Onsdag behandlet Pressens Faglige Utvalg (PFU) en klage fra et medlem av Kristiansund og Nordmøre Næringsforum (KNN) mot Tidens Krav, hvor klager mener avisa har brutt sju punkter i Vær varsom-plakaten.
Saken handler om en rekke interne e-poster, som klager har sendt. I saken Tidens Krav har skrevet er lite av hans e-poster gjengitt, men det fremsettes sterke beskyldninger mot klager, som han mener ikke får anledning til å svare på.
Deler av brødteksten i den innklagede saken går som følger:
«Ett av medlemmene i Kristiansund og Nordmøre Næringsforum (KNN), Bjørnar Brattøy (klager, red.anm.), har sendt flere e-poster til foreningen og flere av medlemmene, med kraftige påstander om kameraderi, store pengestrømmer og en «indre forening».
PFU konkluderte med at avisa hadde brutt god presseskikk på flere punkter: 2.3, 3.2 og 4.14 i Vær varsom-plakaten.
– PFU har kommet til at Tidens Krav har brutt punktene 2.3, 3.2 og 4.14 i Vær varsom-plakaten, sa utvalgsleder Alf Bjarne Johnsen da utvalget konkluderte.
2.3 går på åpenhet om bakenforliggende forhold, 3.2 om opplysningskontroll og kildebredde og 4.14 om samtidig imøtegåelse.
– Et overtramp
– Det er nok en ganske kinkig situasjon journalisten har stått i. Men det koker ned til, er om kilden har fått svare på de beskyldningene som blir framsatt i artikkelen, og det kan jeg egentlig ikke se at har blitt gjort, sa utvalgsmedlem Liv Ekeberg.
– Jeg har forståelse for at klager opplever dette som et overtramp, og jeg stiller meg bak forslaget til uttalelse, sa hun.
– Her er det en del av en historie vi ikke har fått helt klarhet i, sa Fjeldheim og legger til:
– Det er mye her som sier noe om hvordan avisa har tenkt om kilden. Man får ikke tak i som leser: Hva er det klager har sagt? Det blir veldig utydelig, og det viser seg igjen i kommentarfeltet, hvor folk ikke får tak på hva som har skjedd her, sa hun.
I forslaget til uttalelse skriver utvalget:
«Klager er omtalte KNN-medlem som er sjokkert over avisens måte å dekke saken på. Han mener artikkelen er ubalansert, ukritisk og feil og opplever omtalen som en offentlig henrettelse. I artikkelen går motparten i rette med hans kritikk, men uten at hans kritikk blir presentert for leseren. Klager fikk heller ikke vite om angrepet før publisering, og mener derfor at hans kommentar ser malplassert og meningsløs ut. I tillegg mener han at avisen opptrer som dommer og fastslår at han tar feil».
Tidens Krav har hele veien avvist brudd på god presseskikk:
«Når det gjelder det publiserte, mener avisen at alle relevante kilder er kontaktet. Slik avisen ser det, består klagers kritikk i en rekke beskyldninger og påstander som avisen ikke fikk dokumentert, og dermed ikke ønsket å gjengi. Avisen mener klager fikk mulighet til samtidig imøtegåelse. Avisen viser ellers til at ingressen er rettet», skriver utvalget.
Utvalgsleder Johnsen understreket at han støttet Fjeldheim og Ekeberg.
– Det er åpenbart et dilemma for redaksjonen: De står med sterke beskyldninger, og de vil la styrelederen for dette selskapet svare for seg. Samtidig går de langt i å fastslå at opplysninger er feil, sa Johnsen.
I uttalelsen skriver utvalget blant annet:
«Når klager ikke fikk ta til motmæle, svekket dette også avisens mulighet til å kontrollere de opplysningene den ene parten kom med, jf. VVP 3.2, om kildekritikk og opplysningskontroll. Utvalget har også tidligere uttalt at man ikke bare skal sitere kilder korrekt, men også forsøke – så langt det er mulig – å finne ut om det kilden opplyser, er korrekt. Utvalget mener saken ikke er tilstrekkelig opplyst. Videre reagerer utvalget på at avisen uten forbehold konstaterte at klager tok feil. Utvalget kan ikke se at de påståtte feil dokumenteres overfor publikum».
– Dårlig håndverk
Bjøntegård pekte på at det er tydelig at det er klager som har blitt ringt først, og at han dermed ikke har blitt framlagt kommentarene som er hentet inn etter at avisa snakket med han.
