Fra tirsdagens møte i Pressens faglige utvalg.
Fra tirsdagens møte i Pressens faglige utvalg. (Bilde: Gard L. Michalsen)

Tirsdagen PFU-møte endte med sju fellelser. Dette kan vi lære av disse sakene

PFU-BLOGGEN: Rykter, anonyme kilder, pengepredikanter og samtidig imøtegåelse. Fagmedarbeider Ingrid N. Jortveit oppsummerer ukas møte i Pressens faglige utvalg.

  • INGRID N. JORTVEIT, fagmedarbeider i Norsk Presseforbund, som er sekretariat for PFU. Opprinnelig publisert på Presse.no

 

Konklusjonen i tirsdagens møte: Sju fellelser og tre frifinnelser.

Og dette sa PFU.

 

Om anonyme kilder

Som journalist får du ofte tips og informasjon fra kilder som ønsker å være anonyme. Ifølge Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, må journalister være spesielt aktsomme ved behandling av informasjon fra slike kilder. Å være aktsom betyr blant annet at du må anstrenge deg for å finne ut av om det den/de anonyme kildene forteller kan stemme, og i omtalen forsøke å bygge opp under troverdigheten til kilden/informasjonen.

Publikum må trygges på at dette er noe mer enn bare et løst rykte. Hvis ikke må du la være å publisere, evt. ta forbehold. Utvalget mente at Aldrimer.no ikke tok nok forbehold i sin artikkel som handlet om at anonyme kilder mente at den rådende/sentrale oppfattelsen i NATO var at president Erdogan selv sto bak kuppforsøket i Tyrkia. Nettstedet ble dermed felt på VVP punkt 3.2.

 

Rykter

Også Moss Avis ble felt på VVP punkt 3.2 (kildebruk og faktakontroll). Her mente utvalget at avisen uten kontroll av opplysningene videreformidlet et rykte fra en person som hevdet at en grunneier hadde truet DNT Vansjø til å trekke en høringsuttalelse. Opplysningene om trusler/utpressing var ikke sjekket, og grunneieren heller ikke kontaktet.

Dette ble et klassisk såkalt 3.2- og 4.14- brudd, ofte kalt tvillingpunktene i VVP, fordi punktene henger så tett sammen: har man ikke kontaktet den som blir anklaget for noe, for å høre imøtegåelsen, så har man også gått glipp av en viktig kilde, og dermed heller ikke fått kontrollert om opplysningene stemmer.

 

4.14 – Vær konkret

For at VVP punkt 4.14 skal være oppfylt, må mediene på en tydelig måte informere den angrepne om innholdet i de konkrete beskyldningene. En generell henvendelse på SMS er ikke nok. Her må journalisten sørge for at den angrepne får se/høre alle sterke beskyldinger før publisering.

Bygdeposten ble felt for at man ikke på tilstrekkelig vis sørget for at ordføreren fikk se alle sterke, faktiske anklager som ble fremsatt mot henne.

 

4-14 – SAMTIDIG imøtegåelse

Namdalsavisa ble også felt på VVP punkt 4.14. Avisen hadde intervjuet en ikke navngitt jente som fortalte om bruken av «designerdop» og det hun mente var en sovevoldtekt. Imøtegåelsen fra den påståtte voldtektsmannen ble publisert i en underartikkel.

På nett ble det lenket til denne artikkelen, men det fremgikk verken av artikkelen eller lenke at publikum kunne finne den samtidige imøtegåelsen her. Utvalget mente det ikke var noen samtidig imøtegåelse når innholdet i imøtegåelsen ikke er synlig samme sted som beskyldningen blir fremsatt. Det ble også pekt på at lenken i tillegg var falt bort i den arkiverte versjonen av artikkelen.

 

Stigmatiserende ordbruk

Utvalget behandlet en artikkel som omhandlet en tenåring som hadde tatt livet av en jevnaldrende, og som nå var tilbake på hjemstedet i regi av barnevernet. Tenåringen var ikke straffet for handlingen fordi han var under strafferettslig lavalder på handlingstidspunktet.

