– I år er det knyttet betydelig større usikkerhet til prognosen enn vanlig fordi flere endringer i søkermassen kan få stor betydning for fordelingen, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.
Dette gjelder særlig Dagbladet+, som er ny søker, og Morgenbladet, som har søkt om å få gå over fra kategorien nasjonal ukeavis til såkalt nummer to-avis, ifølge Velsand.
De to avisene ligger an til å få en betydelig andel av den totale potten, om søknadene skulle blitt innvilget, og det er derfor prognosen er usikker. Totalt skal omlag 318 millioner fordeles på rundt 160 aviser.
– Prognosen er satt uten å ta hensyn til disse forholdene fordi saksbehandlingen ennå ikke er ferdig, sier Velsand i meldingen.
Utgangspunktet for prognosen er dermed opplysninger fra søknadene til medier som allerede får produksjonstilskudd, i tillegg til fastsatte opplag og antall utgivelser for 2018, skriver de i meldingen.
Bergensavisen ligger, ifølge prognosen, an til den største økningen.
– Prognosen er nyttig, men umulig å regne med. Vi vet ingenting om Morgenbladet og Dagbladet+ ennå. Jeg venter fortstat på avklaring, og våre interne prognoser samt budsjett blir i liten grad påvirket av dette, sier sjefredaktør Sigvald Sveinbjørnsson i Bergensavisen til Medier24.
Sigvald Sveinbjørnsson, fotografert i baren under Hauststormen høsten 2018.Ole Gunnar Onsøien
Sveinbjørnsson legger til:
– Vi har levd med store usikkerhetsmoment hele tiden. Vi konsentrerer oss om å påvirke det vi kan påvirke, og det er våre egne resultat, oppplag- og annonseinntekter.
Han peker på et utrolig stort utfallsrom, og at pressestøtten av natur er en svært usikker inntektsmodell på kort sikt.
– Da gjelder det å sørge for å tilpasse seg de tingene som eventuelt skjer, og å beskytte seg med å lage en avis osm flest mulig finner glede av å lese.
