagbladet Journalisten. Først da hun varslet tredje gang til Norsk Journalistlag ble det registrert som et varsel.
Kvinnen på bildet opplevde seg trakassert og mobbet i fagbladet Journalisten. Først da hun varslet tredje gang til Norsk Journalistlag ble det registrert som et varsel. (Foto: Erik Waatland)

Norsk Journalistlag får skarp kritikk fra kvinner som varslet mot redaktør: «Undergraver troverdigheten vår»

For en drøy uke siden kunne Medier24 avdekke at det er kommet flere varsler mot tidligere redaktør Martin Huseby Jensen i fagbladet JournalistenTre kvinner har varslet om henholdsvis systematisk seksuell trakassering, uønsket seksuell oppmerksomhet og trakassering og mobbing på arbeidsplassen. 

Førstnevnte varslingssak kom til Norsk Journalistlag og Journalisten i januar, og var bakgrunnen for at redaktøren i februar valgte å si opp sin stilling.

Det andre kom i vår, mens sistnevnte kvinne meldte fra første gang i fjor høst. Hun har nå gjentatt sitt varsel skriftlig. 

Forrige uke avviste både leder Hege Iren Frantzen i Norsk Journalistlag og styreleder Katrine Strøm i Journalisten å kommentere innholdet i sakene.

De ville heller ikke bekrefte at varslene var kommet, til tross for at Medier24 kan dokumentere at journalistlaget har mottatt dem og begynt å behandle dem.

Dette har fått to av kvinnene til å reagere kraftig. Manglende bekreftelse fra NJ er hovedgrunnen til at alle nå velger å gå ut mot fagforeningen.

 

- Gjør det vanskeligere å bli trodd

Kvinnen på bildet varslet om en hendelse som skjedde på en konferanse, mens hun var jobbsøker til en ledig stilling i Journalisten. Foto: Erik Waatland

En ung kvinne - i første sak omtalt som «kvinne B» - varslet i vår om uønsket seksuell oppmerksomhet fra redaktøren på en konferanse i november i fjor. Da var kvinnen jobbsøker til en stilling i fagbladet.

Hun er kritisk til at Norsk Journalistlag og styret i Journalisten nekter å omtale eller uttale seg om hennes varslingssak.

- Jeg reagerer på at styret i Journalisten ikke ønsker å si noe om varslene. Det er faktisk ganske rart, siden det er godt dokumentert at det er varslet. Jeg håper ikke det er noen der ute som nå ikke tror at ting faktisk har skjedd, for det har det, sier kvinnen til Medier24. Hennes varsel og beskrivelse av hendelsen ble omtalt av Medier24 13. april

Hun fortsetter: 

- Det at NJ og Journalisten-styret ikke bekrefter varslene, undergraver troverdigheten til varslerne. Jeg er bekymret for at det kan gjøre det vanskeligere for oss å bli trodd. Jeg håper ikke at det gjør det vanskeligere å varsle i fremtiden, sier kvinnen.

- Jeg synes de burde gjøre det enklere å varsle – også bør de faktisk håndtere varsler på en god måte. Det er rart at de politiske partiene, mediene selv og næringslivet klarer å finne måter å omtale og bekrefte varsler på. Men i NJ, vår fagforening – der går det ikke, sier hun kritisk.

Kvinnen understreker at hun har fått grei behandling i etterkant av at hun varslet, men opplever at det er grunnlag for å si fra.

- Det eneste jeg vil oppnå er at det skal bli enklere for andre å varsle fra. Da må NJ og Journalisten ha bedre rutiner, avslutter hun.

  

NJ-leder er lei seg - varsler nye rutiner

- Jeg er lei meg for at svarene mine gjør situasjonen vanskeligere for kvinnene som er intervjuet av Medier24, sier NJ-leder Hege Iren Frantzen.

Hun opplyser samtidig om endring i rutinene når det varsles mot ansatte i fagforeningen. Fra nå av skal ikke fagforeningens egne advokater bistå varslere når det varsles mot ansatte i organisasjonen. 

  • Les hele intervjuet med Frantzen nederst i saken.
  • Der svarer også Journalistens styreleder Katrine Strøm, NJs sekretariatsleder Torbjørn Brenna og en av NJs advokater på kritikken. 

Den tidligere redaktøren kommenterte saken slik fredag 13. april:

- Jeg forlot Journalisten 28. februar og har ingen mulighet til å kommentere noe rundt min avgang utover det jeg gjorde da jeg gikk av. Jeg valgte selv å si opp jobben og forlot den frivillig, sier Huseby Jensen.

