Ingeborg Senneset i Aftenposten, her fra TV 2s 17. mai-sending

Debatt

TV 2 viste frem to gamle bilder. Bildene ble presentert som ett sykt og ett frisk

«Sannheten er at jeg var minst like dårlig, om ikke verre, på det andre. Jeg hadde bare kledd på meg og tatt meg sammen», skriver Ingeborg Senneset.

Denne artikkelen er over to år gammel.

  • INGEBORG SENNESET, journalist i Aftenposten. Innlegget er først publisert på hennes Instagram-profil 17. mai og gjengis med tillatelse

Det skjedde en feil i dag, som egentlig er ganske fin. For jeg tror veldig mange gjør det samme, hele tiden. Inkludert meg, som burde vite bedre. To sek, så kommer jeg til poenget.På denne annerledes-17. maien var jeg gjest i TV 2s direktesending fra operataket sammen med Oslos ordfører. Blir dette våren hvor «dem» ble «oss»? spurte jeg.For jeg har hatt mange annerledes-17. maier, som syk, gruet meg til å late som jeg ikke er redd for is eller klemmer eller alt annet «alle» gledet seg til, eller som pasient, innelukket på institusjon, følt at mitt fravær var befrielse eller belastning for familien, det sorte fåret.

Og jeg har hatt mange 17. maier som fake frisk, smilende på jobb eller fest. Det har alltid gått litt bra også, sånn er det jo som regel. Enten-eller er bs, alle friske gjør noe sykt, alle syke gjør noe friskt, kan føle noe godt.Røde dager er vanskelig for mange. Så jeg har pleid å si at det er lov å tenke på dem som en bare en dato i rekken, 24 timer til nå, så er vi tilbake til normalen.Men i år gjelder ikke det. Det er ikke normalt i morgen. Det var ikke en normal 17. mai. Sykdom, smitte, arbeidsledighet, angst, avstand og avskjæring er blitt noe som i større eller mindre grad angår alle, noe som gir blaffen i om det er flaggdag eller ei. Utenforskap ble med ett felles.Tilbake til den lille, fine feilen.TV 2 viste frem to gamle bilder. På det ene ser jeg veldig dårlig ut, pistrete hår, gusten hud. På det andre smiler jeg i bunad, blid og frisk i fjeset. Bildene ble presentert som ett sykt og ett frisk. Sannheten er at jeg var minst like dårlig, om ikke verre, på det andre. Jeg hadde bare kledd på meg og tatt meg sammen. Og dér er nøkkelen.

(Fortsetter under bildet)

Rundt oss, hver dag, alle dager, er det haugevis av mennesker som ikke ser syke ut. Hva tar vi for gitt når vi ser dem smile? Hvem glipper mellom fingrene fordi de ikke kan vise til noe håndfast?17. mai handler om demokrati og frihet, frihet handler om muligheter. Og den som ikke blir sett, ikke får nødvendig hjelp, har ikke samme muligheter som andre.Så om koronatiden kan minske gapet mellom «oss» og «dem»? Kanskje. Men det krever mer enn to måneder med tiltak.

Ingeborg Senneset slet lenge med spiseforstyrrelser. Her fra mai i 2009 (t.v) og 2010 (t.h). Begge bildene ble vist i 17. mai-sendingen.
Powered by Labrador CMS