NRK-sjefen er i mål med sitt femte og kanskje tøffeste år. Vi har spurt Thor Gjermund om han er klar for en periode til

- Vi spiser både ribbe og pinnekjøtt på juleaften og det er jeg som lager maten. Svoren blir også sprø - og hvis det ikke skjer, så har jeg varmepistol, sier Thor Gjermund Eriksen og ler litt.

Vel vitende om det året da nødløsningen måtte på plass - og det litt brennkvikt.

- La oss bare si det sånn at ribba trengte litt hjelp...  Jeg tok den ut av ovnen et år og den var helt flat, så måtte jeg ha litt hjelp til å poppe opp svoren.

Kjenner på ansvaret

NRK-sjefen er vant til å ha en plan b, hvis ting ikke går som det skal.

Men nå i jula kan han legge tankene bort fra lisens, lineært seerfall, DAB, Emmy, mangfold, #MeToo, SKAM og omorganisering. For ikke å snakke om Kringkastingsrådet og tusenvis av klager på «Faten tar valget».

Et spennende og turbulent 2017 havner litt på avstand når familien møtes i Oslo. Det blir skiturer i Nordmarka, fotballtur til Manchester og hyttekos på Mylla.

Selv ønsker 51-åringen seg bøker og skiutstyr til jul. Men klarer han å roe ned?

- I en jobb som dette så handler mye av livet om nettopp det. Jeg kjenner jo på ansvaret hver eneste dag - også personlig. Men jeg sier mer nei nå enn før.

11. mars 2013 begynte Thor Gjermund Eriksen som kringkastingssjef. Han kom da fra jobb som konsernsjef i Amedia. Dit kom han fra Dagbladet. 

Det er ledere fra de samme selskapene som nå kjefter høylytt på Eriksen - fordi de mener han og NRK tar for stor plass i medielandskapet.

Den gang hadde Eriksen rundt 400 flere ansatte - mot dagens 3.400. Nå har de nettopp vedtatt budsjettet for 2018 - og konkludert med at de må ned med 50 årsverk, som Medier24 skrev tidligere i uka.

Mest stolt over valgkampen

- Hvordan vil du oppsummere 2017?

- Vi står jo midt i et stadig mer globalisert mediemarked der norske mediebedrifter har et enormt omstillingstempo, men klarer seg ganske bra. For oss i NRK har det vært et utrolig travelt år - med veldig store endringsprosesser, men vi har også lyktes ganske godt.

- Hva er du mest stolt av?

- Jeg er veldig stolt av den valgkampen vi gjennomførte. Jeg strodde ikke før den begynte at det var mulig å nå så godt i de yngste aldersgruppene. Jeg visste at NRK når godt i de eldre gruppene, men denne gang har vi nådd like godt i alle aldersgrupper – selvsagt med forskjellige virkemidler. Det mener jeg er kjernen i NRKs demokratiske oppgave, som er å skape engasjement i et valg, sier han og fortsetter:

- Jeg blir glad når jeg ser at over 40 prosent av velgerne under 29 år sier at NRKs valgkampinnhold var svært viktig for å kunne gjøre seg opp en mening. Mora mi ser på valgsendingene, men hun stemmer på det hun har gjort i alle år. De yngre målgruppene trenger en annen tilnærming og det har vi klart.

 - Så er jeg selvfølgelig stolt over Emmy-prisen og avslutningen på SKAM. Det er bare å gjenta gratulasjonen til de som har laget Mammon. Så er «Vikingane» er i ferd med å ta av - og «Side om side» har altså tidenes beste sesong. Det siste er jo et unikt eksempel på at vi fortsatt klarer å samle hele familien - med en målgruppe fra 8 til 90 år.

- Vi må få opp tempoet

- Hvilke forventninger har du til 2018?

- Vi må få opp tempoet i organisasjonen, og det mener jeg vi er i ferd med å klare. Innovasjon og utvikling går raskere og mer kontinuerlig. Det er de ansatte i NRK med på - og til dels driver fram selv. Men forventningene er hele tiden å utvikle seg ytterligere, være tett på publikum og kjenne hva de forventer. Så har vi selvsagt en overordnet ambisjon, om å levere på oppdraget vi har fått fra Stortinget.

