Stein Risstad Larssen utenfor Adresseavisen i Trondheim.
Stein Risstad Larssen utenfor Adresseavisen i Trondheim. (Bilde: Kim Nygård)

Stein (45) sa opp den trygge jobben som kommunikasjonsrådgiver for å bli vikar i Adresseavisen

Stein Risstad Larssen jobbet åtte år som journalist da han ble lei av vikarlivet og begynte i kommunikasjonsbyrå. Nå er han tilbake i journalistikken og han elsker det!

45-åringen fra Trondheim jobber nå som journalist for i Adresseavisen. Det gjorde han også for åtte år siden – da også som vikar, for de fleste avdelingene i mediehuset.

– Det er helt nydelig å være tilbake. Jeg føler meg privilegert som får lov til å jobbe med journalistikk igjen, sier den litt breiale trønderen entusiastisk og fortsetter:

– Jeg er jo en litt naiv fyr med dårlig evne til personlig risikovurdering. Men kanskje det krever litt naivitet og idealisme for å tenke at dette egentlig er en fantastisk tid for journalistikken? undrer Larssen.

Ble plutselig voksen

Hovedgrunnen til at han sluttet som frilanser i 2008 var tre små barn som kom på rappen. Og med tre nye munner å mette, kom behovet for en stabil lønn på konto – hver måned.

Valget falt på Røe Kommunikasjon, drevet av flere tidligere journalister og redaktører i Midt-Norge. Der jobbet han med alt fra innholdsproduksjon til strategier, medietrening og krisekommunikasjon.

– Myten om den sleipe kommunikasjonsrådgiveren eller spinndoktoren som finner opp ting var langt fra mitt virke. Jeg hjalp bedrifter med å sortere informasjon og finne ut hvem de var eller hvem de ville bli og hvordan de skulle fortelle best om det.

– Hva er den største opplevde forskjellen på å være journalist og kommunikasjonsrådgiver?

– Som journalist har du friheten til å løse ting på din egen måte. Man har ingen kunde som står over seg, som vurderer det du har gjort.

Journalist Stein Risstad Larssen.
Journalist Stein Risstad Larssen. Foto: Kim Nygård

 

Trump og jobbintervju

45-åringen sa opp jobben i august 2016, da lengselen etter journalistikken ble for sterk. I løpet av oppsigelsestiden kom han tilfeldigvis over en stillingsannonse for nettopp Adresseavisen.

Han brukte mye tid på å forberede seg på intervjuet. Drømmen om å stå der med blokka i hånda igjen – den veide tungt.

Nå jobber han med featurestoff for lørdagsbilaget Ukeadressa. På de få månedene han har fungert i rollen, har han allerede rukket å portrettere Jan Egeland, en kommunaldirektør og laget flere sprudlende saker, blant annet lokalradioens hevn og om Trøndelags Trump.

– Trump-saken var en veldig kul sak å gjøre. Det handler om å komme litt ut av enighetsbobla vår. Vi skjønner jo ikke at det kan være folk der ute som kan mene noe helt annet enn oss. Oss journalister må snakke med dem og prøve å forstå hvorfor de mener som de gjør.

– Journalistikk betyr noe for folk

45-åringen er vokst opp på Nardo i Trondheim. Han snakker flere ganger i intervjuet om viktigheten av journalistikk og om å speile og utfordre hverdagen til vanlige folk.

På de årene han har jobbet for «den andre siden» har han sett at verden har forandret seg i stor grad. Den er mer urolig, mener han og peker på Midt-Østen, flyktningkriser, autoritære Putin og Trump - og polariseringen i det norske samfunnet.

– Jeg er helt sikker på at folk har stor glede av journalistikk. Den fjerde statsmakt er helt avgjørende i et fungerende samfunn. Alt vi driver med hver dag – det betyr noe for folk. Det skal vi ikke ta for gitt!

– Hvordan har journalistikken endret seg på den tiden du har vært borte?

– Jeg merker egentlig ikke at journalistikken har endret seg så mye. Det forventes at man skal tenke på litt flere kanaler på en gang, sier han og tenker seg mer nøye om:

– Det kan være tilfeldig, men jeg merker at kildene er mer kravstor nå. Det kan være tilfeldig, for jeg har jo bare holdt på noen måneder, men jeg synes det virker som at de forventer mer kontroll over hvordan de selv blir fremstilt – hvordan saken blir til slutt.

– Hva kan forklaringen være?

– Jeg vet jo ikke om det er slik, men det er lett å si at det er sikkert på grunn av de mange journalistene som har blitt kommunikasjonsrådgivere. Det har slått meg.

– En utvikling du selv har vært med på?

– Hehe, det kan du kanskje si. Men der jeg jobbet var visjonen «Et åpent samfunn». Og det bar rådene vi ga til kundene preg av. Vi lærte kundene å ha respekt for den frie presse, hevder han.

Midtlivskrisa

Larssen elsker journalistikk. Men han tenker ikke over muligheten for at han kan stå uten arbeid om ett år. For da går kontrakten hans med Adresseavisen ut.

– Nå sa jeg opp i jobben min for å gjøre noe annet da. Jeg visste ikke om dette vikariatet heller. Planen min var å begynne et frilansbyrå og tilby stoff til redaksjoner. Det kan jeg jo alltids gjøre om jeg ikke fortsetter i Adressa. Men dette er jo utrolig gøy da, smiler han.

– Er du midt i en midtlivskrise nå, Stein? Du sier jo opp en trygg jobb og går til det ukjente?

– Jeg tror midtlivskrisa kom da jeg slutta den gangen i 2008. Haha, nei. Jeg tror jeg har funnet tilbake til den jeg egentlig er nå.

– Og det er?

– Journalist, selvfølgelig.

Til toppen