Utvalget mente at Søgne og Songdalen Budstikke hadde tatt tilstrekkelig hensyn, og vurdert hensynet til hva publikum trenger å vite, opp mot hensynet til at det her dreide seg om et tenåringsbarn. Utvalget mente imidlertid at avisen kunne vært mer varsom med bruken av ordet «drapsmann», og merket seg også at avisen var enig i det. Men sett i lys av den ellers dempede presentasjonen og omtalen ellers, fant utvalget ut avisen måtte gå fri.

Et utvalgsmedlem tok dissens, og mente avisen ikke hadde tatt nok hensyn til konsekvenser medieomtalen kunne få for gutten, og konkluderte derfor med brudd på VVP punkt 4.8.

 

Egnet til å skape mistillit

Lindesnes redaktør publiserte og kommenterte på sin Facebook-side et oppsigelsesbrev, som avisen hadde mottatt fra en aviskunde. Brevskriver hadde begrunnet oppsigelsen med avisens ensidige syn i homodebatten, og redaktøren publiserte det håndskrevne brevet på sin Facebook-side sammen med en kritisk kommentar. Navnet var fjernet, men ikke stedsnavn.

Utvalget fant publiseringen kritikkverdig ut i fra VVP punkt 3.3, om premissene. De pekte på at brevskriver ikke var medievant, og en slik publisering lett kunne oppfattes som omtankeløs og var egnet til å skape mistillit til avisen – både fra klager selv, og også fra publikum ellers. Et utvalgsmedlem tok imidlertid dissens og mente dette måtte aksepteres, og at Lindesnes ikke hadde brutt god presseskikk.

Les mer her

 

Privatlivet

For første gang på over ett år ble en avis felt på VVP punkt 4.3 (privatliv). Saltenposten brakte en artikkel som omhandlet søknader til kommunen om skuterløyve. I den forbindelse ble private helseopplysninger (medisinske årsaker til behov for skuterkjøring) publisert sammen med søkerens navn.

Koblingen av helseopplysninger og navn, mente utvalget ikke var innenfor, med tanke på hensyn til privatliv.

 

Bekreftet omkommet

Avisa Nordland publiserte at en mann som var savnet i utlandet, var bekreftet omkommet. At dette ble publisert før opplysningen var offisielt bekreftet og pårørende var underrettet, mente utvalget var et brudd på VVP punkt 4.6: Pårørende skal ikke få slike bekreftelser gjennom mediene. 

Det ble samtidig også felt på VVP punkt 3.2, fordi avisen heller ikke hadde sjekket om opplysningen/bekreftelsen stemte, de hadde hentet opplysningene fra andre nettsteder.

 

Vinkling som blir til underveis

At vinklingen blir til underveis, i arbeidet med et program, er ikke ensbetydende med et presseetisk brudd. Det avgjørende er at mediene ikke skal gi intervjuobjekter et usant bilde av hva slags sak man jobber med, noe utvalget mente NRK ikke hadde gjort i sin Brennpunkt-dokumentar om Hanvold.

Det viktige var at Hanvold var klar over NRKs kritiske søkelys før det siste intervjuet ble gjennomført, og at han dermed fikk tilstrekkelig mulighet til imøtegåelse. Utvalget forstod at saken er belastende for Hanvold, men mente likevel at han som en svært profilert religiøs leder måtte tåle et slikt kritisk søkelys. Ukeslutt publiserte en feil, men rettet og beklaget tilstrekkelig, i tråd med VVP punkt 4.13.

 

Privatliv versus allmenn interesse

Også Bergensavisen (BA) gikk fri i dekningen av en rettssak som handlet om en familiekonflikt, et arveoppgjør, der den saksøkte også var advokat. Klager mente at omtalen tilhørte privatlivet, og ikke hadde allmenn interesse, og at hans yrkestittel var irrelevant.

Utvalget var uenig, og mente rettsaken hadde allmenn interesse, og at personer i betrodde stillinger eller verv, må akseptere at det settes et søkelys også på ikke-yrkesrelaterte forhold de er involvert i. Utvalget mente at BA hadde tatt gode etiske valg med tanke på grad av identifisering, og at omtalen ellers var balansert.

 

Til toppen