SKUP-diplom til VG, DN, BT og Aftenposten. Se bilder og les juryens begrunnelser her.

Juryen uttaler: 

Siden 2007 hadde journalistene hatt navnet hans på blokka. Sommeren 2014 dukket det opp igjen i forbindelse med en større kriminalsak de to journalistene jobbet med. Nå ble interessen vekket på alvor, men denne personen hadde ingenting på rullebladet. Tvert imot var han rik og fra en familie som hadde penger og nettverk i landets fineste familier.

Det ble starten på arbeidet som til slutt avdekket en av Norges største utlånshaier, Pål Diskerud.

Utlån i gråmarkedet har gått under radaren for både myndigheter og medier i mange år.

Pål Diskerud skal ha brukt stråmenn, mellommenn og samarbeidspartnere for å skape distanse til lånene, han skjulte de dyre lånene gjennom kompliserte transaksjoner med underliggende avtaler og tilbakekjøpsopsjoner, og ikke minst var han en mester i å gjøre seg utilgjengelig.

Journalistene har gjennom et imponerende kildearbeid i kombinasjon med datajournalistikk og søk i dataregistre klart å dokumentere et system som var skreddersydd for å holdes skjult.

En omfattende kartlegging av lånenettverket og en svært systematisk tilnærming til kildene ble avgjørende for å skaffe bevis og dokumentasjon på at lånehaien drev med profesjonelt utlån i gråmarkedet, og at han utnyttet mennesker i vanskelig situasjon.

Uten den personlige kontakten med låntagerne ville ikke journalistene kommet innenfor. De har trukket med seg kilder fra tidligere saker, noe som ifølge journalistene ga saken «flying start».

De utviklet i tillegg en egen metode for å utnytte all tilgjengelig informasjon som ligger i eiendomsregisteret. Denne metoden ga journalistene muligheten til å identifisere nye tilfeller av gråmarkedslån og åpne nye kilder og informanter i saken

Juryen vil også fremheve den store innsatsen som ble gjort for å få lånehaien i tale. Til slutt ble han fanget opp av en medarbeider som overvåket parkeringsplassene hans i garasjeanlegget på Tjuvholmen.

Reportasjene er også en systemkritikk av offentlige myndigheter. Økokrim har nå snudd, og mener ågerparagrafen må fornyes, ikke fjernes.

Juryen gratulerer Gøran Skaalmo og Knut Gjernes med Skup-diplom for 2014.

Juryen uttaler: 

Det begynte med en ganske ordinær ide om å se på sammenhengen mellom dødsulykker og dårlig veistandard. Men saken endte opp med å avsløre et omfattende hemmelighold i en stor offentlig etat, en praksis som truet vår rettssikkerheten og kan ha ført til mulige justismord.

I ti år hadde Statens Vegvesen gransket alle dødsulykker på norske veier uten å dele rapportene med pårørende, politi eller rettsvesen. Gjennom et solid arbeid med innsynsbegjæringer og klager, klarte journalistene å få ut de hemmeligstemplede rapportene til tross for stor motstand. Rapportene viste at veistandard hadde hatt stor eller avgjørende betydning for 175 dødsulykker de siste fem årene.

Prosjektet kunne lett endt opp som en grei nyhetssak om at dårlig norsk veistandard tar mange liv. Juryen er derfor svært imponert over hvordan journalistene rett før publisering forstår at materialet de sitter på har langt alvorligere dimensjoner over seg og bestemmer seg for å grave videre. For midtveis er det mange nye spørsmål som dukker opp: hvorfor er rapportene systematisk holdt unna politiet og heller ikke brukt i retten? Og kan dette har ført til at noen har blitt uskyldig dømt? Og kan det også tenkes at staten har unndratt seg erstatningsansvar overfor de pårørende?

På nytt starter et omfattende kartleggingsarbeid av alle bildrapssaker i perioden der disse systematisk blir sjekket mot ulykkesrapportene. Konklusjonen er rystende: Minst 16 personer hadde blitt tiltalt for bildrap uten at ulykkesrapportene var kjent for politiet eller rettens aktører. I tillegg går journalistene svært omfattende til verks for å spore opp bildrapsdømte pårørende til trafikkdrepte. Møtene med mennesker i livskrise og etiske problemstillinger underveis er imponerende godt løst.

Saken har fått mange og store konsekvenser. Blant annet har riksadvokaten har beordret gjennomgang av alle bildrapssaker de siste 10 årene, og rapportene fra Statens Vegvesen er nå obligatorisk i alle straffesaker.