- Gjør dere det?

- Ja, det vil jeg si, sier han, tenker seg om og fortsetter:

- Selv om enkelte aviskommentatorer er sinte på NRK, så gjør det mye større inntrykk på meg hva publikum synes. Et godt omdømme og at vi er til å stole på er helt avgjørende for at vi skal fortsatt ha bred støtte i befolkningen.

- Men hva må dere bli bedre på?

- Overordnet må vi ha en enda raskere omstillingstakt, flere innovasjoner og mer nyskaping på innholdssiden. Vi må enda raskere tilpasse oss ny teknologi og i sum utføre oppdraget som Stortinget har pålagt oss enda bedre.

- Går det for tregt?

- Nei, altså – går for tregt? Jeg tror dagens tempo er for tregt opp mot hva som kreves av oss i morgen. Men NRK er et eksempel på en institusjon som har klart å tilpasse seg forventningene til publikum.

- Så spør du om oppdraget er utført. Medietilsynet lager en rapport om det hvert år, og på overordnet nivå tror jeg at vi har utført oppdraget godt. Men jeg mener fortsatt at det er en stor utfordring å nå de gruppene som er vanskeligst å nå – og som ingen andre medier har samme ambisjon om å nå, som er flerkulturelle delen av befolkningen.

- Apropos kjeft fra aviskommentatorer. På den ene siden får du kjeft fra bransjen, men på den andre så er publikum fornøyd. Har du det ene øret åpnet og det andre lukket?

- Nei, det er ikke sånn at vi kan lukke ørene. Vi må lytte både til hva folk og bransjen mener. Men det som er aller viktigst er hva som er bra for publikum og for samfunnet. Det må vi levere på.

Bestillingsverk fra Medietilsynet?

- Hva av kritikken lytter du til?

- Jeg lytter til alt jeg, sier han og tar et jafs av en pære, tygger litt og fortsetter:

-  Men jeg må innrømme at jeg satt og humret litt på Medietilsynets møte når noen advarer tilsynet mot å spørre publikum. Fordi det er et problem at folk i Norge er for glad i NRK. Som kringkastingssjef vil jeg ikke betrakte det som noe stort problem!

- Hva tenker du om den stadige debatten om NRK?

- Vil det bli et bedre mediemangfold i Norge, sterkere demokrati i Norge og sterkere kultur hvis vi blir svakere? Det er ikke slik at politikerne kan regulere hva folk vil se. Et svakere NRK vil først og fremst styrke de globale aktørene. De ulike mediene i Norge har veldig forskjellige roller.

- Vi hører noen antyde at Medietilsynets rapport om NRK nærmest er et bestillingsverk fra de kommersielle aktørene. Tenker du slik?

Kringkastingsjefen smiler litt, svarer ikke på flere sekunder, før han svarer med full pondus:

- Man skal ikke ha grenseløst velutviklet fantasi for å være i nærheten av den forståelsen. Men nå bruker jeg ikke dine ord.

- Oppleves det som et bestillingsverk?

- Det er et politisk behov for å svare på debatten, tror jeg. Så er det slik at man må aldri være redd for at fakta skal komme frem. Det er bare tre år siden forrige rapport fra Handelshøyskolen kom, som viste at det var fin deling av oppgavene og at man ikke fylte de samme behovene som mediehusene.

- Veldig ofte blir dette en næringspolitisk diskusjon og ikke hva som er bra for innbyggerne, mediemangfoldet og hva som er bra for norsk kultur. Er NRK bra for samfunnsdebatten, borgerne - og gjør vi det vanskeligere for de andre å tjene penger?

 - Du har måttet debattere NRKs posisjon gjentatte ganger i 2017, blir du lei?

- Lei og lei, nei, jeg blir ikke det. Den diskusjonen vil foregå hele tiden. De fleste undersøkelser viser tillit til mediene, høy demokratisk deltakelse, stort mediemangfold og ganske lønnsomme mediebedrifter. Og vi har en godt finansiert allmennkringkaster med solid tillit. Norge er et eksempel på at vi har klart oss ganske bra. 

