Sommarøy-saken handler først og fremst om journalister som ikke gjør jobben sin
(Foto: Privat )

DEBATT

Sommarøy-saken handler først og fremst om journalister som ikke gjør jobben sin

«Det er ikke første gang et samlet pressekorps lager likelydende saker som i ettertid viser seg å ikke være riktige»», skriver Ståle Lindblad.

  • Endret
  • STÅLE LINDBLAD, daglig leder i Areca

 

Mediebransjen raser etter å ha blitt lurt av Innovasjon Norges PR-stunt fra Sommarøy.

1479 medier skal ha omtalt historien om de nordnorske øyboerne som ville avskaffe tiden. Når indignerte pressefolk påstår at Innovasjon Norge med dette bidrar til spredning av «fake news», så bommer de fullstendig. Sommarøy-saken handler først og fremst om journalister som ikke gjør jobben sin.

Det er ikke første gang et samlet pressekorps lager likelydende saker som i ettertid viser seg å ikke være riktige. Ukritisk gjengivelse av NTB-saker og pressemeldinger blir mer og mer vanlig i hardt pressede norske redaksjoner. Det fører til at faktafeil, og i noen tilfeller skrivefeil, forplanter seg i medielandskapet. At kreative markedsførere utnytter faglig slurv i redaksjonene burde være en oppvekker for mediene.

«Fake news» er ikke et nytt fenomen. For over 2000 år siden brukte Octavian falske nyheter for å vinne Senatets støtte i maktkampen mot Marcus Antonius. Benjamin Franklins strategiske bruk av falske nyheter bidro til at USA i 1776 ble en uavhengig stat. At falske nyheter er så aktuelt i våre dager handler først og fremst om at internett har gjort spredning av informasjon enklere og billigere.

At mer usann informasjon spres til flere mennesker er selvfølgelig et problem som må tas på alvor, og her har de etablerte mediene en viktig rolle. Flere studier har vist at mennesker som på forhånd har fått faktainformasjon er mindre mottakelige for falske nyheter om det samme temaet. Faktabaserte nyheter kan med andre ord virke som en vaksine mot falske nyheter.

De etablerte medienes oppgave er å formidle objektiv og saklig informasjon. De er kanskje vårt viktigste våpen i kampen mot spredning av falske nyheter. Den rollen forutsetter at mediene stiller strenge krav til at innholdet de publiserer er bygget på fakta.

Når 1478 ulike medier ukritisk publiserer en så sensasjonell sak uten at en eneste journalist løfter en finger for å sjekke innholdet i saken, så har ikke mediene gjort jobben sin. I stedet for å klage på Innovasjon Norge, så burde de beklage til sine lesere.

Først da en NRK-journalist tok en telefon til Sommarøy ble PR-stuntet avslørt, to uker etter at historien gikk sin seiersgang over hele verden. Av 1479 journalister som skrev om saken, så var det bare én som gjorde jobben sin.

Det er etablert organisasjoner for faktasjekking, og digitale giganter som Facebook og Google bruker enorme ressurser på å hindre spredning av falske nyheter med algoritmer og kunstig intelligens. Disse tiltakene er bra, men de vil ikke redde verden fra falske nyheter. Skal vi begrense virkningen av falske nyheter, så må de etablerte mediene gjøre jobben sin.

Det er for øvrig et paradoks at Vær varsom-plakaten og Redaktørplakaten ikke nevner faktasjekking med et ord. Det står mye om uavhengighet og ytringsfrihet, men ingenting om å sjekke at det som publiseres faktisk er riktig.

 

Oppdatering lagt inn 12.40 torsdag:  «Ser at jeg bommet litt her. Vær Varsom-plakaten 3.2 adresserer nettopp dette. Synes likevel at formuleringen er veldig vag. Sommarøy-saken er vel en bekreftelse på at det er behov for en tydeliggjøring av 3.2». 

Til toppen