NJs nestleder Dag Idar Tryggestad og leder Hege Iren Frantzen.
NJs nestleder Dag Idar Tryggestad og leder Hege Iren Frantzen. (Arkivfoto: Erik Waatland)

Stiftelsen vil gjerne selge Lovdata Pro til NJ, slik at flere journalister kan bruke det. Men fagforeningen vil ikke ha dette i sin «medlemspakke»

NJ har ingen planer om å tilby Lovdata Pro til hvert enkelt medlem, men opprettholder tilgang for advokatene sine.

Som omtalt på Medier24 i går: Stiftelsen Lovdata legger rettsavgjørelser eldre enn ett år bak betalingsmuren Lovdata Pro, noe som gjør tilgang til Pro viktig i en rekke ulike journalistiske prosjekter.

Én brukerkonto i Lovdata koster 8900 kr eks mva. årlig for enkeltpersonforetak. Betingelsene er mye mindre gunstige for individer enn for grupper. 

Mens større bedrifter kan få rabatter, blir det dyrere for enkeltjournalister og frilansere. En gruppe som normalt ikke får brukerkonto betalt fra arbeidsgiver. 

 

Ingen planer om å tilby til medlemmer

Men kanskje dette kunne være noe for Norsk Journalistlag å tilby sine medlemmer? En organisasjon som allerede sliter med medlemsfall, og har en egen frilansklubb som alltid vil jakte flere goder. 

Ina Lindahl Nyrud, medierettsadvokat i Norsk Journalistlag.
Ina Lindahl Nyrud, medierettsadvokat i Norsk Journalistlag. Foto: Anette Selmer Andresen, NJ

NJ-leder Hege Iren Frantzen overlater til advokat Ina Lindahl Nyrud å svare:

- NJ har ingen planer om å tilby Lovdata Pro til hvert enkelt medlem, men vi opprettholder avtalen for advokatene, sier hun. 

- Våre medlemmer har hele tiden hatt mulighet til å kontakte oss for at vi advokater kan søke opp enkeltsaker de er interesserte i, men vi har ennå ikke fått noen slike henvendelser. Det kan kanskje skyldes at Stortinget har understreket at domstolene skal vise tilbakeholdenhet med å avslå søknader fra mediene, svarer Nyrud på vegne av NJ.

Medier24 spurte samtidig om NJ synes det er er forsvarlig å legge rettsavgjørelser bak betalingsmuren Lovdata Pro, og hva NJ synes om Lovdatas prisnivå.

- NJ samarbeider godt med Lovdata, og har ingenting å utsette på deres tjenester, svarte Nyrud.

- Vi fikk senest i år god hjelp fra disse da vi gjennomførte en taushetspliktundersøkelse for å kartlegge hvor mange taushetspliktbestemmelser vi har i lovverket vårt, sier hun. 

Nyrud mener at problemet med manglende tilgang til eldre dommer og kjennelser primært ligger i lovverket.

NJ har i flere år jobbet mot bestemmelsen som sier at dommer og kjennelser ikke kan gis ut fra myndighetene til allmennheten når det har gått fem år fra avsigelsen, ifølge Nyrud.

- Dette er nylig foreslått videreført i ny straffeprosesslov (§ 6-6), og i vår høringsuttalelse fra i sommer viser vi her til at vi mener dette er i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 10 om ytringsfrihet.

Etter oppfølgingsspørsmål gjentok Nyrud sin posisjon: Det er uproblematisk at Lovdata legger rettsavgjørelser bak betalingsmuren Lovdata Pro, mener hun. 

 

Vil ikke si hvor mange journalister som er medlem

Men hvor mange journalister tyr til kreative løsninger for å logge seg på denne gullgruven av rettsavgjørelser?

Mulighetene er mange: Alt fra noen ukers gratis prøvemedlemskap i Lovdata Pro, til mer eller mindre omfattende lån av andres passord og brukernavn.

Stiftelsen Lovdata vil hverken ut med hvor mange Pro-brukere de har i mediebedrifter, eller estimater på hvor mange journalister som låner brukernavn og passord av venner. Hvis stiftelsen i det hele tatt har slike estimater.

Ifølge seg selv er ikke stiftelsen Lovdata underlagt offentlighetsloven. Denne tolkningen møter kritikk fra flere hold.

 

Hva med gravferdskassa?

Norsk Journalistlag har en rekke forskjellige tilbud til sine medlemmer. Vi har sett på ett av dem: Når et NJ-medlem går bort kan etterlatte søke om 8482 kroner fra Pressens Gravferdskasse (PG), til gravstein og andre kostnader. Ordningen presenteres blant medlemsfordelene på nj.no. 

Og er forøvrig noe man også kan få støtte til fra Nav, ved behov.

I 2007 skrev Journalisten at PG hadde «større utgifter enn inntekter. NJ/NR-medlemmer betaler 20 kroner per år til PG, og det er for lite. Kassen gikk i 2006 med rundt 100.000 kroner i underskudd».

Daværende generalsekretær Jahn-Arne Olsen snakket om kraftig økning i medlemstall, og fryktet økte kostnader framover. 

10 år senere er hele organisasjonen i økonomisk krise og opplever sterk medlemsflukt.

Pressefrihet og presseetikk

  • Frilansjournalist Fredrik Drevon lager i 2017 en rekke reportasjer om pressefrihet og presseetikk i både Norge og verden, publisert på Medier24.
  • Reportasjeserien har fått prosjektstøtte fra Fritt ord, som står for brorparten av finansieringen. Medier24 betaler også noe for reportasjene selv. 
  • Les også mer om prosjektet på Drevons blogg

Skal NJ klare brasene gjennom nytenkning? Eller blir det såkalt stø kurs?