- Tapt lyttere? Det var jo hele poenget!

- Hva er du minst fornøyd med i 2017?

- Jeg skulle ønske at vi nådde enda bedre blant den flerkulturelle og unge delen av befolkningen. SKAM var veldig flott, men nå må vi lage nye tilbud.

- Så har 2017 vært et ekstremt krevende år med slukkingen av FM - og der har NRK tapt store andeler - fordi vi bevisst slukket før de kommersielle. Nå får vi kritikk for dette også. Da Stortinget vedtok slukkingen, skulle alle slukke samtidig, men hadde vi gjort det, så ville det ikke gått. 

- Nå er det store oppslag om at NRK har tapt andeler på radio. Ja, men det snør fremdeles nedover. Dette gjorde vi helt bevisst. Så kan du gjerne kalle det raust, men det var nødvendig for å få det til og for å få med de kommersielle over i det digitale.

- Hva er målet her i 2018?

- Jeg er spent, for målet må være at radioen gjenvinner sitt nivå. Men det er ikke en situasjon jeg opplever som dramatisk. Ja, P1 har tapt lyttere. Vi har gått fra 4-5 riksdekkende kanaler til 30... da fordeler lytterne seg.

- Hvordan opplever du ordskiftet rundt DAB?

 - Jeg opplever at «bråket» kommer fra de samme få hele tiden. Jeg var forberedt på at de kom til å bli litt støy. Men 2017 har ikke blitt mer støy enn jeg hadde regnet med, egentlig.

- Man må ha god fantasi for å konstruere det

NRK har fått kritikk for å være for Oslo-orientert. Nå blir de også kritisert for å skape «rikset» innhold fra distriktet - som kan gå på bekostning av det lokale samfunnsoppdraget, som journalistene antyder.

- Jeg ser ingen motsetning mellom å løfte distriktsjournalistikken og å speile innhold fra hele landet på riksflatene. Jeg mener man må ha ganske god fantasi for å klare å konstruere det til å bli en motsetning, sier kringkastingssjefen. 

- Distriktsdivisjonens oppgave er selvsagt å levere til sin region, men det er også slik at hele landet skal reflekteres. Det er bare et år siden det var en stor diskusjon i Kringkastingsrådet, hvor Dagsrevyen fikk kritikk for å være Oslo-preget. Så gjør vi noe med det, men da blir det også galt.

- Hva tenker du om det?

- Jeg blir egentlig bare glad, for det at folk diskuterer NRKs oppdrag, viser et engasjement. Vi utvikler oss hele tiden. Og en sak som er laget i Møre og Romsdal, som er så interessant og god at den fortjener publisering i hele landet, gjør ikke at den virker dårligere i Møre og Romsdal.

- Men fagforeningene er bekymra?

- Jeg tenker at det den diskusjonen egentlig handler om omleggingen av TV-sendingene. Så deler jeg deres ambisjon om at vi fortsatt skal utføre samfunnsoppdraget. Jeg mener dette er en styrking av lokaljournalistikken og ikke en svekkelse. 1/3 av våre ansatte er utenfor Oslo. Styrken til NRK er at vi kan bringe historier fra hele landet.

- Men er dere flinke nok til å sette dagsorden lokalt?

- Svaret på det er vi må bli bedre. Målet er å få mer egen og undersøkende journalistikk i hele landet. Det er en viktig ambisjon! 

- Man erkjenner at det har vært for dårlig?

- Jo, men alt er for dårlig sett opp mot kravet vi stiller oss nå - for vi må forbedre oss hele tiden. Så tenker jeg at det er en erkjennelse at prioriteringene må være enda tydeligere.

- NRK-journalister gir uttrykk for bekymring til oss og frykter at det blir mer kose-TV og mindre viktig journalistikk. Hva tenker du om det?

- Den type synspunkter har alltid vært en del av kritikken mot NRK, så tror jeg ikke det er riktig at det blir mer kos. Jeg tror vi lager mer vesentlig journalistikk. Men selvsagt skal vi høre på det. Kristin Clemet hadde en kronikk i Aftenposten for litt siden om næringslivjournalisitikk og økonomi. Selvsagt skal vi lytte på det. Hun har en del poenger det er verdt å høre på.