Han er kjent med omtalen av varslernes kritikk, og har ikke ønsket å gi noen ytterligere kommentar.

  

Måtte varsle tre ganger - nå har hun meldt seg ut

Det tredje varselet omtalt 13. april kom fra en kvinne (C) som i fjor høst meldte fra muntlig til Norsk Journalistlag om det hun mente var trakassering på arbeidsplassen i fagbladet Journalisten.

Til en advokat i NJ varslet hun om at hun «følte seg hakket på» av redaktøren og at hun dro hjem gråtende fra jobb. Trakasseringen førte til at hun avbrøt kontrakten sin lenge før den skulle avsluttes, fortalte hun til Medier24.

Da kvinnen tok kontakt igjen med advokaten i vinter, fikk hun imidlertid vite at hun ikke hadde varslet formelt.

Dette ble kvinnen overrasket over, siden hun hele tiden trodde at journalistlaget ville ta tak i saken. Hun sier hun ble sjokkert over at NJ, som fagforening, ikke hadde foretatt seg noe overfor redaktøren etter at hun varslet.

- Etter det jeg forstår tok de aldri kontakt med ham og ba om en forklaring på hvorfor den nye vikaren plutselig hadde sluttet. Jeg ble veldig overrasket over at det ikke fikk noen konsekvenser, sier hun til Medier24.

Kvinnen fikk opplyst at det muntlige varselet til NJs advokat ikke var registrert som et formelt varsel. Og at hvis hun ville varsle, så måtte det gjøres skriftlig.

Kvinnen forteller til Medier24 at hun satte seg ned for å skrive en e-post der hun formaliserte varselet, ved å fortelle om bakgrunnen, episodene og andre forhold. Dette sendte hun til advokaten.

Ifølge varsleren skal NJs advokat så ha ringt henne opp sagt at det ikke kunne registreres som et varsel før det kom som vedlegg, i PDF eller Word-format. Varselet kunne ikke stå i selve e-posten.

Da varslet kvinnen nok en gang, andre gang skriftlig. I varselet heter det: 

Jeg var av den oppfatning av at min samtale med NJs advokat i høst ble registrert som et varsel. Da jeg for noen dager siden fikk beskjed om at det ikke var slik man varslet formelt, sendte jeg en mail med et skriftlig varsel til NJs advokat [...]. Da jeg i går fikk beskjed om at varselet ikke kunne registreres fordi det var i feil format sender jeg det nå i riktig format.

 

«Hvor mange ganger skal jeg varsle?»

Kvinnen er svært kritisk til hvordan saken ble håndtert: 

- Hvor mange ganger skal jeg varsle før de tar det på alvor?, spør hun seg irritert og fortsetter:

- Jeg er ikke jurist og kjenner ikke til hva et formelt varsel er for noe. Men spiller det noen rolle, egentlig? Jeg ville si fra om det jeg mente var ugrei oppførsel fra redaktøren min, men følte ikke at jeg ble tatt på alvor.

Hun forteller til Medier24 at hun er svært kritisk til måten Norsk Journalistlag har håndtert hennes varsel på. Og liker heller ikke at hverken NJ eller Journalisten har bekreftet at hun «i det hele tatt har varslet».

- Man blir litt oppgitt over hvor vanskelig det er å varsle til NJ. Det er i utgangspunktet en ganske ubehagelig ting å gjøre, men her har fagforeningen gjort det enda verre, synes jeg.

- Vil du anbefale andre å varsle til NJ?

- Terskelen er nok betraktelig hevet for at jeg hadde ringt NJ igjen. Opplevelsen jeg har hatt har ført til at jeg har konkludert med at jeg ikke vil være medlem lengre - og har tatt følgene ved å melde meg ut, sier hun og fortsetter:

- Jeg skjønner at det er vanskelig for dem når når de sitter på begge sider av bordet. Men jeg hadde forventet at jeg ikke trengte å spørre «hvem representerer du egentlig? Meg eller NJ?». Det opplevde jeg som veldig uprofesjonelt.

 

  • Den tredje varsleren - kvinnen som i januar varslet om systematisk seksuell trakassering - er kjent med innholdet i denne artikkelen. Hun ønsker ikke å bidra til saken, utover at hun også stiller seg undrende til at ingen av varslene kommenteres.

