Tre råd for å be­kjempe diskriminering i medie­bransjen

• TELLEF S. RAABE, stipendiat i mediesosiologi ved University of Cambridge.

I Aftenpostens kommentaravdeling arbeider det ingen med innvandrerbakgrunn. Om dette hadde vært annerledes kan det tenkes at noen hadde fanget opp betydningen av Joacim Lunds mye omtalte «Alle liv betyr noe»-tittel. Det er jo unektelig uheldig at ingen gjorde det.

Kritikken om at landets kommentatorer utgjør en homogen og blendahvit elite har jeg fremmet tidligere. Det gjelder også landets redaktører, slik David Vojislav Krekling nettopp påpekte i Medier24.

Til tross for at andelen med innvandrerbakgrunn i befolkningen er 18,2 prosent, har mindre enn én prosent av norske redaktører innvandrerbakgrunn.

Det burde ikke sjokkere noen. Mediemangfoldsutvalget (2017, s. 92) rørte knapt problemstillingen, men anslo at rundt to prosent av norske journalister har minoritetsbakgrunn.

Må arbeide med rekruttering

Dette er problematisk. Manglende representasjon gjør at viktige tema overses, at perspektivene blir færre, og at kildetilfanget svekkes. Omtrent to prosent av intervjuede kilder har minoritetsbakgrunn, og trenden er nedadgående.

«Om man sjelden blir spurt, er det sjelden man tar ordet», slik Maria Sung Ae Lervik sa til Journalisten.

Det er derfor gledelig at Medienettverket har annonsert at de vil arbeide for å få større flerkulturelt mangfold i bransjen.

Men mediene må også bekjempe diskriminering på egen arbeidsplass.

Ikke-hvite journalister har en tøffere hverdag, noe blant annet TV 2s Siri Nilminie Avlesen-Østli skildrer godt.

Hva kan du gjøre med det?

Den New York-baserte journalisten Moiz Syed har laget en guide for hvordan du kan bekjempe diskriminering i din egen redaksjon. Deler av den er her oversatt og gjengitt med tillatelse.

1: Start med deg selv

Kjenner du noen med minoritetsbakgrunn? Har du nære venner med en annen hudfarge enn deg selv? Reflekter litt rundt din egen omgangskrets. Føler du deg trygg på at du vet nok om hvordan det er å være minoritet i Norge?

Hvis svaret er nei kan du starte med å se denne korte videoen som VG publiserte i forrige uke.

Lær deg å uttale navn riktig.

Les deg opp på noen nøkkelbegrep som interseksjonalitet og mikroaggresjoner.

Skal du skrive om de siste ukers demonstrasjoner må du kjenne til populariserte utsagn som «All Lives Matter» og Trumps «Very fine people on both sides».

Les Reni Eddo-Lodges essay Why I’m no longer talking to white people about race. Les med empati. Forsøk å forstå.

Erkjenn at din hvite hudfarge ikke har vært til hinder for deg gjennom skolegangen, studietiden og karrieren. Det er et ledd i å erkjenne egne privilegier. Det høres kanskje rart ut, men bruk fem minutter på å ta denne Buzzfeed-testen. Kanskje din egen redaksjon kan lage en norsk versjon?

Ikke gå i forsvar når du blir konfrontert med egne privilegier.Si unnskyld når du gjør eller sier noe dumt.

2: Lytt, og støtt arbeidet til minoriteter

Sørg for at de (svært få) minoritetene du har i redaksjonen, blir lyttet til. Vær bevisst på om de aldri eller sjelden tar ordet under allmøter. Hva kan du gjøre for å oppmuntre til det?

Utvis støtte og solidaritet med minoriteters synspunkt under allmøter, ikke bare på tomannshånd.

Gi anerkjennelse av arbeidet til minoriteter, særlig når du legger merke til at det blir ignorert.Vær en god mentor for minoriteter. Del byline. Vær raus.

Anbefal minoriteter til paneldiskusjoner, konferanser, prosjektarbeid og lignende.

Om du selv blir invitert til å delta i et panel eller holde en innledning som omhandler minoritetsproblematikk, så spør deg selv om du best egnet.

3: Vis handlekraft

Sørg for at avisen din forplikter seg til en strategi for å øke graden av mangfold i redaksjonen. Sett konkrete mål.

Ikke ansett minoriteter for å bare skrive om «innvandrersaker».

Bidra til at minoriteter får prosjekt- og lederansvar. Gode rollemodeller betyr mye.

Si ifra om du overhører noe rasistisk eller diskriminerende på jobb. Ikke vær en passiv tilskuer.

Arbeid for å bedre internkulturen. Ikke forvent at minoritetene selv skal gjøre alt arbeidet.

Sett konkrete mål for graden av representasjon blant kilder. Ingen avis burde gå i trykken uten en eneste kilde med innvandringsbakgrunn. Har dere hatt en ikke-hvit person på forsiden i det siste?

Vit at du som, som journalist eller redaktør, har makt til å utgjøre en forskjell.