Tidligere TV 2-profil Jan Ove Ekeberg hadde en viss prestasjonsangst for bok nummer to. Det var uten grunn

I disse dager er Ekeberg ute med bok to i «Den siste vikingkongen»-serien. Den har fått tittelen «Djevelens rytter» og følger opp «Krigens læregutt» fra 2016.

Ekeberg var for mange kjent som nyhetsanker og TV-profil, men i 2016 valgte han å ta sluttpakke i TV 2 for å bli forfatter på heltid.

Et spørsmål som melder seg raskt er om det er vanskelig å følge opp når førsteboka ble en så stor kritiker- og leserfavoritt:

– Ja, jeg må innrømme en viss prestasjonsangst i forkant av denne boka. Den første fikk hele tre seksere og da knyter det seg litt i magen når anmelderne igjen sliper knivene, sier forfatteren – som kan glede seg over at en VG-kritiker nylig trillet frem nok en sekserterning.

Også «Djevelens rytter» oser av grundig research der vi svinger oss i salen sammen med Harald Hardråde og følger det utrolige livet hans etter nederlaget på Stiklestad i 1030.

Hele tiden lurer vi på hvor mye av historien som bygger på historiske fakta, og hva som er fri fantasi:

– Jeg bygger opp historien med biter hentet fra virkeligheten og føyer dette sammen gjennom min egen fantasi. De lange linjene i serien om «Den siste vikingkongen» følger Harald Hardrådes liv slik vi kjenner det, understreker Ekeberg.

– En boblende heksegryte

I den ferske boken får vi blant annet være med når Hardråde losjerer hos en russisk fyrste.

– Vi vet noe om Haralds opphold hos den russiske fyrsten, Jaroslav. Snorre skriver at Harald gikk inn i fyrstens «landvern» som «andrehøvding». Den gamle sagamesteren skriver også at Harald fattet betydelig interesse for Jaroslavs datter, Jelisaveta, og at faren likte det dårlig.

Ekeberg forteller videre at møtet med khazarene er mer fantasibasert.

– Om han møtte rytterfolket, khazarene og mesterrytteren Kitai, vet vi ikke. Men khazarene var der. De kjempet med fiender på alle kanter og var så heltemodige at fiendene deres kan ha kalt dem «djevelens ryttere».

Forfatteren tar oss videre med fra de store steppene til sagnomsuste Konstantinopel, byen som i dag har navnet Istanbul. Her har Ekeberg kunnet støtte seg på flere kilder, også bysantinske.

Forfatteren sier at vi også vet mye om området Harald reiste igjennom for å komme hit.

– Kort sagt var det en boblende heksegryte.

– Et utrolig liv

Denne gangen var det særlig karakterene som var forfatterens prosjekt Han ville gjøre dem originale, men samtidig troverdige. Men hvordan går man egentlig fram for å leve seg inn i følelseslivet til en kar som levde for så lenge siden?

– Folk til alle tider har ønsket seg det samme og hatt de samme grunnleggende følelsene. Selv om alt rundt oss er radikalt endret, er ikke menneskets vesen blitt særlig annerledes de siste 1.000 årene, mener forfatteren. Som legger til at han også ser Hardrådes karakter tre fram gjennom handlingene hans.

– I sagaene er det flere historier om Harald som sier mye om hans karakter. Så må jeg sette sammen de bitene og skape et troverdig menneske, med gode og mindre bra egenskaper. Det er jo slik vi alle er. Sammensatte.

For å få de historiske bitene mest mulig korrekte, gjør han også bruk av historisk ekspertise:

– Alle de historiske romanene mine leses av en historiker som er ekspert på den tiden jeg beskriver. I noen tilfeller har flere historikere lest og de har utfordret meg til å gjøre endringer.

Til NTB kan Jan Ove Ekeberg avsløre at han er godt i gang med bok tre i serien.

Den skal handle om en reise Harald gjør til Jerusalem sammen med den bysantinske keiseren.

– Om jeg klarer å holde like høy fart som Norges siste vikingkonge, er det ny bok i vente høsten 2019, lover Ekeberg avslutningsvis.