Medienettverket - jubileumskonferanse i kulturkirken Jakob. Gerd Maria Hertz, utviklings og redaksjonssjef i Jysk Fynske Medier
Medienettverket - jubileumskonferanse i kulturkirken Jakob. Gerd Maria Hertz, utviklings og redaksjonssjef i Jysk Fynske Medier (Ole Gunnar Onsøien)

Tar oppgjør med nyhets­kriteriene: – Mediene må fokusere mer på løsninger

Det sa Gerd Maria Hertz, utviklings- og redaksjonssjef i Jysk Fynske Medier under Medienettverks årlige konferanse torsdag.

Gerd Maria Hertz fra Jysk Fynske Medier tok et oppgjør med de klassiske nyhetskriteriene i sitt foredrag for høstkonferansen til Medienettverket, Forum for kvinner i ledelse torsdag. 

– Hva er en god historie? Hvorfor er det slik at vi definerer en god historie på den måten? spurte hun. 

Hertz trakk de historiske linjene tilbake til Paul Julius Reuter, grunnleggeren av nyhetsbyrået Reuters. Han ba sine korrespondenter om å reportere tilbake om katastrofene som skjedde i verden. 

 

Verdensmester Trump

Videre fortalte hun om Johan Galtung og Mari Holmboe Ruges artikkel om nyhetskriterier fra 1964. De tolv punktene til Galtung og Ruge oppsummerte hun kort ned til at det måtte være en sak som er uventet, har betydning for leseren og gjerne er av negativ karakter. Og helst en oss mot dem-historie. 

– Hvem er verdensmester i nyhetskriteriene? Donald Trump. Jeg skal ikke si noe om han er en god eller dårlig mann. Men han er dyktig til bruke oss. Og som verdens mektigste mann, er det vesentlig når han sier noe, sa hun. 

Dette mener Hertz er et demokratisk problem. Hun trakk fram en undersøkelse fra New York Times som viser hvor mye penger de forskjellige presidentkandidatene har fått dekning for i amerikanske medier i løpet av valgkampen. 

Ifølge undersøkelsen har Trump fått dekning for 1,898 milliarder dollar. Hillary Clinton for 746 millioner dollar, Bernie Sanders for 321 millioner dollar og Ted Cruz for 313 millioner dollar. 

Hun mener mediene må definere en god historie på en annen måte, sa hun. 

– For å endre oss, må vi endre kulturen. Da må vi ha mangfold i ledelsen. Men det å endre kultur er ekstremt vanskelig. På lederseminarer har vi de fineste powerpoints, men så kommer hverdagen og vi gjør som vi pleier, sa hun. 

 

Drap, misbruk og terror

Hun trakk også fram de siste årenes World Press Photo-vinnere og de siste årenes Pulitzer-vinnere. 

De omhandler drap, misbruk, terror, masseskyting og så videre. 

– Det er flotte og gode bilder. Ikke noe galt i det. Men verden i avisene gjenspeiler ikke hverdagen til folk, sa hun. 

For å argumentere for dét, trakk hun fram at hvis man spør nordmenn om drapsutviklingen i Norge siden 2000, svarer de fleste at det er begått like mange eller flere mord per år. 

– Men virkeligheten er at det har blitt begått færre, sa hun. 

Et annet eksempel er på spørsmål om hvor mange som har diabetes, svarer det norske folk at 17 prosent av befolkningen har det. I virkeligheten har seks prosent av befolkningen diabetes. 

– Nordmenn tror russerne er de som drikker mest alkohol. I virkeligheten er det belgierne som drikker mest, sa hun. 

Denne typen feiloppfatninger har mediene et ansvar for, mener Hertz. 

– Vi lever i et demokrati hvor vi sier at vi skal være den fjerde statsmakt som opplyser befolkninga. Selvsagt er det ikke kun vårt ansvar hva folk vet og ikke vet. Men min påstand er at vi ikke gjør jobben vår godt nok, sa hun. 

 

Savner gode nyheter

Hertz stiller spørsmål ved hvorfor det ikke er flere gode nyheter i spaltene. Hun viser til at i en undersøkelse gjennomført av BBC kommer det fram at 64prosent av leserne under 35 år ønsker løsninger på problemene i journalistikken. Hertz viser videre til en undersøkelse gjennomført av Reuters viser at hovedårsaken til at folk unngår nyheter er at de blir i dårlig humør. 

– Det er vårt ansvar. Det er vi som bestemmer hva vi putter i avisa, eller på TV: Dette kan vi bare endre. Slik at det blir en fordel for vårt samfunn. Slik at vi stadig er kritiske, undersøkende journalister.

– Det handler ikke om å kun fortelle de søte historiene. Det handler om å dra med oss en annet perspektiv. 

Dermed vil hun innføre et nytt spørsmål i redaksjonsmøtene: Hva godt gjør det? 

– Hvorfor lager vi denne historien? Bringer den noe til vår samfunn? Det er en kjempeforskjell å avsløre noen som har misbrukt sin makt, eller hvordan et menneske kan leve et bedre liv, sa hun. 

Hun understreket også at det ikke handler om å ikke skrive de kritiske historiene. Men heller om å finne løsninger på problemene. Som for eksempel å vise hvordan andre har løst et lignende problem som det som presenteres. 

Hertz har utvikla fire kriterier for hvordan konstruktiv journalistikk kan jobbes fram: FINT

F – Fellesskap. Saken må forankres i fellesskapet. Noe som er verdifullt for folk. 

I – Inspirasjon. Slik har noen andre løst problemet. 

N – Nyanser

T – Tillit. Det viktigste er at mediene skaper tillit mellom mennesker som ikke forstår hverandre. 

Til toppen