Juryen vil rose journalistene for et svært systematisk arbeid med både skriftlige og muntlige kilder. Selv om sakens kjerne er hemmelighold, er den løst med utelukkende åpne kilder og offentlighetsloven som brekkstang.

Juryen gratulerer Ola Mjaaland, Synnøve Åsebø og Ingeborg Huse Amundsen med SKUP-diplom for 2014!

Juryen uttaler: 

Men virker det? Og hvem kontrollerer kontrollørene? Dette var de grunnleggende spørsmålene journalistene stilte seg da de fikk kjennskap til Statens kvalitetssikringsordning under produksjonen av tv-programmet om ubåten på Fedje.

Finansdepartementets ordning for kvalitetssikring har som hensikt å sikre at store statlige investeringer over 500 millioner kroner, prosjekteres med gode løsninger og med et fornuftig kostnadsnivå. En ordning som omtales som nødvendig, men som samtidig oppfattes som tungvint og tidkrevende.

Gjennom et stort antall innsynsbegjæringer og en grundig gjennomgang av 270 KS-rapporter og 62 konseptvalgutredninger, viser journalistene at et lite utvalg byråkrater i Finansdepartementet, sammen med noen få konsulentselskap, styrer alle store statlige investeringer i Norge. Deres arbeid ligger til grunn når politikerne gjør vedtak.

I et lite miljø tjener konsulentselskapene gode penger på roller på begge sider av bordet, både som kvalitetssikrere og med utarbeidelse av rapportene som kvalitetssikringen baserer seg på.

Et forskningsmiljø ved NTNU har siden 2002 drevet følgeforskning på kvalitetssikringsordningen med statlig finansiering. Journalistene har avdekket at de oppsiktsvekkende gode resultatene forskerne får internasjonal anerkjennelse for i 2013, ikke forteller den hele og fulle sannhet. Et imponerende dokumentasjonsarbeid, samt etterprøving av forskernes egen metodikk, viser at innhenting av tall fra alle prosjektene i perioden, gir et mer moderat resultat.

Saken har i etterkant fått politiske konsekvenser. Statssekretær Jon Gunnar Pedersen har varslet og statsråd Ketil Solvik Olsen har bekreftet at det jobbes med en forenkling av kvalitetssikringsordningen. 13 veiprosjekter er allerede tatt ut og skal få forenklet utreding.

Juryen vil spesielt vektlegge journalistenes nøyaktige og utholdende arbeid. Et stort kildemateriale er samlet inn, systematisert og analysert. Beregninger og metoder er veid opp mot hverandre. Brikke for brikke har de satt sammen et komplisert puslespill innenfor et tema få vet mye om.

Juryen har også latt seg imponere av journalistenes fortellergrep og evne til å gi publikum en svært god pedagogisk formidling av hvordan kvalitetssikring foregår i praksis.

Juryen gratulerer Synnøve Bakke, Kjersti Knudssøn og Alexander Vollevik Larsen med SKUP-diplom for 2014.

Juryen uttaler:

Det begynte med et søk i offentlig elektronisk postjournal og spørsmålet: Hva i all verden er «mobilregulerte soner»?  Så fulgte 50.000 målinger i Oslo fordelt på 57 dager og over 100 kilometer, til fots i bil og på sykkel.  Journalisten jaktet på falske basestasjoner i Oslo. For er det noen det noen der ute som samler informasjon fra din og min mobiltelefon?

470 funn ble gjort i første runde.  Og der mange ville begynt publisering av saker, fortsatte journalistene innsamlingsarbeidet.  For å verifisere egne funn ble det hentet inn ny ekspertise og nytt utstyr. De innledet dialog med teleleverandører og offentlige myndigheter i håp om å finne flere svar. Til slutt ble to eksterne selskaper leid inn for å bistå i kontroll og verifisering.

All informasjon ble lagt inn i en egen database. Alle funn som kunne ha andre åpenbare forklaringer enn mobilovervåkning ble luket ut.  Til slutt gjensto bare funn som med stor sannsynlighet viser at det kan ha foregått ulovlig mobilovervåkning i sentrale deler av Oslo.

Sakene som er publisert har satt dagsorden og frembrakt viktig informasjon om sikkerhetsproblemene rundt bruk av mobiltelefon. De har etterlatt en rekke spørsmål ved PSTs virksomhet.

Journalistene har ikke dokumentert at det faktisk har foregått ulovlig mobilovervåkning, men de har påvist en rekke utslag som virker mistenkelige.