Opplever potensielle NJ-medlemmer Pressens Gravferdskasse som et viktig argumentet for å melde seg inn?  

Kanskje NJ og NR kunne erstattet gravferdspengene med noe medlemmene kan bruke mens de lever? 

På spørsmål fra Medier24 er det lite som tyder på det:

- Pressens Gravferdskasse er en godt etablert tjeneste hos oss som viser respekt for våre medlemmers bortgang, skriver NJ-advokat Ina Lindahl Nyrud i en e-post til Medier24.

 

Vil gjerne snakke med journalister

Hvis NJ mot formodning skulle tilby sine medlemmer Lovdata Pro i medlemspakken, vil Lovdata-direktør Odd Storm-Paulsen bli veldig glad.

Odd Storm-Paulsen er direktør i stiftelsen Lovdata lokalisert i Vika i Oslo.
Odd Storm-Paulsen er direktør i stiftelsen Lovdata lokalisert i Vika i Oslo. Foto: Fredrik Drevon

- Da sier jeg yes! Det er veldig bra! Vi tenker på dette nå. Journalister vil være et nisjemarked, for dere bruker Lovdata på en annen måte enn advokater. Vi jobber nå også mot andre organisasjoner.

- Kanskje NJ, Fagpressen og LLA kan være aktuelle å selge gruppemedlemsskap til?

 - Ja. Vi har ulike prismodeller. For kommunene tar vi utganspunkt i antall innbyggere i kommunnen. I advokatkontorene teller vi hoder. For NJ måtte vi laget en modell på hvor mange som faktisk hadde registrert seg.

 - Jeg er helt sikker på at vi ville funnet en løsning med NJ. Jeg synes det er flott at Lovdata Pro kan brukes på ulike måter, samtidig så ser jeg dilemmaet.

- Når vi publiserer rettsinformasjon, så er det for et formål. Så hvis man bruker det til å følge enkeltpersoner, så er ikke det formålet med systemet, sier Odd Storm-Paulsen til Medier24.

 

- Rettsavgjørelser bør være gratis

domstol.no står det at «Alle har rett til utskrift eller innsyn i de fleste av domstolenes avgjørelser og en del andre dokumenter. Slutningen i en dom, som er en slags konklusjon, er alltid offentlig.»

Kjersti Løken Stavrum mener journalister bør ha tilgang til rettsavgjørelser gjennom en gratis og offentlig finansiert base.
Kjersti Løken Stavrum mener journalister bør ha tilgang til rettsavgjørelser gjennom en gratis og offentlig finansiert base. Foto: Gard L. Michalsen

Direktør i Stiftelsen Tinius og tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund, Kjersti Løken Stavrum, mener at det offentlige bør ha en gratis base for rettsavgjørelser.

- Jusstudenter har i dag gratis tilgang på Lovdata Pro. Bør journalister også få gratis tilgang til Lovdata Pro? Hvem skal i så fall ta regningen?

- Jeg vil gjerne sette et spørsmålstegn ved logikken bak det at rettsavgjørelser skal være en forretningsidé. Man kan godt ha selskap som driver med en slik business, men det offentlige rettsvesenet bør ha en egen, gratis base for rettsavgjørelser slik OEP er, skriver Løken Stavrum i en e-post.

- Det gir seg selv at jeg er opptatt av etikk i formidling, og det er et faktum at rettsavgjørelser stiller krav til stor etisk årvåkenhet hos den som skal formidle innholdet.

- Derfor mener jeg at det kan være en meningsfull terskel at journalister som er forpliktet til det presseetiske systemet bør ha en naturlig fri tilgang til rettsavgjørelser.

I en kronikk i Kampanje skrev Løken Stavrum at «De store bevegelsene i medielandskapet krever større evne til samarbeid for å sikre fremtiden til de redigerte mediene. Og det med særlig vekt på teknologi».

- Er ikke fri og rask tilgang på rettsavgjørelser nettopp en teknologi som kan bidra til at de redigerte mediene oppfyller samfunnsoppdraget?

- Rettssalene er allerede i ferd med å bli en del av det vi kaller pressens blindsoner. Pressen og offentligheten har i liten grad mulighet til å få innsyn i og etterprøve rettsavgjørelse. Dels fordi sakene tar relativt lang tid, dels fordi pressen har mindre kapasitet og dels fordi rettsavgjørelsene er vanskelig tilgjengelig.

Løken Stavrum mener også at fraværet av systematiske lydopptak fra norske rettssaler påvirker tilliten til rettssikkerheten.

- Det ser vi særlig når det oppstår uenighet om eldre rettssaker som for eksempel Bjørn Olav Jahrs bok om Baneheia nå. Alle disse faktorene forsterker hverandre i en tid der samfunnet for øvrig forventer stadig enklere tilgang på dokumentasjon og fakta.

 

Bestilte svart kaffe

I 2002 ble mannen bak den legendariske På nattbordet-spalten i Dagens Næringsliv intervjuet av Journalisten i forbindelse med sin 80-års dag.

Per Bang, gentleman of the press, hadde ingen råflotte krav under intervjuet.

«Han påpeker muntert at andre jubilanter gjerne blir traktert på Continental, men nøyer seg straks med kafeens svarte kaffe når skrantende økonomi bringes på bane. Bang skal så visst ikke bidra til sløsing med medlemmenes penger.»

– Gravferdskassa er jo tross alt det neste jeg skal ha av dere, sa Bang til Journalisten.

Til toppen