Scener fra da Dagens Næringslivs journalister vant SKUP-prisen i 2019.
Scener fra da Dagens Næringslivs journalister vant SKUP-prisen i 2019. (Martine Eren Jacobsen)

DEBATT

SKUP kan gjenvinnes

«La de som lager metoderapporter med beskrivelser som brukes og siteres av andre senere, bli hedret med en egen pris», foreslår Espen Sørmo Strømme.

  • ESPEN SØRMO STRØMME, Høgskolelektor i journalistikk ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen

 

I 1994 avslørte journalist Oddvar Kristoffersen i avisa Fremover at raset i Vassdalen i 1986 som tok livet av flere soldater på øvelse skyldes et britisk jagerfly. Forsvaret hadde selv makulert film og annen dokumentasjon på hva som skjedde.

Espen S. Strømme, NLA Foto: NLA Høgskolen

Kristoffersen mente at noe ikke stemte i rapporten fra ulykken: «Jeg reagerte på tidspunktene. Det ble oppgitt at flyet var over Evenes 13:01, Bjerkvik 13:04 og Vassdalen 13:11. Det er nemlig bare et halvminutts flytid fra Bjerkvik til Vassdalen.» For å ha avslørt jukset i rapporten ble Kristoffersen hedret med SKUP-prisen. Rapporten vitner om unik kunnskap om flyvning i Ofoten. Hvem av oss vet at det tar 30 sekunder å fly fra Bjerkvik til Vassdalen? Dette er likevel den eneste gangen lokalpressen har vunnet SKUP.

Per Christian Magnus og kollega Kristine Holmelid ved Senter for Undersøkende Journalistikk i Bergen har derfor et poeng når de i innlegget sitt i Medier24 26. april skriver om årets utdeling: «Ingen lokale eller regionale medier vant SKUP-prisen, som vanlig. Ingen fikk diplomer heller».

De etterlyser endringer i SKUP som gjør det mer attraktivt for mindre redaksjoner å bli med i konkurransen. Debatten om hvordan man skal hedre små redaksjoner er på ingen måte ny. Kritikken fra Magnus og Holmelid ligner på den som kom frem i Journalisten i 2011, der det blant annet vises til at metoderapprotene nå har blitt opp mot 100 sider lange, og at små redaksjoner ikke kan matche denne typen dokumentasjon.

Selv om de små redaksjonene sjelden vinner den gjeveste prisen, er de i stor med å bidra i konkurransen. Og lokal- og regionalpressen vunnet hele 22 diplomer. At de ikke ble tildelt noe i år er unntaket.

Gjennom historien har dette bare skjedd i 2002 og i 2008, hvis vi ser bort fra 1991 – 1998 da det ikke ble delt ut diplomer. I tillegg har Bergens Tidende vunnet hovedprisen to ganger, for Nerheimsaken i 1996 og Jannes Historie i 2013. Lokal- og regionalpressen står for 24% av de innsendte prosjektene alt i alt. Denne andelen svinger fra år til år, men det er ingen tydelig trend at dette avtar de seneste årene.

  Graf: Espen Sørmo Strømme 

Jeg forsker på SKUP-rapportene og har lest og systematisert alle de 1335 rapportene som er levert siden 1992. Det er bare skrevet tre rapporter som er på over 50 sider: Mitt skip er lastet med (75 sider, NRK 2008), Lånehaien (73 sider, Dagens, Næringsliv 2014) og Silkeveiene (Adresseavisen, 2014). Sistnevnte er altså skrevet av regionavisen Adresseavisen. Ut over dette er det skrevet et 20-talls rapporter på mellom 30 og 50 sider, og det er for så vidt riktig at mange av disse har blitt hedret med både hovedprisen og diplomer på grunn av gode og grundige metodebeskrivelser.

Jeg leser likevel Magnus og Holmelids innlegg som uttrykk for bekymring for at små redaksjoner kan miste motet, ikke bare til å levere bidrag til SKUP, men til å gjøre graveprosjekter i det hele tatt.  Det er en bekymring jeg deler. Spørsmålet er om det er SKUPs rolle å motivere disse, og hvordan.

«Få vil anstrenge seg for å få en pris når den er vanskelig å oppnå. Skuffelsen til de mange som ikke får er større enn entusiasmen hos de som får.»

Slik gjengir Magne Lindholm forskeren Bruno S. Frey i sin PhD om norske journalistpriser. De beskriver hvordan prisutdelinger fungerer som motivatorer. Kjernepublikum må ha en oppfatning av at prisen er oppnåelig, hvis ikke forsvinner denne faktoren.

Hele poenget med SKUP er nettopp å motivere til undersøkende journalistikk. Daværende juryformann Fritz-Leo Breivik formulerte det slik i «Metoderapportens ABC» i 2004: «SKUP-bevegelsens ambisjon har hele tiden vært å skape en fagbasert delekultur. Vi skulle begynne å snakke med hverandre om faget, og også skrive ned erfaringer og vise dem fram for kolleger i og utenfor egen redaksjon. På denne bakgrunn fødtes tanken og ideen til SKUP, SKUP-prisen og ikke minst Metoderapporten.»

Det ligger gull i metoderapportene.

Kommunal Rapports beskrivelser av prosjekter vil løfte lokalavisene om de tar dem i bruk. Det er omfattende beskrivelser innsynsprosesser innen smale områder som barnevern og kultur, for å nevne bare noen få eksempler. Det ville være avgjørende for mange små redaksjoner å bruke disse hvis de bare visste hvor beskrivelsene var å finne. Mange av disse rapportene blir ikke løftet frem gjennom en tildeling på SKUP. Hadde man gjort det ville det simpelthen blitt for mange å sette pris på.

Mitt forslag er derfor å hedre de som inspirerer andre og de som lar seg inspirere. La de som lager metoderapporter med beskrivelser som brukes og siteres av andre senere, bli hedret med en egen pris. La også de som finner metodebeskrivelser i rapportene og gjør gode graveprosjekter lokalt med dem, dele denne prisen. På mange måter vil en slik pris være vel så viktig, om ikke enda viktigere enn dagens hovedpris, fordi den dokumenterer med tydelighet hvordan man lærer av hverandre. Kall det gjerne en gjenvinningspris.

Til toppen