Først kom Jævla bra byline. Så kom Jævla bra reklame. Og akkurat når du ikke trodde det var plass til flere satire-sider innenfor den store lille medie-andedammen her til lands, kom det en til:
Forrige uke ble Facebook-sida «Jævla bra fotojournalistikk» lansert
- Avisene bygger ned den fotojournalistiske kompetansen i redaksjonene. Det kan det bli jævla mye bra fotojournalistikk av. Inspirert av Jævla bra byline, skriver siden om seg selv i presentasjonen.
«Gode eksempler»
På facebook-siden får vi som ventet servert en rekke eksempler på mer eller mindre gode bilder og illustrasjoner. Særlig fotomontasjer og eksperimentell photoshop-journalistikk får gjennomgå, men også tradisjonelle toppløs-bilder og lignende.
Her er et lite utvalg av sidens poster:
Innlegg av Jævla bra fotojournalistikk.
Innlegg av Jævla bra fotojournalistikk.
Innlegg av Jævla bra fotojournalistikk.
Innlegg av Jævla bra fotojournalistikk.
Fotojournaliststudenter står bak
Siden er sånn passe anonymisert, men vi forstår at det er en gjeng fotojournalister som står bak. Og får følgende svar fra dem på melding fra siden:
- Bak siden står en gjeng unge fotojournalister - som baserer seg på et anarkistisk styresett - og som lar seg fascinere av all den jævla bra fotojournalistikken der ute. Vi er imponert over hvordan det hver dag, ukritisk, produseres så mye som fortjener spotlighten på Facebook-siden vår.
- Det er egentlig ingen hemmelighet hvem vi er. Men vi har valgt å ikke bruke navn på siden, i frykt for å trekke oppmerksomheten bort fra all den jævla bra fotojournalistikken. Vi er syv stykker akkurat nå, alle er studenter 2. og 3. året fotojournalistikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Det gjør det også lettere å vurdere «egne» aviser, siden man slipper å ta stilling til det selv. Nå er vi Eskil Wie, Melisa Fajkovic, Patrick da Silva Sæther, Helle Gannestad og Ole Gunnar Onsøien, skriver studentene.
- Ikke bare humor
Studentene forteller at siden ble laget «endeløst gap av jævla bra fotojournalistikk der ute. Vi har så vidt rukket over en en promille av norske lokal-, region- og riksaviser, men har allerede mer materiale enn vi klarer å ta for oss».
Studentene understreker på spørsmål fra Medier24 at det ikke handler om å «henge ut», og at de ikke bare «angriper» små lokalaviser .
- For det første; svenske aviser, NRK og VG topper statistikken hos oss, med tre publiseringer hver, skriver studentene.
Og over i svaret om det seriøse målet med siden:
- Alvorlig talt: Vi vet ikke engang hvor vi skal begynne. Selv om siden er gjort med en humoristisk og sarkastisk tone, så er det ingen hemmelighet at mange aviser i dag kvitter seg med fotojournalistisk kompetanse. Vi vil synliggjøre hvilken katastrofe det er for journalistikken.
- I dag utdannes det hvert år opptil 12 fotojournalister fra Høgskolen i Oslo og Akershus. Disse har en høy kompetanse i faget, et fag som ikke bare handler om å trykke på en utløser. Faget handler om visuell kommunikasjon, å tilnærme seg grupper i samfunnet, dokumentere hverdagsliv, nyhetshendelser og fortelle historier med bilder. Faget inneholder tusenvis av forskjellige etiske og praktiske problemstillinger, både i research, ute i felt, etterarbeid og ved publisering, skriver studentene.
Frykter for fotojournalistikken
Studentene viser til at stadig flere aviser kvitter seg med fotokompetanse. Expressen har kastet ut all slik kompetanse. Også norske aviser og mediekonsern reduserer.
- Vi prøver å vise eksempler på hvilken katastrofe dette er. Og leserne aksepterer heller ikke at kvaliteten blir forringet. Det er bare å se på historien om hvordan det gikk da Chicago Sun Times kvittet seg med alle fotografene i redaksjonene. De kvittet seg ikke med noen som trykket på en avløser. De kvittet seg med kompetente fotojournalister med kilder i byen, forståelse for visuell kommunikasjon og erfaringen til å fortelle historier om enkeltmennesker og grupper. De kvittet seg med et visuelt uttrykk som hadde vært med å definere avisen i flere generasjoner, skriver studentene.
- Det virker som redaktører og journalister (med noen få hederlige unntak) misforstår hva fotojournalistikk handler om. Rundt halvparten av flatene både på nett og papir blir viet fotografier, grafikk og visuell kommunikasjon. Men det hjelper jo ikke når det ikke kommuniserer, mener fotojournalistene.
Til slutt fornærmer man leseren, mener de.
- Det er håpløst at en så stor og essensiell del av det vi presenterer til leseren er grunnleggende håpløst og med stryk i kvalitet. Det er ikke en del av fagdiskusjonene i redaksjonene fordi få eller ingen har kompetanse eller erfaring innen faget, skriver de til Medier24.
Studentene viser også til forskning på temaet, om at kvaliteten på fotojournalistikken betyr mye for leserne: Fra en dansk journalisthøyskole for ti år siden , og fra National Press Photographers Association for noen dager siden - les mer på nppa.org.
- Ansvarsfraskrivelse
- Dette er like allment som at blikkontakt i bildet fanger leserne. Men hvorfor henger ikke redaktører og journalister med i utviklingen? Følger de ikke med? Eller kan det ha noe med at de ikke kan faget? Hele poenget med Jævla bra fotojournalistikk er å daglig dokumentere denne ansvarsfraskrivelsen, dette fraværet av god fotojournalistikk. Og vi dokumenterer bare en promille av hvor ille det er, mener studentene.
Og de spør seg:
- Hvem skal dokumentere livet til mennesker i lokalmiljø? Hvem skal fortelle hverdagshistorier om hvordan livet faktisk var og så ut? Mange av avisene gjør jo ikke lengre det. Vi innen faget kaller det kildebilder når man bare tar bilde av personen som snakker. Politikens fotosjef kaller det alibibilde, fordi det bare er et alibi på at redaksjonene har bevegd seg ut i det virkelige livet. Mann foran bygg, mann som peker, kvinne som hopper, se så gøy bilde!
- Vi mener ikke nødvendigvis at alle bilder skal være dokumentariske samtidsportretter. Men det handler noe om prioriteringer når nesten alt blir gjennomført dårlig håndverk. Uten kompetansen innad i redaksjonene så vil det heller ikke bli bedre. Skal mesteparten av det avisene gjør være å lese gjennom postjournaler, ringe kilder, referere fra kommunestyrer, ta raske alibibilder (som fyller halve flatene), og lage saker generelt basert på papir, ikke livet? Har ikke redaksjonene et dokumentasjonsansvar?, spør fotojournalistene.
Og oppsummerer:
- Vi mener det fortsatt vil være behov for fotojournalistikken - og fagkompetansen som det innbærer - i framtiden. Fotojournalistikken er ikke død!
PS! I arbeidet med denne jævla bra saken, dukket det opp nok en facebook-side: «Jævla bra tittel». Siden har sålangt 22 likes, og vi må gi den litt mer tid før den er verdt en egen bra sak?
