Pressens faglige utvalg 29. august
Pressens faglige utvalg 29. august (Ole Gunnar Onsøien)

KRONIKK: PFU-bloggen:

Spøkelser, #metoo og dekning for titler: Her er oppsummeringen av årets siste PFU-møte

På årets siste PFU-møte ble årets første og hittil eneste #metoo-klager vurdert, skriver Ingrid Nergården Jortveit.

  • Endret
  • INGRID NERGÅRDEN JORTVEIT, PFU-rådgiver i Norsk Presseforbund

På årets siste PFU-møte ble årets første og hittil eneste #metoo-klager vurdert.

Tre medier var klaget inn av en politiker i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU). Den 23 år gamle mannen ble vinteren 2018 anklaget for seksuell trakassering. iTromsø og Harstad Tidende omtalte varslene og identifiserte mannen. Alle mediene ble felt for brudd på god presseskikk, men ikke på grunn av identifiseringen.

Siden klager både var folkevalgt og hadde en lederrolle i ungdomspartietpartiet, mente PFU at han måtte akseptere å bli identifisert, jf. punkt 4.7 i Vær Varsom-plakaten (VVP).

I de første artiklene avviste 23-åringen anklagene. Men etter hvert fikk ikke avisen tak i ham, og i flere artikler ble det ikke videre opplyst at han avviste påstandene. Dette mente PFU avisene skulle ha gjort.

Det er svært alvorlige anklager. Han er en sentral kilde. PFU mente derfor det var viktig at den anklagedes syn kommer frem hver gang mediene omtaler disse påstandene, jf. punkt 3.2 i VVP, om kildebredde.

Les mer: iTromsø og Harstad Tidende

I en kommentartikkel skrev Dagsavisen at daværende nestleder i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) ble suspendert på grunn av varsler om seksuell trakassering. Det var feil. Suspensjonssaken ble avsluttet før disse varslene. Dagsavisen rettet feilen, men PFU mente rettelsen ikke veide opp for det opprinnelige overtrampet. Skal man publisere alvorlige beskyldninger om noen, er det ekstra viktig å ha faktaene i orden.

Les mer: Dagsavisen

 

Tilsvarsrett

Også en annen kommentar lå på PFUs bord tirsdag. I et debattinnlegg ble det diskutert hvorvidt Alliansens leder, Hans Jørgen Lysglimt Johansen, bedrev satire, noe Lysglimt Johansen selv hevdet i et tidligere innlegg. Det ble uttalt at Lysglimt Johansen bedrev et latterlig, selvhøytidelig og pompøst korstog, at han trodde på sine egne løgner, og at hans uttalelser var rasistiske og voldsforherligende.

Lysglimt Johansen ville svare på angrepet, men ABC Nyheter nektet ham tilsvar. Avisen viste til den løpende debatten og behovet for å sette strek. PFU var ikke enige med avisen. Selv om utvalget mener at personer med sterke synspunkter, ikke minst politikere, må akseptere både spisse formuleringer og harde angrep på meningsplass, så må man likevel slippe dem til hvis det kommer nye sterke angrep fra nye parter, jf. VVP 4.15.

Les mer: ABC Nyheter

 

Bilder av drapsofre

Bergens Tidende (BT) omtalte et drap, der en ektemann var tiltalt for å ha drept sin kone. Artikkelen var illustrert med et bryllupsbilde av ekteparet. Tiltalte var sladdet. Klager som var den tiltalte, mente både han og parets barn var identifisert ettersom avdøde også var navngitt, og at dette var særlig belastende for barnet. PFU viste til sakens alvor og offentlige interesse, og at saken derfor kan omtales til tross for belastningen for berørte. Det ble også påpekt at det er vanlig å identifisere drapsofre da det har offentlig interesse å vite hvem ofrene for en slik alvorlig handling som drap er.

Les mer: Bergens Tidende

 

Identifisering – igjen

I 2013 ble en kvinnelig advokat og eiendomsmegler dømt for grovt underslag, og ble i den forbindelse identifisert i Avisa Nordland (AN). Identifiseringen den gang var helt greit, sa PFU. Men i 2018 ble kvinnen identifisert på ny i forbindelse med et forsøk på å gjenoppta saken. Var det greit? Flertallet i PFU svarte nei. Det ble vist til at kvinnen ikke lenger hadde bevilling som eiendomsmegler eller advokat, og at hun nå ikke hadde noen rolle i det offentlige rom som berettiget en ny identifisering. Det ble kritikk på VVP punkt 4.7.

Les mer: Avisa Nordland

 

Krenkende beskrivelser

En reportasje om et dansebandarrangement endte dårlig for Tidens Krav. I reportasjen ble en danseglad mann intervjuet og beskrevet slik: «I skinnvest, cowboyhatt, sandaler og en olabuksa som er dratt så langt oppover (eller inn i ræva) at man ufrivillig tenker på kastrering, har han stått i ensom majestet foran scenen og bare skue utover folkehavet med nedovermunn og et litt skremmende oppsyn.» Klager, som er den omtalte mannen og hans mor, mente avisen hånte og mobbet ham. Moren opplyste at sønnen hadde en synlig diagnose, som TK burde tatt hensyn til. Avisa hadde imidlertid ikke oppfattet at mannen hadde en diagnose.

Selv om det i reportasjesjangeren skal være et visst rom for egne betraktninger og fargerikt språk,  mente PFU at avisens negative karakteristikk av klager i denne artikkelen var omtankeløs og unødvendig krenkende, jf. VVP punkt 4.1.

Les mer: Tidens Krav

 

Omtalt som et «spøkelse»

Også TVNorge ble felt på punkt 4.1 i Vær Varsom-plakaten i et program i serien «Åndenes Makt». I programmet ble det skapt et inntrykk av at en nylig avdød mann var et «spøkelse». Utvalget har også tidligere uttalt at det å bli omtalt som et «spøkelse», uavhengig om den døde er beskrevet i positive ordelag, kan oppfattes svært belastende for pårørende. Utvalget mener derfor TVNorge skulle informert pårørende om omtalen.

Også døde mennesker har et presseetisk vern. Selv om det er redaksjonen som endelig avgjør hva som skal publiseres, mente også utvalget at mediene må utvise respekt for avdødes ettermæle, jf. VVP punkt 4.3.

Les mer: TVNorge

 

Tittelen «Sminkørene»

NRK gikk fri i en sak som omhandlet to navngitte eiendomsutviklere som har kjøpt en rekke eiendommer uten annonsering og budrunde i forkant, for så å pusse opp eiendommene og selge dem videre med god fortjeneste etter relativt kort tid. Klagerne reagerte blant annet på artikkelens vinkling, og mente at overskriften «Sminkørene» manglet dekning i stoffet. PFU var ikke enige, og konkluderte med at NRK måtte kunne bruke en slik spisset beskrivelse av klagernes virksomhet.

Les mer: NRK

 

Oppfølgingen av hendelsesnyheter

I en sak om en manns oppførsel ble det publisert påstander fra naboer uten at mannen fikk mulighet til å forsvare seg. Nyheten om politiets pågripelse av mannen ble heller ikke fulgt opp for publisering i papir vel en uke senere. Da var saken allerede henlagt, noe avisen burde fått med seg. Utvalget viste til punkt 3.2, kildebruk og opplysningskontroll, og punkt 4.14, den samtidige imøtegåelsesretten.

Les mer Sandnesposten

Til toppen