Debatt
Sosiale medier får publiseringsansvar?
«Ståle Lindblad må være både blind og døv hvis han ikke har fått med seg at debatten om duopolets markedsmakt tar stadig nye veier», skriver Bernt Olufsen.
Det er ikke bare en skakkjørt mediebransje som er opptatt av at det kan være nødvendig med reguleringstiltak overfor giganter som Facebook, Google, Twitter og Amazon.
I selskapenes hjemland, USA, pågår det akkurat nå en svært interessant diskusjon om tiltak som kan regulere plattformenes ansvar for innholdet. I dag finnes det en egen lovbestemmelse som beskytter Facebook og Google mot innholdsansvar, men i kjølvannet av #BlackLivesMatter har f. eks. demokratenes presidentkandidat Joe Biden tatt til orde for lovendringer. Diskusjonen må også ses på bakgrunn av at Twitter ved flere anledninger er begynt å merke president Trumps meldinger usanne eller som oppfordring til vold.
I tillegg har plattformene begynt å merke innhold etter kvalitet, popularitet eller polariseringseffekt. Samtidig publiseres annonser i tilknytning til innholdet. Dette er handlinger som trekker selskapene nærmere et publiseringsansvar.
Et tradisjonelt redaktøransvar for sjefene i Facebook og Google kan det likevel ikke bli tale om, skriver en gammel fransk redaktørkollega, Frederic Filloux, i sitt siste nyhetsbrev fra California. Til det er publiseringen som foregår altfor omfattende.
Støtte til faktasjekkere
Et aktuelt tiltak er imidlertid pålegg om å yte mer i bekjempelsen av desinformasjon som spres i sosiale medier. Facebook og Google gjør allerede en del på dette område, men problemet er så stort at innsatsen gjerne kan tidobles uten at det merkes nevneverdig på resultatregnskapene. Den økonomiske støtten til det internasjonale nettverket av faktasjekkere bør utvides. I EU-hovedkvarteret i Brussel leker byråkratene med tanken om å fastsette en andel av omsetningen til dette formålet.
Dette er diskusjoner som føres i flere land, samtidig som Australia og Frankrike i løpet av meget få måneder vil fremme forslag om betaling for innhold som publiseres. Landene som nå utfordrer Facebook og Google er ikke ubetydelige i størrelse.
Ståle Lindblad gjør et poeng av at skatteinnkreving ikke automatisk vil føre til økt pengestøtte til tradisjonelle medieselskaper. Det er godt mulig, men et mer likt skatteregime vil bidra til å redusere skjevhetene i konkurransesituasjonen som nå preger mediebransjen. Derfor er bl.a. det konkurranserettslige sporet som det nå jobbes med i Europa, av stor interesse.
Innovasjon krever ressurser
Det er riktig at mediebransjen har vist sviktende innovasjonsevne når det gjelder enkle og fleksible løsninger for innlogging, betaling og selvbetjening av annonser. Det er likevel ikke slik at innovasjonskraften blir større med mange små mediebedrifter som jobber hver for seg. Alle som har jobbet med digitale medier vet hvor ressurs- og tidkrevende produktutviklingsarbeidet kan være.
Selv har jeg de siste årene jobbet med lokalaviser i Polaris-konsernet (2013-2019), og sett hvordan innovasjon krever samarbeid på tvers mellom mange små bedrifter, og med noen større ledestjerner. Den digitale transformasjonen har skapt behov for konsolidering av mediebransjen, ikke bare nasjonalt, men også på tvers av landegrenser.
