WikiLeaks' grunnlegger Julian Assange.
WikiLeaks' grunnlegger Julian Assange. (Bilde: Wikimedia Commons)

USA om Assange: – Journalistikk er ingen unnskylding for kriminalitet

Amerikanske myndigheter har begynt sitt forsøk på å overbevise en britisk domstol om at Wikileaks' grunnlegger Julian Assange må utleveres til USA.

  • Endret

Prosessen med å vurdere utleveringsbegjæringen begynte mandag i Woolwich Crown Court i London. Domstolen ligger i nærheten av høysikkerhetsfengselet der Assange er innsatt.

– Journalistikk er ingen unnskyldning for kriminelle handlinger, sa advokaten James Lewis, som representerer amerikanske myndigheter i retten.

Assange (48) var selv til stede og nikket til frammøtte journalister før han satte seg ved plassen sin i rettssalen.

Utenfor ropte og sang demonstranter som krever at USAs krav avvises og Assange slippes fri.

 

Irak og Afghanistan

Et nytt kapittel i sagaen om Julian Assange er dermed i gang etter mange år med diplomatiske stridigheter og juridisk drama.

Siden 2012 har han tilbrakt først i sju år inne i Ecuadors London-ambassade, før han i fjor ble kastet ut, pågrepet og plassert i varetekt i et britisk høysikkerhetsfengsel.

Australieren ble i sin tid verdensberømt som varsleren som offentliggjorde hundretusenvis av hemmeligstemplede dokumenter på sitt nettsted Wikileaks. USAs regjering vil nå stille ham for retten for spionasje, og han risikerer opptil 175 års fengsel hvis han blir dømt.

Bakgrunnen for USAs tiltale er Wikileaks' avsløringer i 2010 om USAs krigføring i Irak og Afghanistan, inkludert en video av et amerikansk helikopterangrep der soldater drepte to journalister og ni andre i Bagdad.

USAs justisdepartement har tiltalt Assange på 18 punkter og mener Wikileaks har satt amerikanske liv i fare.

 

Kan ta lang tid

Assange framholder at han opptrådte som journalist med rettigheter som er beskyttet av den amerikanske grunnlovens bestemmelser om ytringsfrihet. Han viser også til at lekkasjene avslørte urett begått av den amerikanske hæren.

Den tidligere soldaten og etterretningsanalytikeren Chelsea Manning satt fengslet i sju år for å ha lekket mange av dokumentene til Wikileaks.

Selv om rettsbehandlingen i London startet mandag, kan det ta lang tid før Assanges skjebne avgjøres. Etter en uke med åpningsinnlegg fra begge parter er planen at retten skal heves fram til mai. Dommeren ventes ikke å komme med noen kjennelse før det har gått enda flere måneder, og en anke er sannsynlig uansett hvem som vinner.

 

Overgrepsanklager

Assanges juridiske problemer begynte i 2010 da han ble pågrepet i London etter en arrestordre fra Sverige, som ønsket å avhøre ham om anklager om voldtekt og overgrep mot to kvinner. Australieren nektet å dra til Stockholm og sa at han fryktet å bli utlevert eller bortført til USA eller den amerikanske Guantanamo-fangeleiren.

I 2012 søkte Assange tilflukt i Ecuadors lille ambassade i London. I sju år levde han et isolert liv her. Iblant hilste han på tilhengere fra en liten balkong, eller fikk besøk fra støttespillere og kjendiser som Lady Gaga.

Forholdet til vertskapet surnet etter at Ecuador fikk ny president. Da Assange ble kastet ut, ble han straks pågrepet for å ha brutt de britiske kausjonsvilkårene for løslatelsen sju år tidligere.

 

– Psykisk tortur

I november 2019 henla Sverige overgrepsetterforskningen med henvisning til foreldelsesfristen. Assange ble værende i Belmarsh-fengselet på grunn av USAs utleveringsbegjæring.

Her har han til tider sittet i isolasjon, og en gruppe leger og psykologer mener han er blitt utsatt for psykisk tortur.

For tilhengere verden over forblir Assange en helt. Men mange er kritisk til måten Wikileaks publiserte hemmeligstemplede dokumenter på, uten å sladde detaljer som kunne sette enkeltpersoner i fare.

Wikileaks er også anklaget for å ha tjent som en kanal for russisk desinformasjon. Assange har støtt flere fra seg ved å kurtisere populistpolitikere som Nigel Farage, samt å lekke eposter fra Demokratenes servere i innspurten til presidentvalget i USA i 2016.

Til toppen