Halvparten av oss har tillit til mediene.
Halvparten av oss har tillit til mediene. (Illustrasjonsfoto: Stian Lysberg Solum / Scanpix)

Tilliten til norske medier har økt fra 46 til 49 prosent. Men vi er fortsatt 13 prosentpoeng bak Finland

SØNDAGSPOSTEN: Er det et godt eller dårlig tegn? Også en ubetinget tillit til nyhetsmediene ville vært skummelt.

Bård Borch Michalsen:

Spaltisten begynte å arbeide som journalist midt på 1970-tallet, Han har arbeidet i dags-, fag- og ukepresse, nærradio, lokal-TV og nyhetsbyrå, er utdannet cand.polit/medieviter og er i dag førstelektor i organisasjon og ledelse ved Handelshøgskolen UiT, Det arktiske universitet, Campus Harstad.

Michalsen har gitt ut en rekke bøker, blant dem Komma (2014) og i disse dager kommer Skriv bedre ut på Spartacus forlag.

Denne uken publiserte Reuters Institute 2017-utgaven av sin Digital News Report, som måler medietemperaturen i 36 ulike land, basert på 70.000 intervjuer.

I år er det også laget en delrapport på norsk om bruksmønstre for digitale nyheter, utarbeidet av medieforskere ved Universitetet i Bergen.

  

TILLIT TIL NYHETSMEDIENE: Hvor stor andel av befolkningen i de enkelte land er enig i den påstand at vi kan stole på de fleste nyhetene i mediene mesteparten av tiden? Kilde: Reuters Institute Digital News Report 2017
TILLIT TIL NYHETSMEDIENE: Hvor stor andel av befolkningen i de enkelte land er enig i den påstand at vi kan stole på de fleste nyhetene i mediene mesteparten av tiden? Kilde: Reuters Institute Digital News Report 2017 Foto: Nic Newman with Richard Fletcher

 

Tilliten til de tradisjonelle mediene er blant de mange fenomener som blir undersøkt, og som i tidligere rapporter:

Vi tror mest på nyhetene i Skandinavia, Nord-Europa for øvrig (og Portugal og Brasil).

49 prosent av de norske respondentene sier at de stort sett stoler på nyhetene. Slik plasserer vi oss helt i toppen. Bare tre land skiller seg vesentlig ut helt øverst: Finland 62 prosent, Brasil 60 prosent og Portugal 58 prosent.

Gjennomsnittet i EU er 43 prosent.

Dels mellom linjene, dels direkte sier rapporten at jo høyere tillit, jo bedre. I en kommentar til statistikken konkluderer publisher Melissa Bell hos Vox Media slik:

- The work is too important to move slowly. We need to find the answers to these questions, to go deep, to matter, to make a difference every single day. Our audience’s trust, and our businesses, depend on it.

 

Og hun er ikke alene om å mene at troverdigheten er medienes fremste kapital. Norske Avisers Landsforening ga i 1996 ut et helt hefte kalt Troverdighet, takk. Foreningens legendariske direktør Kurt Borgen skrev i forordet trosbekjennelsen for norske aviser:

Lesernes tillit til avisene blir vårt beste konkurranseparameter i årene som kommer. Denne form for «leserkontrakt» må styrkes, slik at våre kunder til enhver tid vet at det som står i spaltene, er korrekt og uvederheftig.

Både Borgen i 1996 og Bell i 2017 understreker at høy tillit til mediene er svært bra, ja mer: nødvendig.

Men begge randbemerker at det er for mediene selv høy tillit i befolkningen er nødvendig. Og det er vel ikke nødvendigvis slik at det som er godt for mediene, må være godt for befolkningen eller for vårt demokrati?

  • Tilliten til mediene økte fra 46 til 49 prosent i Norge fra 2016 til 2017. Betyr det at nyhetsorganisasjonene leverer litt bedre enn i fjor, eller at folk er blitt litt mindre kritiske?
  • Mediene i Finland, Portugal og Brasil knuser norske nyhetsorganisasjoner. Er mediene i disse tre landene mye mer vederheftige enn i Norge?
  • Hellas og Sør-Korea skårer dårligst. Bare 23 prosent i de to landene stoler på nyhetene massemediene gir dem. Skyldes det en spesielt kritisk befolkning og/eller en nyhetsdekning som er skjev og mangelfull?

 

Tillitsnivået i Skandinavia er høyt, og sin alminnelighet tror jeg det er et kvalitetstegn: Vi stoler på hverandre; en av 10 gidder ikke engang sjekke den forhåndsutfylte selvangivelsen. Det høye tillitsnivået gir en demokratisk stabilitet og er dertil bedrifts- og samfunnsøkonomisk svært lønnsomt.

Men når det kommer til mediene, tror jeg vi skal være varsomme med å postulere at det er et ubetinget gode at vi stoler på leverandørene av nyheter.

Også den meningsfrie nyhetsjournalistikken handler om valg og vinkling; sakene settes inn i en ramme som sitter i veggene i redaksjonen eller i journalistenes forforståelse.

Derfor ville det være skummelt med en ubetinget tillit til nyhetsmediene, og det er derfor mangfold er et godt påfunn også i jakten på virkeligheten.

Ja, dersom de klassiske massemediene skal overleve, må mange nok ha en grunnleggende tro på at det de bedriver, gir mer kvalifisert informasjon enn det redaktørløse medier kan tilby.

Er det et passende tillitsnivå at 49 prosent mener de for det meste stoler på nyhetene de får servert?

Kanskje det.

 

Årets to Reuters-rapporter.
Årets to Reuters-rapporter.
  • PS: Rapportene om Reuters-undersøkelsen gir interessant informasjon om så mangt.

    For eksempel bekrefter de at du ikke er alene: 46 prosent av de 70.000 intervjuobjektene bruker mobiltelefonen til å lese nyheter i senga.

    Siden tilgangen på internett er bedre og bruken av smarttelefoner mer utbredt i Norge enn i land flest, leser antakelig godt over halvparten av oss nyheter under dyna. Jeg tror du også tilhører den gruppen.

 

LES MER:

Til toppen