- Hva fører kritikken til?

- Hennes kronikk fører til at vi skal skjerpe oss på det området.

- Hvordan da?

- Nå har vi for eksempel utlyst stillingen som økonomikommentator. Jeg tror vi har masse flinke folk med god kompetanse på det området, men vi har kanskje ikke vært tydelig nok på det i publiseringer. Det gjør vi noe med nå.

Netflix, global konkurranse og lisensen

- Ser du på Netflix?

- Ja, det gjør jeg. Men jeg har fått beskjed hjemme om å ikke begynne å se neste sesong av The Crown, for det skal vi gjøre sammen, smiler han.

- Hva tenker du om konkurransen derfra?

- Den er jeg veldig opptatt - og bekymret av. Det kostet 1,2 milliarder kroner å produsere The Crown. NRK har aldri vært i nærheten av å kunne produsere noe med et slikt budsjett, vi er nærmere 7-8 prosent av det. En veldig dyr norsk serie koster 70-80 millioner kroner for en sesong.

- Hva fører dette til? Selvsagt at publikum får en forventning om stadig høyere kvalitet. Vi kommer aldri til å ha så mye penger, men vi må på en eller annen måte følge den kvalitetshevingen som må til, hvis ikke blir norsk kultur marginalisert.

- Og vi kan ikke fortelle norsk publikum at «dere må se på det norske innholdet, men det er altså ganske dårlig i forhold til Netflix». Det gjelder ikke bare drama, men også dokumentarer, barne-TV og sport.  

- Hva er løsningen?

- Vi må drive mer effektivt, og de har vi gjort.

- Ja, for du får ikke mer penger?

- Nei. Jeg tror ikke vi er ikke langt unna å ha doblet beløpet vi bruker på norsk drama på de siste 4-5 årene.

- Og det ser du effekten av?

- Ja, det er en grunn til at vi vinner Emmy. Vi må sørge for å treffe det norske publikumet med kvalitetsinnhold.

Norges beste lobbyist?

- Som kringkastingssjef under en blåblå regjering har du klart å få lisensøkning hvert eneste år. Du må være blant Norges dyktigste lobbyister?

- Jeg må understreke at jeg ikke klager, men: Lisensen ble økt med 50 kroner i år. Det er 1,7 prosent økning. Lønns- og prisstigningen er på 2 prosent. I fjor foreslo regjeringen 0 kroner, så fikk vi 25 kroner, som er godt under 1 prosent. De siste årene har NRKs inntekter vokst betydelig mindre enn våre sterkeste konkurrenter både i Norge og globalt.

- Men er du Norges beste lobbyist?

- Nei. Dette handler om èn ting, som vi ser i velfungerende demokratier, at politikerne har en tendens til å være glad i det folk er glad i. Så lenge NRK står såpass sterkt, og vi har respekt for det oppdraget Stortinget gir oss, så tror jeg vi også har en bred politisk støtte.

- Hvor ofte snakker du med politikere? Hver dag?

- Nei, hver uke kanskje. Ikke hver dag. Det hender også de ringer og er forbanna, men som jeg sier til dem - «dere er velkommen opp hit», ler han.

Flere tilfeller av seksuell trakassering

De siste ukene har #MeToo og seksuell trakassering satt dagsorden i vår del av verden. Og i Norge begynte det hos mediebransjen selv. 

Flere mediefolk har varslet, noen er anmeldt og flere tilfeller har fått konsekvenser. Også i NRK har det vært saker.

- Hva har du lært av #MeToo-debatten, Thor Gjermund Eriksen?

- Jeg har nok lært at utfordringene med dette har vært større enn jeg kanskje har tenkt over. Jeg har lært at det er utrolig viktig å ta et konsekvent oppgjør med det. Og at det viktigste virkemidlene er at det skal være trygt for de som blir rammet av noe slikt. Så skal vi ha en tydelig håndtering av det.