 

 

Slik svarer styreleder Katrine Strøm i Journalisten på kritikken

Hvem blir nestleder? Her tre av landsstyremedlemmene som kan være aktuelle: Katrine Strøm (f.v.), Henrikke Helland og Britt-Ellen Negård. Bildet er fra forrige landsmøte, våren 2015.
Katrine Strøm, styreleder i Journalisten. Arkivfoto: Gard L. Michalsen

Styreleder Katrine Strøm er gjort kjent med kritikken i denne saken som rettes mot NJ og styret for Journalisten. Hun kommenterer den slik: 

- Jeg skjønner at forståelsen for Journalisten-styrets policy for varslingssaker kan være ulik alt etter hvor man befinner seg og hvilken befatning man har med en sak av den typen Medier24 skriver om.

- Generelt er det slik at saker vi måtte bli kjent med av sensitiv karakter SKAL behandles slik at det ikke fratar andre valget om hvorvidt DERES sak skal bli kjent eller ikke, all den tid bedriften vi er styre for er en redaksjon på et felt som gjør at man kan frykte interessekonflikt med hensyn til omtale.

- Hva som gjør en uønsket situasjon og personlig belastning håndterbar, vil generelt variere fra person til person. I en liten redaksjon er faren for at en varslers identitet blir kjent større enn i en stor mediebedrift eller organisasjon. Varsler vi måtte få, tas tak i og håndteres med en gang. Men for å holde det trygt å varsle, er mitt utgangspunkt at jeg generelt ikke kommenterer noe om saksbehandling, sier Strøm. 

 

NJ-advokat mener kritikken er helt uberettiget

Advokaten i Norsk Journalistlag som har tatt i mot varselet fra den tredje kvinnen (C) i denne saken - hun som meldte fra fjor høst om trakassering og mobbing - har fått lese varslerens uttalelser. 

Advokaten omtales ikke med navn, av hensyn til kvinnen. Vedkommende kjenner seg ikke igjen i påstandene, og kommenterer uttalelsene slik: 

- Kritikken, er etter mitt syn, helt uberettiget. Saken ble håndtert høsten 2017, og vi har dokumentasjon på at varsleren anså saken som ferdig. Vi har gode rutiner for vår saksbehandling, som også ble fulgt i denne saken. Dersom noen ønsker at vi skal gå til rettslige skritt på deres vegne, må vi få god informasjon om hva saken dreier seg om, og vi må vite at de ønsker at saken skal tas videre.  

- Jeg er bundet av taushetsplikt i denne saken, som i alle enkeltsaker vi håndterer, og derfor er det umulig for meg å forklare saken i sin helhet offentlig, understreker advokaten. 

- Når det gjelder påstanden om at NJ ikke kommenterer disse sakene overfor pressen, er det slik at vi i NJ er rådgivere som skal komme med råd og bistå våre medlemmer eller klienter i problemstillinger som de møter i utøvelsen av sitt virke. Vi må alltid ha våre medlemmers beste i tankene, og vil ikke uttale oss dersom vi mener det ikke tjener medlemmets sak.

- Dersom disse varslerne eller andre har noe de ønsker å formidle til mediene, står de selvfølgelig fritt til å gjøre det, men det er ikke vår rolle opptre som talspersoner overfor mediene, sier advokaten. 

 

NJ-leder Hege Iren Frantzen, og nestleder Dag Idar Tryggestad. Bildet er fra landsmøtet våren 2017. Arkivfoto:  Erik Waatland

- Lei meg for at svarene mine gjør situasjonen vanskeligere, sier NJ-leder Hege Iren Frantzen. Kritikken fører nå til nye rutiner

Leder Hege Iren Frantzen i Norsk Journalistlag har fått lese kritikken og uttalelsene fra de tre varslerne. Hun kommenterer den slik:

- Jeg er lei meg for at svarene mine gjør situasjonen vanskeligere for kvinnene som er intervjuet av Medier24. Årsaken til at jeg svarer slik jeg gjør, er at Norsk Journalistlag er eier av et redaksjonelt medium og at eiere av redaksjonelle medier må være tydelig på hvilke rolle de har og hva eieren skal og kan uttale seg om, og hva eier ikke skal uttale seg om. Dette er viktig for å sikre den redaksjonelle friheten, sier hun.

