Et bilde fra fjorårets kurs «Følg norsk næringsliv til Brasil». Bildet er tatt i en av Rios favelaer. Fra venstre: Dag Tinholt (Telemarksavisa), Ståle de Lange Kofoed og Trygve Aas Olsen (Institutt for journalistikk), Sheila Souza (guide), Dag-Henrik Fosse (Stavanger Aftenblad), Asle O. Rønning (frilans), Veslemøy Hvidsteen (NRK), Line Venn (Norsk Skogbruk), Hilde Skarvøy Gjestland (NRK), Kristian Helgesen (frilans), Bård Ove Molberg (Adresseavisen) og Kristine Askvik (frilans).
Et bilde fra fjorårets kurs «Følg norsk næringsliv til Brasil». Bildet er tatt i en av Rios favelaer. Fra venstre: Dag Tinholt (Telemarksavisa), Ståle de Lange Kofoed og Trygve Aas Olsen (Institutt for journalistikk), Sheila Souza (guide), Dag-Henrik Fosse (Stavanger Aftenblad), Asle O. Rønning (frilans), Veslemøy Hvidsteen (NRK), Line Venn (Norsk Skogbruk), Hilde Skarvøy Gjestland (NRK), Kristian Helgesen (frilans), Bård Ove Molberg (Adresseavisen) og Kristine Askvik (frilans).

Statoil betaler 30 milliarder kroner i skatt til Angola. Hvor blir de egentlig av?

IJ inviterer på kursreise for å følge norsk næringsliv. 

Institutt for Journalistikk i Fredrikstad holder ikke bare kurs i plankebyen. Blant annet har de en serie med kurs som handler om å følge norsk næringsliv til utlandet.

Etter Hong Kong og Singapore (2012), Myanmar/Burma (2013), og Brasil i fjor - er det nå tid for å reise til Angola og Sør-Afrika.

Kursledere er Trygve Aas Olsen og Ståle de Lange Kofoed, og Olsen forteller dette om bakgrunnen for kursreisene:

- Ideen er å få et bredere innblikk i hvordan norsk næringsliv opererer i land med helt annen bedriftskultur og standarder for korrupsjon, arbeidsliv og miljø - ting som er ganske høyt på agendaen i Norge, sier han.

Store norske investeringer

Temaet er ikke minst aktuelt i disse dager, med saker rundt selskaper som Telenor/Vimpelcom og Hydro/Yara. Og nettopp det skal journalistene som får bli med på reisen undersøke og lære om:

Hva skjer og hvordan opptrer bedrifter når de kommer til land med en utbredt korrupsjon?

Det er selvsagt ikke tilfeldige land IJ velger for disse kursreisene:

- Brasil er en av Norges største handelspartnere. Angola er vår største handelspartner i Afrika. Det er store norske investeringer og mange bedrifter til stede, sier Aas Olsen.

Selv om det blir utfordringer når norske bedrifter med det vi liker å tro er høye standarder, møter andre kulturerer - er det samtidig en del av utviklingen:

- Det er nok en del av globaliseringen: Norsk næringsliv må ut i verden og satse internasjonalt. I Burma var det for eksempel 60 millioner mennesker som ikke hadde mobiltelefon. Det er klart at det er et interessant marked for Telenor, sier Aas Olsen.

10-12 deltakere

Kurslederen anslår at det blir plass til 10-12 journalister på kurset, som har en egenandel på 10.000 kroner. Som kjent rekker det ikke særlig langt når man skal reise og oppholde seg jorda rundt, men IJ har delfinansiert kurset med støtte fra Finansmarkedsfonde.

Det er et fond som styres av Forskningsrådet og jobber med formidling og forskning på finansmarkedet, næringsliv og forretningsetikk.

- Hvilken effekt har disse reisene hatt?

- Det er blitt veldig mange synlige eksempler på journalistikk i etterkant. Og: IJ arrangerer tradisjonelt ikke reportasjereiser, det skal jo redaksjonene gjøre selv. Men vi mener at en viktig del av det man skal lære på et sånt kurs, er å være litt ute i felten. Så vi setter alltid av en dag eller to til egen reportasjevirksomhet, sier Aas Olsen.

Norske milliarder

Han forteller at kurset også vil legge vekt på de erfaringene mange møter i utlandet: Ikke bare er bedriftskulturen og landet annerledes, men også norske selskaper i seg selv opererer gjerne annerledes mot norske journalister enn de ville gjort hjemme.

Kanskje ikke så rart, når man ser på hvordan kulturen er og har vært i land som Burma - og Brasil:

- For å jobbe i oljesektoren i Brasil, må du inngå avtaler med statlige Petrobras. De er nå involvert i en gigantisk korrupsjonsskandale, der de skal ha betalt brasilianske politikere for å vedta politikk til fordel for selskapet. Dette er altså et selskap alle norske oljerelaterte selskaper må forholde seg til, konstaterer Aas Olsen.

Problemstillinger og store penger er det definitivt også i Angola. Et selskap som Statoil betaler alene 30 milliarder kroner i skatt til landet.

Et land med stor økonomisk vekst, men samtidig mye fattigdom, særlig på lansbygda.

- Beriker noen seg på dette, eller går det til oppbyggingen av en velferdsstat? Statoil skal selvsagt ikke klandres for hvordan landet styres, de kan ikke bestemme hva pengene går til. Men det er likevel en situasjon som det norske folk bør vite om, mener Aas Olsen.

Begrunnede søknader

- Til disse kursene: Hvor mange søkere snakker vi om, pleier det å være nærmest 200 eller 17?

- Det er nok nærmere 17 enn 200. Det er gjerne journalister med erfaring fra næringslivsjournalistikk eller utenriks, og de landene som reisen går til. Eller for dem som vil etablere seg som utenriksjournalister, og lære litt om globalisering og norsk næringsliv ute i verden, sier Trygve Aas Olsen.

Han opplyser at det blir en vurdering av søknadene som kommer inn, basert på søkernes begrunnelser og bakgrunn.

Til toppen