Aksel Fridstrøm i Minerva
Aksel Fridstrøm i Minerva (Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen)

DEBATT

Sofia Rana fremsetter påstander om Minervas dekning av svensk asyl­aktivist som er beviselig gale

Brunbeising på feilaktig grunnlag, skriver Aksel Fridstrøm i Minerva.

  • Endret

 

I et debattinnleggmedier24.no anklager samfunnsdebattant Sofia Rana Minerva (og Aftenposten) for kampanjejournalistikk og uredelig nyhetsformidling gjennom vår dekning av den svenske asylaktivisten Elin Ersson.

Det er alltid en fare for at medier løper i flokk, og blir for positive eller for negative til en person i nyhetsbildet. Derfor er det ofte nyttig med kritiske tilbakemeldinger på dekningen.

Men disse tilbakemeldingene må være basert på den faktiske dekningen.

I sitt innlegg baserer Rana kritikken på påstander om vår dekning av Ersson som beviselig er gale. I tillegg fremsetter hun egne versjoner av sannheten i et forsøk på diskreditere og brunbeise Minerva.

En slik omtale av vår dekning kan ikke få stå uimotsagt.

Den første påstanden er at Minerva har støttet seg på en rekke høyreekstreme kilder når vi skriver at Ersson forhindret deportasjon av en mann som var straffedømt i Sverige.

Ifølge Rana er de eneste mediene som har meldt om dette, den alternative nyhetssiden Fria Tider og det høyreekstreme nettstedet Nordfront.

Dette er direkte og beviselig feil.

I vår omtale av saken fremgår det helt tydelig og med lenke at vår kilde på at mannen er straffedømt, er den finske storavisen Helsingin Sanomat.

Rana skriver også at Minerva og Aftenposten melder at dette er rapportert av flere svenske medier. Aftenposten får svare for seg selv, men noe slikt står beviselig ikke i Minervas tekst.

At mannen er straffedømt, er likevel et faktum, som siden er bekreftet av svensk politi til den svenske avisen Dagens Nyheter. Generelt er det slik at det mest interessante er opplysningene er korrekte, ikke om man kan bruke kilden til å skape «guilt by association».

I dette tilfellet tar altså Rana også feil når det gjelder vår kildebruk, og dette gikk eksplisitt frem av vår tekst.

Videre skriver Rana at det ikke er relevant for aksjonen som Ersson gjennomførte hvorvidt om mannen er straffedømt eller ikke. Det er et standpunkt Rana selvsagt kan få lov til å inneha, men som ikke deles av Minerva.

Et viktig ankepunkt mot den type aksjon Ersson gjennomførte, er nettopp at aktivister som tar loven i egne hender, er dårlig egnet til å utøve skjønn i utlendingssaker.

Det er derfor både Sverige og Norge har utformet svært omfattende regelverk for behandling av asylsaker med flere tusen ansatte til å nøye gjennomgå og ta stilling til hver enkelt søknad i tråd med de rammer landets demokratiske myndighet har fattet.

Når aktivister likevel velger å sette seg over loven, utviser man en manglende respekt for både den kunnskapen og for demokratisk fattede regler. Ersson mener kanskje at enhver retur til Afghanistan er illegitim. Hvor stor støtte en slik aksjon får, har imidlertid ofte mye å gjøre med hvordan offentligheten oppfatter den utsendte.

Aktivister er ofte dette bevisst, og velger saker der de involverte er egnet til å vekke sympati i befolkningen. Det er derfor etter Minerva skjønn journalistisk relevant at det var en ren tilfeldighet at Ersson stoppet utsendelsen av akkurat denne mannen, og at vedkommende tidligere er straffedømt.

Rana kritiserer videre at Minerva skriver at Ersson risikerer straffeforfølgelse, og legger til at det er høyreekstreme som har anmeldt henne. Men Minerva tar ikke stilling til om hun vil bli dømt.

Det er det svenske domstoler som avgjør.

Vi refererer et regelverk som beskriver strafferammen for å forhindre flyvninger, og vi stiller tidligere statssekretær i justisdepartementet Ove Vanebo spørsmål om hva han mener om straffeforfølgelse av denne type aksjoner.

At Ersson er blitt truet av høyreekstreme i etterkant, er selvsagt forferdelig. Dette var imidlertid ikke noe vi var kjent med da vi skrev saken, og det var på det tidspunktet viktige vinklinger knyttet til selve aksjonen som ennå ikke var dekket i norsk presse.

Rana bestreber seg ellers ikke på å skjule sitt eget syn i denne saken: Hun mener Erssons engasjement ikke er forgjeves dersom det kan få flyselskaper til å nekte samarbeid med myndighetene i utsendelsessaker.

Fra vårt perspektiv er dette en problematisk holdning. Minerva er virkelig ikke blant dem som mener høyresiden har (eller bør ha) monopol på lov og orden. Men derfor reagerer vi også når en slik ukritisk omfavnelse av potensielt lovstridig sivil ulydighet utgjør bakgrunnen for å sette helt alminnelig journalistikk i bås med høyreekstreme og nynazister.

Når kritikken attpåtil er basert på flere beviselig gale påstander, får vi nesten bare håpe at det hele skyldes at Rana ikke kom forbi Minerva betalingsmur.

Oppfordring om å tegne abonnement for å få en bedre forståelse av borgerpressen er herved sendt! Den første måneden koster kun 1,- krone.

Til toppen