Og gjentar at det er styreleder for Journalisten, Katrine Strøm, som har ansvaret for «alt som har med ansettelsesforholdet til redaktøren å gjøre»:

- Derfor er det hun som svarer på spørsmål om redaktørens ansettelsesforhold og ikke jeg.

- Kunne NJ / Journalisten gjort noe for å bedre deres opplevelser av å varsle?

- Det er det Journalistens styreleder Katrine Strøm som må svare på, sier Frantzen.

 

- Skal ikke være fri flyt

Frantzen peker videre på at håndteringen av saken kompliseres av at Norsk Journalistlag har flere roller - både som eier av fagbladet, og fagforening for varslerne. Derfor skal det heller ikke være fri flyt av informasjon i organisasjonen, for eksempel mellom advokater og politisk ledelse. 

- Tvert imot skal medlemmet være trygg på at saken behandles med konfidensialitet, og at rådgiveren ikke går videre med saken internt i NJ, til arbeidsgivere eller uttaler seg offentlig, uten at dette er klarert med medlemmet.

Hvilken informasjon som deles videre i organisasjonen vil ifølge Frantzen være avhengig av hva advokatene har anledning til å dele i hver konkrete sak. 

 

Endrer rutinene

De tre varslingssakene Medier24 har omtalt er alle varslet gjennom advokater i Norsk Journalistlag - i praksis samme organisasjon som det også er varslet motDen problemstillingen ser fagforeningsleder Hege Iren Frantzen:

- Jeg forstår også at det kan være vanskelig å orientere seg i dette landskapet av regler og rutiner. Lærdommen vi tar med oss fra kritikken som er fremført i Medier24 er at vi må være tydelige, sier Frantzen.

Denne saken fører også til endringer i rutinene når det varsles mot ansatte i fagforeningen, sier NJ-lederen:

- I fremtiden vil eventuelle saker som omhandler NJ og Journalistens medarbeidere, settes ut til eksterne advokater og ikke håndteres av NJs advokater.

- Kan du si noe om bakgrunnen for endringen? Er det en erkjennelse av at rutiner og praksis ikke har vært god nok?

- Det er det sekretariatsleder Torbjørn Brenna som har besluttet, og da er det han som svarer på dette, sier Frantzen.

 

Sekretariatsleder Torbjørn Brenna i Norsk Journalistlag.
Sekretariatsleder Torbjørn Brenna i Norsk Journalistlag. Foto: Erik Waatland

NJs sekretariatsleder Torbjørn Brenna erkjenner at rutinene kan bli bedre

Sekretariatsleder Torbjørn Brenna i Norsk Journalistlag forteller at de har rutiner for varsling og mobbing og trakassering som ble innført i september 2017.

- Alle ansatte har vært involvert i å føre rutinene i pennen og er behandlet i ledergrupper, organisasjonen og politisk. 

- Er rutinene gode nok?

- Nei, de er aldri gode nok. Vi har laget de så godt vi kan, men vi kan aldri sette oss tilbake og si at de er gode nok. Det vil alltid være erfaringer vi foretar oss - som gjør oss klokere. Jeg mener at de er gode, men de er sikkert ikke gode nok.

- Har rutinene blitt fulgt i de sakene vi henviser til?

- Her må jeg uttale meg i generelle termer, for Journalistens styre er rette adressat for saker som omhandler Journalisten. Jeg har ingen informasjon eller innsikt som skulle tilsi at rutinene våre ikke blir fulgt.

- Må man varsle skriftlig i PDF for å formelt varsle NJ?

- Nei, det står ingenting i rutinene om krav til å varsle i PDF-format. Varselet kan selvfølgelig komme på hvilken som helst måte, enten det er muntlig eller skriftlig, eller på noen som helst annen måte, sier Brenna og fortsetter:

- Et varsel i en e-post er selvfølgelig nok. Jeg må forstå hva det er for noe, men det skal holde. Det viktigste er ikke mediet eller formen, men at vi skjønner hva som står der og at det er praktisk brukbart i en saksbehandling.

- Forstår du kvinnenes opplevelser her? Kunne NJ eller Journalisten gjort noe for å bedre deres opplevelser av å varsle?

- Jeg uttaler meg på generelt grunnlag her og jeg kan si at jeg garanterer at rutinene våre ikke er perfekte - og jeg kan garantere at håndteringsrutinene våre ikke er perfekte i noen saker, dessverre. Vi gjør så godt vi kan. Men det vil alltid være forbedringsområder, sier Brenna.

Til toppen