Tids­skriftet Subjekt tillater grov under­betaling av profesjonelle kritikere

• Heidi Bale Amundsen, styreleder i Norsk kritikerlag. Kommenterer artikkelen «Millionløna til medie­gründer Danby Choi vekkjer opp­sikt: – Usolidarisk».

I en Medier24-artikkel 24. juni forteller tidligere ansatte i nettidsskriftet Subjekt om kritikere som honoreres som om de var frivillige i en veldedig organisasjon eller på dugnad. Det er problematisk, all den tid redaktør og eier Danby Choi driver en godt betalt virksomhet med støtte fra Norsk kulturråd.

Kulturrådet krever av sine støttemottakere at de honorerer bidragsytere i tråd med Norsk kritikerlags satser, som anbefaler 5000 kroner for en standard kritikk eller kommentartekst. Dette er i seg selv en ganske beskjeden sum, når skribentene er frilansere og selv skal legge av midler til både pensjon, sykelønnsordning og forsikring. Subjekt betaler 1500 kroner for en kritikk – så sant det er snakk om en kritiker med erfaring. Når man vet at selv erfarne kritikere bruker minst én dag på en begrunnet kritikk – ofte fler – sier det seg selv at dette beløpet er for lavt.

I artikkelen i Medier24 fremkommer det at Subjekt finansieres gjennom kostbare forbrukslån, som nedbetales via lønnsslipper. Dette vitner om en problematisk sammenblanding av foretakets økonomi og redaktørens privatøkonomi, men så vidt jeg vet er ikke dette vanlig praksis i avis- og tidsskriftsektoren. Dét er dessverre Subjekts valg om å underbetale sine kritikere. Det samme er forventningen om at ferske kritikere jobber gratis over tid, selv om de gjerne har minst én universitetsgrad i bagasjen. 

Også de store mediehusene underbetaler kritikere, og spekulerer tilsynelatende i deres ønske om å være en del av det offentlige ordskiftet. Dette gir grunn til bekymring, siden det forsterker en allerede tydelig tendens: at kulturskribentene gir opp kritikken så snart de får tilbud om fast stilling i et annet hjørne av feltet. Denne tendensen bekreftes både av Frilansundersøkelsen 2019 og av Kritikerlagets medlemsundersøkelse fra 2017, som viser at så mange som halvparten av de som svarte ikke regner med å jobbe som profesjonelle kritikere i 2022.

Profesjonalitet handler ikke i denne sammenhengen om ansettelsesforhold, men om viljen til å uttrykke seg fra en uavhengig posisjon. Det handler også om kompetansen til å løfte samtalen om kunst og kultur til et prinsipielt nivå, ved å føre verk og oppsetninger inn i en historisk og politisk sammenheng. Den kompetansen tar det tid å utvikle, og derfor er det så viktig at det gjøres noe med den kortsiktigheten som finnes i kritikkfeltet i dag.

Det behøves utvilsomt en dugnad, men den kan ikke kritikerne selv stå for. Nå må redaksjonene brette opp ermene og levere økonomiske betingelser som gjør det mulig for norske anmeldere å bli i faget, slik at vi opprettholder en levende kritisk samtale om kulturen vi lever i. Det skulle også være i medienes egen interesse.