- Jeg tenker at det som er avdekket er bra, og vil bidra til at vi får et enda mer likestilt samfunn. Dette har vært i bransje etter bransje - da tror jeg vi kan si at det er et samfunnsproblem. 

- Har du fått saker på bordet ditt i løpet av din tid som NRK-sjef?

- Ja, noen saker har jeg hatt. De fleste av dem er håndtert. Nå er jeg tydelig på å oppfordre folk til å fortelle - og i etterkant av det, har det kommet opp noen flere saker. Som vi har håndtert.

- Hva betyr det?

- Det betyr at noen har fått tilbakemeldinger på uakseptabel oppførsel.

- Er det snakk om mange?

- Nei, ikke veldig mange, men noen saker er det.

- Som ligger tilbake i tid eller av nyere?

- De fleste ligger tilbake i tid.

- Alvorlige saker?

- Jeg synes det er utrolig vanskelig å gradere alvorlig eller ikke alvorlig. Jeg kjenner ikke til noen saker som nærmer seg overgrep i kriminell forstand, men som er uakseptabel oppførsel.

- Hva gjør du med det?

- Det må følges opp tydelig opp - og de som varsler må bli ivaretatt, for vi skal ha et godt og trygt arbeidsmiljø. Den viktigste motgiften mot dette er å ha en likestilt organisasjon og kultur. Det er kjempeviktig.

- Hvilke konsekvenser har tilfellene hos dere fått?

- Det kan være advarsler, samtaler, at man må unnskylde seg og slike ting. Det er et arbeid som pågår. 

 - Hva tenker du om balansen mellom kjønn og lederskap?

- Jeg er opptatt av å rekruttere inn ulikt - i alt fra alder, til kjønn og kulturell bakgrunn. Vi er omtrent like mange kvinner og menn ansatt, og vi er omtrent like mange kvinner og menn på ulike ledernivåer. Det er ikke noe vi gjør fordi det er politisk korrekt, men fordi vi er helt avhengige av det - for å være relevante for publikum. Det gjør noe med kulturen, idétilfanget og det totale tilbudet vårt.

- Det er ikke mange menn på veggen din der?, spør vi og ser på alle bildene av kringkastingssjefer.

- Nei, det er på tide med en dame. Men det er den eneste jobben i NRK jeg ikke skal ha en formening om, heldigvis!

Seks nye år?

Kringkastingssjef, som jobben formelt heter, er på mange måter en av de viktigste jobbene i Norge. Posten har vært fylt av markante menn som Bjartmar Gjerde, Einar Førde og John G. Bernander. 

Jobben er et åremål, som varer i seks år. Bernander (2001-2007) og Hans Tore Bjerkaas (2007-13) tok én periode hver. Einar Førde (1989-2001) er den eneste de siste 50 åra som har sittet mer enn 10 år. 

Men blir Thor Gjermund Eriksen (51) den andre? Hans nåværende åremål går ut om et drøyt år. På spørsmål om hva som skjer da, svarer Eriksen nøkternt og korrekt slik: 

- Mitt åremål går ut februar 2019. Jeg har ikke noen kommentar til det, egentlig.

- Har du lyst til å fortsette?

- Å være NRK-sjef er en helt unik jobb og et fantastisk privilegium. Det er den kuleste, mest krevende og mest slitsomme jobben jeg har hatt. Vi får se på det.

- Du er jo bare 51 år. Har du begynt å tenke på fremtiden?

- Jeg er ærlig, når jeg sier at jeg er veldig opptatt av å jobbe i evighetens perspektiv - uansett. Nå har jeg vært fem av seks år, og så kommer det om litt en avklaring om jeg skal fortsette. Det skal jeg tenke på når den tiden kommer i løpet av neste år. Men jeg har masse energi. 

- Du har hatt de fleste jobbene man kan ha i norsk mediebransje. Er politikken neste stoppested for deg? Kanskje du blir kulturminister i 2021?

- Kulturminister? Haha, nei. Jeg har ikke vært politisk aktiv siden 1991! Det har jeg ingen planer om, ler Thor Gjermund Eriksen.

 

-