Journalist Eiliv Frich Flydal i VG svarer Lillestrøm-elevene om NRK og «Folkeopplysningen»

Debatt

Slik var VGs dekning av valg­manipuleringen på Lillestrøm VGS

«Lillestrøm-elever mener vi ikke tok kontakt da valgmanipuleringen til NRK ble avdekket. Men det var faktisk noe av det første vi gjorde», skriver Eiliv Frich Flydal i VG.

Denne artikkelen er over to år gammel.

I et leserinnlegg på Medier24 er to elever ved Lillestrøm videregående skole kritiske til VGs dekning av valgmanipuleringen i regi av NRK og tv-programmet Folkeopplysningen.

Jeg var en av journalistene som jobbet med den første saken og fulgte den opp i dagene etterpå. Beklager at det har tatt litt tid å svare. Vi har jobbet med valgdekningen døgnet rundt i redaksjonen og ville bruke tid på å gi et skikkelig svar.

Kildegrunnlag

Dere spør om vi hadde «kildegrunnlag nok til å gi en balansert fremstilling av hva som skjedde i aulaen» under presentasjonen Wahl holdt. 

VGs dekning handlet i liten grad om hva som skjedde i selve aulaen på skolen. Den handlet om hvordan NRK og Folkeopplysningen hadde manipulert skolevalget med falske nyhetsnettsider, negative nyheter om Senterpartiets motstandere og falske Instagram-profiler som kommuniserte direkte med elever under skjult identitet. 

Vi er enige i at kildebredde og kontroll av opplysninger er viktig. I den første saken, som het «NRK-program prøvde å manipulere skolevalg med fake news», er seks personer intervjuet av VG. 

I tillegg siterte vi programleder Andreas Wahl og rektor ved Lillestrøm videregående skole Øivind Sørlie på opplysninger om manipuleringen, som de ga i videoen fra presentasjonen i aulaen på skolen.

Vi mener det er et godt kildegrunnlag og at sitatene fra Wahl og Sørlie var dekkende for det som var skjedd. Det var ikke uenighet om de faktiske forholdene og ingen har påpekt at opplysningene VG gjenga var feil.

Elevers opplevelser

Dere skriver at «Det gikk hele fire timer og 49 minutter etter at alle de andre ble spurt før VG spurte noen få elever som faktisk var der». Videre skriver dere at «vi ikke engang var påtenkt som verdige kilder».

Dette stemmer ikke. At elever ikke var intervjuet i den første saken, betyr ikke at de var glemt eller oversett. Tvert i mot. Å intervjue dere elever var viktig for oss fra start og noe vi tidlig jobbet med å få til.

Hvorfor tok det så litt tid før publisering? 

Det skyldes flere forhold: Først måtte finne elevene. Vi kontaktet flere med spørsmål om eksperimentet allerede under en time etter at det ble kjent. Noen elever var opptatt på skolen og andre ville tenke seg om før de svarte. Begge deler var selvsagt i orden. 

Journalister i VG skal også sikre seg at foresatte til ungdom under 18 år godkjenner at de uttaler seg på trykk hos oss. Det tok også tid å få løst.

Presseetikken var altså en viktig årsak til at det drøyde med å publisere.

Artikkelen der elever og elevrådslederen ved Lillestrøm videregående skole var intervjuet ble publisert klokka 17:55. Tittelen var «Elever om Folkeopplysningens valg-stunt: – En positiv tankevekker».

VG fortsatte å presentere elevenes synspunkter: Dagen etter, formiddagen 5. september, publiserte VG en kronikk av en 18-årig skoleelev med tittelen «Leserinnlegg fra Lillestrøm-elev: – Støtter NRK 110 prosent!». Den 6. september hadde vi en ny kronikk på trykk av en annen elev ved skolen. VG har altså sluppet elevene på skolen til, det skulle også bare mangle.

Samme dag hadde også VG et lengre intervju med rektor Sørlie, der han redegjorde for eksperimentet og forklarte hvorfor han mente det var rett.

Åndsverksloven og sitering

I innlegget hevder dere at VG brøt Åndsverkloven da vi publiserte noen korte videoklipp fra den lange presentasjonen Andreas Wahl holdt på skolen. Det er ikke vår vurdering.

Videoen ble publisert på verdens største nettsted for streaming, YouTube. Valgmanipuleringen Andreas Wahl fortalte i detalj om på videoen, mener vi er nyhetsverdig. Sitering av slikt materiale, enten det er tekst, lyd eller video, er tillatt etter Åndsverksloven §29:

«Det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger». 

Siteringen var relevant for artiklene og er godt innenfor lovens rammer. Det er også en lang tradisjon i norsk presse for slik sitering.

Men vi er enige med dere i at vi skulle sørget for å legge på en kreditering på videoklippene raskere. Da vi først så videoen var den ikke merket tydelig. Under et senere intervju med rektor Sørlie, fikk vi vite at det var medielinja (MK) som hadde produsert filmen og lagt den ut på YouTube. Kreditering ble lagt på klippene i etterkant.

Flere perspektiver

Manipulering av et skolevalg og potensielt et kommunevalg, reiser noen prinsipielle spørsmål. Det rører ved legitimiteten til den demokratiske prosessen i et av Norges mest folkerike områder. 

Det både angår og engasjerer flere enn de elevene som ble utsatt for eksperimentet.

Hva ungdomspartiene som deltok i skolevalget mener er relevant. Kommunalminister Monica Mæland (H) har det øverste ansvar for at det avholdes rettferdige og frie valg i Norge. Hennes vurderinger har offentlig interesse. De presseetiske valgene NRK hadde tatt, gjorde at Presseforbundet kom på banen.

VGs og andre mediers undersøkelser har også ført til debatt og en viktig erkjennelse: Eksperimentet kan ha påvirket kommunevalget ved at elever forhåndsstemte eller ved at andre personer som fulgte de falske profilene ble påvirket til å stemme Senterpartiet. 

Dette førte til at rektor Sørlie ved Lillestrøm skole konkluderer med at «prosjektet burde vært håndtert annerledes». Rektor sier også at «Det var et aspekt vi ikke tok inn over oss. Det burde vi ha gjort». 

Vi er helt enige med Lillestrøm-elevene i at presseetikk og medias rolle er viktig å diskutere. VG bidrar gjerne. Dersom medielinja ved Lillestrøm videregående skole ønsker å ta imot oss, kommer vi gjerne og forteller hvordan vi jobbet med saken, svarer på spørsmål og diskuterer metoder og presseetikk med dere.

Slike diskusjoner er også nyttige for oss.

Powered by Labrador CMS