Aftenposten-journalist Jan Gunnar Furuly reagerer på forsiden Ságat hadde tirsdag den 21. august. Faksimile Ságat/Foto: Erik Waatland
Aftenposten-journalist Jan Gunnar Furuly reagerer på forsiden Ságat hadde tirsdag den 21. august. Faksimile Ságat/Foto: Erik Waatland (Foto: Skjermdump fra Ságat / Erik Waatland)

Tittelen «Søt samejente susset syklistene» får sterke reaksjoner: – Er Ságat en russeavis?

Gufs fra 1960-tallet mener Aftenposten-journalist Jan Gunnar Furuly. Klønete humoristisk forsøk, mener Veslemøy Østrem, leder for Medienettverket - forum for kvinner i ledelse, som samtidig savner det kritiske aspektet ved saken.

Tirsdag slår den samiske avisa Ságat opp «Søt samejente suset syklistene» på sin papiravisforside. 

Saken handler om Anja Risten Eira (18) som fikk oppdraget med å være blomsterpike i sykkelrittet Arctic Race of Norway. En av oppgavene var å kysse de på podiet på kinnet. 

Veslemøy Østrem, leder for Medienettverket - forum for kvinner i ledelse, mener at Ságat med denne forsiden har begått alle tabbene det er mulig å begå. 

- Selve ideen om bokstavrimet kan gå på bekostning av det endelige bokstavrimet. Det er et klønete humoristisk forsøk, sier hun.

Hun reagerer også på det etniske aspektet. 

- «Se samejenta» er en forhistorisk måte å omtale urfolk på. Det er også et kjønnsaspekt, ved å omtale voksen kvinne som en jente, sier hun.

 

– Fransk kultur

Veslemøy Østrem, leder for nettverk for kvinnelige medieledere. Bildet er tatt ved en tidligere anledning. Foto: Eira Lie Jor

I saken fra Ságat blir kyssinga forklart som fransk kultur. Østrem savner den kritiske vinklinga på denne tradisjonen. 

- Dette var en gladsak fra seierspodiet. Jeg tror ikke dette er en typisk lokalavistabbe, men noe vi ofte ser, hvor det er et ubevisst forhold til hvordan majoritetskulturen og - kjønnet definerer hvordan språket brukes. Det har noe å si for hvordan vi ser på hverandre i samfunnet, sier hun. 

Aftenposten-journalist Jan Gunnar Furuly omtalte saken på sin Facebook-side tirsdag kveld. Til Medier24 sier han: 

– Det er useriøst og patetisk at en norskspråklig avis som får 11 millioner i statsstøtte for å være «samisk avis» kan prestere en sånn forside. Er Ságat en russeavis?

Han mener man trygt kan slå fast at forsiden er kjønnsdiskriminerende, og stiller spørsmål ved hva slags signaleffekt det er redaktøren ønsker å gi. 

- Her blir en «søt samejente og hennes kyssing etter fransk kultur» slått opp som ren eksotisme. Jeg trodde 1960-tallet var over, sier han  og fortsetter: 

– Dette er noe som kunne stått i en sørnorsk avis på 1960-tallet, på den tiden da Aftenposten slo til med forsidetittelen «Nordlandsbanen åpnet i natt - neger var med». 

 

– Snakker ikke om søte samejenter

Lars Birger Persen, nyhetsredaktør i Ságat, svarer følgende på Furulys kritikk: 

– Jeg går ikke rundt og snakker om søte samejenter i ulike sammenhenger. For meg er denne tradisjonen rar og hører absolutt hjemme på 60-tallet, men sånn er ikke verden. 

Persen mener dessuten at Furuly bommer når sistnevnte tar opp statsstøtta Ságat mottar. 

–Er det sånn, i Jan Gunnar Furulys verden, at hvis det kommer en artikkel eller en tittel han ikke er enig i, mener han da at vi skal fratas statsstøtta vi får? En sånn politisk holdning er jo ikke fra forrige årtusen engang, den finnes kun i enkelte totalitære land. 

 

– Dyktig samedame

Liv Inger Somby, høyskolelektor i journalistikk ved Samisk høgskole, og mangeårig NRK Sápmi-journalist er også kritisk til forsiden. 

– Arctic Race har en tydelig Samisk profil. Anja Risten var ikke bare der for å susse syklistene. Dette er en ung, dyktig samedame. Hun skal ikke presenteres på en slik måte, sier Somby. 

Somby mener at samejenter er mer enn bare søte - de er også veldig smarte, sier hun, og viser til at Indre Finnmark har blant de høyest utdanna kvinnene i Finnmark. 

– Ved å title på den måten nedgraderer man det en samisk kvinne kan være, sier hun. 

Lars Birger Persen, nyhetsredaktør i Ságat, forteller at han har sett en del reaksjoner på den nevnte forsida. 

– Den artikkelen der er en del av vår dekning av folkelivet under Arctic race, og da festa vår journalist seg ved seiersseremonien etter hver etappe. Da er det en kyssebit, og det er uvant for oss. Vi bruker ikke det under premieutdelinger i samiske områder. Dermed er det en uvanlighet, og noe som vi som nyhetsavis bør huke tak i og nevne, sier han, og fortsetter: 

– Det er ikke våre ord, det er ikke vi som har valgt dem. «Søt samejente» er en bestilling fra arrangøren av Arctic race.

 

– Ba om søt samejente

– Det vi ville ha fram er at arrangøren har bedt om en søt samejente som kan være med på dette, og at hun som stilte opp hadde en positiv opplevelse. Så kan vi selvfølgelig, som noen vil, ta et oppgjør med denne skikken. I min samiske kulturverden så hører ikke dette hjemme, så det er greit for min del. 

På spørsmål om Ságat tenkte på å problematisere at arrangøren «bestilte» en «søt samejente», svarer Persen: 

– Det tenkte vi absolutt på, men vi ønsket ikke å problematisere dette av hensyn til jenta. For mange er ikke dette et problem, for mange er dette bare koselig, hyggelig og fint. Hvorfor skal vi gjøre henne til et symbol for en eller annen sak, for eksempel kvinnesaken? Hun så dette som en positiv opplevelse.

Medier24 har vært i kontakt med Anja Risten Eira som selv ikke synes forsiden var så ille. 

Til toppen