– Alle de uttalelsene som kommer fra styrelederen i saken, har han ikke blitt konfrontert med og det er et åpenbart brudd på 4.14, for det er flere av disse han har en samtidig imøtegåelsesrett på, sa Bjøntegård.
Weider Aasen var enig:
– Åpenhet om bakenforliggende forhold er nøkkelen her. Når det gjelder 3.2 er jeg enig med deg: Hva er det egentlig som er feil? Er det Berg-Hansens uttalelse om at det har blitt sendt e-poster og brev. At det er sendt e-poster med anklager om kameraderi, det har vi fått dokumentert. Når vi leser anklagene i de neste e-postene, går det i anklager om korrupsjon og et salig samrøre, sa Weider Aasen.
Hun understreket at hun mener det er brudd:
– Det er dårlig håndverk at man publiserer så sterke påstander uten at de forelegges alle parter, sa hun og understreket også at det er mye som tyder på dyp mistillit mellom redaktør og klager, i måten de snakker til og om hverandre.
– Man har også en plikt til opplysningskontroll, og det starter jo ofte med at alle parter blir hørt, sa Johnsen og fortsatte:
– Når de lar en uttalelse publiseres om at de har full kjennskap til hele prosessen, så er det også en påstand som henger i lufta, sa han.
Bjøntegård pekte også på at det ikke er publisert en retting av ingressen i papiravisa.
Dette er saken
Klagen gjaldt en artikkel i Tidens Krav med tittelen «Kruse Larsen trekker seg fra KNN» og ingressen «Feilaktige påstander om Kruse Larsen, KNN og flere medlemsbedrifter gjør at Kruse Larsen trekker seg ut av avtalene de har med KNN». KNN er i dette tilfellet Kristiansund og Nordmøre Næringsforum.
Deler av brødteksten går som følger:
«Ett av medlemmene i Kristiansund og Nordmøre Næringsforum (KNN), Bjørnar Brattøy, har sendt flere e-poster til foreningen og flere av medlemmene, med kraftige påstander om kameraderi, store pengestrømmer og en «indre forening».
I tillegg er det framlagt påstander om at Kruse Larsen tapper KNN for penger gjennom de to avtalene selskapet har med næringsforumet. Dette har nå resultert i at Kruse Larsen trekker seg fra samarbeidet med KNN – noe som igjen betyr at alle kommunikasjonsoppdrag opphører og at produksjonen i «Vi som elsker Nordmøre» overføres til KNN».
Klager er nevnte Brattøy, som mener Tidens Krav har brutt en rekke punkter i Vær varsom-plakaten:
- 2.2 – unngå dobbeltroller, bindinger som skaper interessekonflikter
- 2.3 – åpenhet om bakenforliggende forhold
- 2.4 – oppnå private fordeler
- 3.2 – kildebruk, kildebredde, kontroll av opplysninger
- 4.4 – ingress, henvisningstekst det ikke er dekning for
- 4.13 – feilaktige opplysninger skal rettes og beklages
- 4.14 – den samtidige imøtegåelsesretten
Tidens Krav har laget en artikkel, basert på en e-post med et varsel, som Brattøy har sendt til en lang rekke av medlemmene i KNN.
Avisa har valgt å unngå å gjengi store deler av e-posten, ettersom de mener det er påstander som ikke kan dokumenteres.
I sin klage skriver Brattøy:
«Jeg bruker måneder på å analysere og sammenstille informasjon om det jeg mener er kameraderi og samrøre i et lokalsamfunn. Noe som faktisk er avisens plikt å gjøre. Journalistene i avisen reagerer med å aktivt forhindre offentligheten i tilgang på informasjon».
Tidens Krav avviste i sakspapirene til PFU brudd på god presseskikk, og skriver blant annet:
«Tidens Krav både ønsker og jobber for åpenhet om vår virksomhet, det er derfor uforståelig for oss hvorfor Brattøy konkluderer med at “saken sett under ett er svært alvorlig og viser bevisste overtramp med mål å forhindre informasjon om avisen selv og personer og selskaper avisen har nære relasjoner til, å nå ut til folk flest.” Vi kan ikke se hvilken informasjon dette dreier seg om. Selv om Brattøy har skrevet svært mye har ikke vi funnet noe som er holdt hemmelig av oss eller kritikkverdig, men vi har funnet flere faktafeil som vi selvsagt ikke kan bringe videre».
