Da Erna Solberg brukte «Downs-paragrafen» på bloggen sin, fikk et uriktig begrep plass i lassevis med pressesaker. Hvorfor gjorde hun det? spør Jannike Cecilie Holtedahl seg.
Da Erna Solberg brukte «Downs-paragrafen» på bloggen sin, fikk et uriktig begrep plass i lassevis med pressesaker. Hvorfor gjorde hun det? spør Jannike Cecilie Holtedahl seg. (Larsen, Håkon Mosvold / NTB Scanpix)

KOMMENTAR

Solberg brukte ordet «Downs-paragrafen» - og dermed ble et uriktig begrep befestet i pressen. Hvorfor?

«Downs-paragrafen» er et retorisk villedende begrep, skriver Jannike Cecilie Holtedahl.

  • Endret
  • JANNIKE CECILIE HOLTEDAHL, partner i Geelmuyden Kiese
Jannike Cecilie Holtedahl, partner i Geelmuyden Kiese.
Jannike Cecilie Holtedahl, partner i Geelmuyden Kiese. Foto: GK

Oktober 2018: Det er fortsatt en stund til Kjell Ingolf Ropstad lirer av seg «klarer du å bære frem ett barn, så klarer du to», og før en gjeng med rasende jenter iført The Handmaid’s tale-kostymer demonstrerer utenfor Slottet.

I frykt for at KrF skal miste seg selv i eventuelle regjeringsforhandlinger, sender Morten Dahle Stærk, generalsekretær i organisasjonen Menneskeverd, en pressemelding der han krever abortultimatum. I pressemeldingen omtales abortlovens paragraf 2C for første gang som «Downs-paragrafen».

Stærk får kritikk og endrer formuleringen til «sorteringssamfunnet». For sent. «Downs-paragrafen» hadde fått vinger til å fly. Og statsministeren flakset aller mest med vingene. Hun brukte begrepet første gang på sin blogg 19.oktober.

Formuleringen i paragraf 2c lyder: «(…) det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet».

Betegnelsen «Downs-paragrafen» fremstiller paragraf 2c som noe som først og fremst omhandler Downs syndrom, Men paragrafen nevner ikke Downs.

Ved å sette «Downs» og «paragraf» sammen med en bindestrek skaper man et feil bilde av hvilke mennesker dette gjelder. Resultatet er en sterkere kobling mellom paragraf 2c og Downs syndrom, og en svakere kobling til andre tilstander. Downs syndrom blir løftet frem på bekostning av blant annet trisomiene 8, 9, 13 og 18, der misdannelser, pusteproblemer, hjertesvikt og tidlig død i mange tilfeller er konsekvensene.

 

Begrepsmakerne

I Språknytt januar 2018 skriver Gisle Andersen og Ole Våge at siste års nyordslister vitner om et politisk ordskifte med langt høyrere temperatur enn før. Politikere og samfunnsdebattanter er blant de flittigste ord- og begrepsmakerne.

Det er ikke underlig. Semantikk er et mektig våpen. Forenklede begreper som vinkler saken i én aktørs favør, fullstappet av assosiasjoner, kan effektivt stemple og ramme meningsmotstandere.

Da den omstridte kraftledningen mellom Sima og Samnanger i Hardanger skulle behandles politisk, ble begrepet «monstermaster» etablert av motstanderne. Begrepet fokuserer utelukkende på mastenes inngrep i naturen, og utelater alle samfunnsøkonomiske aspekter. I de mange mediedebattene om saken, druknet fagmiljøenes mer komplekse argumentasjon totalt i møte med monstermastene.

Det samme følte nok «asylbaronene» som dukket opp i pressen i lys av flyktningkrisen i 2015. Som begrep belyser «asylbaronene» profitten i avtalene med UDI, og sier ellers lite om selskapene som leverte husly i ekspressfart til flyktninger som sov ute på gatene. En av de såkalte baronene, Alfred Ydstebø, bruker nå livet sitt, og alt overskuddet fra 2015 på å hjelpe syke og skadde krigsflyktninger i Libanon. Hvem skulle tro at en asylbaron var i stand til noe sånt?

 

Fungerer det?

Forenklede begreper som «asylbaroner», «monstermaster» og «Downs-paragrafen» har ført til lite annet enn å bidra til å skape et mer polarisert ordskifte. Kraftledningen i Hardanger ble realisert, og asylmottakene er fortsatt i drift selv om antall asylsøkere har gått kraftig ned.

Når det gjelder «Downs-paragrafen» kan begrepet i en kort periode ha bidratt til å gi Solberg og regjeringen det politiske spillerommet hun trengte. Regjeringen hadde et akutt behov for et begrep som manet frem et mer positivt bilde av det å bære frem et funksjonshemmet barn.

Men begrepet klarte aldri å snu saken på hodet. Til det er saken for viktig. Hvis du vet at det man snakker om i hovedsak er fostre på vei mot et kort og smertefullt liv, blir du neppe overbevist av at din meningsmotstander bruker begrepet «Downs-paragrafen».

Merkelapper er fristende. Forenklinger effektive.

Men hvis de er for fjerne fra virkeligheten, er ikke de forenklede begrepene noe annet enn god, gammeldags hersketeknikk.

 

Siste nytt rett til din innboks? Meld deg på vårt nyhetsbrev!

* indicates required
 

 

Til toppen