Randi Øgrey og Arne Jensen forsvarer sine innvendinger rundt nye regler for universell utforming.
Randi Øgrey og Arne Jensen forsvarer sine innvendinger rundt nye regler for universell utforming. (Foto: Eira Lie Jor/Erik Waatland)

DEBATT

Svarer om universell utforming: Ingen vil få et bedre tilbud, alle vil få et dårligere

«De foreslåtte reglene utfordrer sentrale prinsipper om redaksjonell frihet, og vil dessuten kunne få store negative konsekvenser for mediebedrifters digitale publisering. Derfor ber vi om at redaksjonelle medier unntas», skriver Arne Jensen og Randi Øgrey.

  • Endret
  • ARNE JENSEN OG RANDI S. ØGREY, generalsekretær i Norsk Redaktørforening og administrerende direktør i MBL 

 

Vi er i utgangspunktet positivt innstilt til at så vel nettsteder som andre produkter skal ha universell utforming – og gjerne på en måte som tilfredsstiller «beste praksis». Men de foreslåtte reglene utfordrer sentrale prinsipper om redaksjonell frihet, og vil dessuten kunne få store negative konsekvenser for mediebedrifters digitale publisering. Derfor ber vi om at redaksjonelle medier unntas.

Forbundsleder Terje André Olsen i Norges Blindeforbund spør i en artikkel 1. oktober med tittel «Blindeforbundet: – Pressen ber om rett til å diskriminere» hvorfor pressen ber om unntak fra reglene.

Grunnen er at reglene griper inn i sentrale spørsmål knyttet til redaksjonell frihet og finansiering av mediene. Det handler om at reglenes forhold til redaktøransvaret og ytringsfriheten ikke er utredet, og at noen av kravene som stilles går for langt, sett opp mot andre juridiske forpliktelser Norge har for å beskytte medienes frie stilling.

Det handler om at krav om universell utforming av annonser fra automatiserte, digitale annonsebørser vil gjøre det umulig for norske mediehus å motta annonser fra slike børser. Dette alene kan føre til at mediene mister hundrevis av millioner kroner i inntekt, uten at man har noen som helst mulighet til å etterkomme et slikt krav. Det handler eksempelvis om at krav om universell utforming av tredjepartsinnhold i nyhetssaker vil hindre mediene fra å kunne bruke slikt innhold, fordi man i praksis ikke har mulighet til å endre dette innholdet for å oppfylle kravene.

Det handler også om krav om at mediehusene må tekste alle klippene i sine videoarkiver, et krav som vil føre til at arkivene avpubliseres, fordi det med dagens teknologi vil bli alt for kostbart å tekste dem. Ingen vil få et bedre tilbud, alle vil få et dårligere.

Dette vil forverre både de juridiske, økonomiske og journalistiske rammene mediene opererer under, og det ville være uansvarlig av oss ikke å påpeke dette. En slik utvikling vil ikke tjene noen, heller ikke de som er avhengig av god universell utforming.  

Det betyr altså ikke at Redaktørforeningen og MBL er motstandere av universell utforming. Tvert om, vi skriver tydelig i høringsuttalelsene at vi støtter dette. Men det må altså utredes skikkelig, slik at andre viktige hensyn også ivaretas.

Vi mener at universell utforming er viktig, og tar derfor gjerne en dialog med både Norges Blindeforbund og andre organisasjoner for å drøfte hvordan mediene på generelt grunnlag kan legge bedre til rette for at alle skal kunne ha glede av medieinnholdet. 

Til toppen