Journalistene spilte med åpne kort overfor myndigheter om alle sine funn, to uker før sakene ble publisert. Men de ble møtt med taushet.  Etter publisering dukket PST selv opp i redaksjonslokalene, på jakt etter all informasjon om funnene. Senere er det kommet frem at PST selv har benyttet falske basestasjoner – uten å følge loven om at all slik bruk skal rapporteres inn hver gang .

Juryen er imponert over hvordan journalistene har jobbet metodisk, analytisk og systematisk.  Journalistenes stadige verifisering av egne funn gjorde at sakene fikk sette dagsorden.

Sakene har blitt forbilledlig godt presentert både i avisen og digitalt. Da prosjektet var publisert ble hele databasen gjort tilgjengelig for offentligheten, slik at alle kunne undersøke og sjekke journalistenes funn.

Sakene har utløst to ulike politietterforskninger og har dokumentert uklare ansvarsforhold mellom offentlige etater og private økter. Dette følges nå opp av Samferdselsdepartementet. Samtidig må PST nå svare for hvorfor etaten har brukt falske basestasjoner i strid med norsk lov.

Juryen gratulerer Per Anders Johansen, Andreas Bakke Foss og Fredrik Hager Thoresen med med SKUP-diplom for 2014.

Juryen uttaler: 

Det hele begynte med en unik tilgang og et ønske om å være tilstede for å undersøke og dokumentere hvordan politiet gjennomfører en uttransportering i praksis.

Dette ble starten på en sak som kom til å prege det norske nyhetsbildet i flere uker fremover. Avsløringene skapte drama i Stortinget, og sendte både justisministeren og statsministeren ut i et politisk uføre.

Bakgrunnen for den første avsløringen i denne saken skyldtes at journalistene oppdaget feil ordlyden til det mest sentrale styringsdokumentet for politiets arbeid med uttransporteringer. En alvorlig feil som synes ukjent for absolutt alle.

Journalistene har gjort et imponerende metodisk arbeid for å samle inn og analysere mengdene med offentlige dokumenter med til dels vanskelig forståelig informasjon. Gjennom tradisjonelt, men særdeles systematisk gravearbeid har de søkt og bestilt bredt fra den elektroniske postjournalen. De har bestilt dokumenter direkte fra postmottakene i tilfeller der de ikke fant dem i journalen. De har brukt offentlighetsloven meget offensivt. Og når de fant referanser til et dokument som kunne være interessant, bad de om innsyn hos alle organ som kunne tenkes å sitte på det.

Flere ganger erfarte journalistene at ett organ kunne gi avslag, mens et annet ga innsyn. En enkel tidslinje i et regneark gjorde det mulig å holde oversikten over rapporter, møter og sentral korrespondanse, som igjen gjorde det mulig å få fram mulige årsakssammenhenger og oversikt over justismyndighetens rutiner. Siden første publisering har de aldri sluppet saken, men kontinuerlig fulgt opp nye funn inntil de har sittet med svarene.

Tilslutt ville journalistene finne ut hvem de er, disse lengeværende barna, som ble prioritert utsendt for at regjeringen skulle oppnå sine måltall, istedenfor utsendelse av de vanskeligere kriminelle asylsøkerne.

Siste fase av dette prosjektet ble dermed å lete opp barna, kartlegge omfanget, identifisere dem - for deretter å kunne sette en rekke ukjente enkelthistorier inn i en større sammenheng. En kartlegging som igjen krevde omfattende systematiske og kreative egne undersøkelser.

Teamet spurte seg tidlig; handler denne saken bare om en setning på et papir som ikke ble sendt videre? I så fall ville det hele være som en storm i et vannglass. Derfor ble det viktig å finne ut hva konsekvensene av denne feilen var; var barn blitt sendt ut som ikke skulle vært det? Hadde justisministeren og regjeringen visst om det som foregikk? Og hva hadde de eventuelt gjort for å sikre at korrekt politikk ble gjennomført? Svarene på disse spørsmålene setter hele det borgerlige regjeringsprosjektet på en alvorlig prøve.

Journalistene har i dette prosjektet vist meget stor utholdenhet og metodisk kompetanse for å kunne dokumentere sine funn. Motstanden har også vært stor; de ansvarlige har i stor grad gjort seg utilgjengelige, og journalistene har i tillegg blitt prøvd utspilt av effektive informasjonsrådgivere.

Juryen gratulerer journalistene Eystein Røssum, Frøy Gudbrandsen, Kjetil Gillesvik, Hanne Louise Åkernes, Øystein Lefdal Eidsvik fra Bergens Tidende med SKUP-diplom for 2014.