Redaktør Mari Rokkan i Våganavisa i Nordland.
Redaktør Mari Rokkan i Våganavisa i Nordland. (Bilde: Faksimile / Våganavisa)

Våganavisa mister abonnenter fordi de skriver om flyktninger. Men redaktøren nekter å slutte

Lokalavisen har gått grundig til verks for å speile flyktningene i kommunen, opplyser redaktør Mari Rokkan. Det er ikke alle like fornøyde med.

Den superlokale avisa dekker en kommune med rundt 9.000 innbyggere i Nordland og begynte for alvor å skrive om flyktningene i kommunen på nyåret.

– De er ganske mange sett opp mot innbyggertallet, så det gjør dem ekstra synlig i bybildet. Vi har titt og ofte skrevet om dem, men bare ved å skrape i overflata. Derfor ønsket vi å gå grundigere til verks for å høre historiene deres, sier redaktør Mari Rokkan i Våganavisa.

– Folk har rett til å si opp avisa

Men reaksjonene har ikke bare vært positive. Ifølge redaktøren har de fått flere oppsigelser fra abonnenter som både mener at de ikke burde skrevet om det og at antallet saker blir for omfattende.

– Det er folk sin rett til å si opp avisen, men jeg synes det er litt merkelig at man går til det skrittet, fordi man ikke er interessert i det som står der. Hadde det vært andre svake grupper vi skrev om, hadde vi ikke fått den samme responsen. Heldigvis er det ikke snakk om så mange som har sagt opp.

– Hva synes du om reaksjonene som har kommet?

– Jeg stiller meg litt undrende til det, men vi tar det til etterretning. Men vi kommer ikke til å slutte å skrive om disse menneskene. Denne tematikken er midt i samfunnsoppdraget vårt, så vi vil fortsatt speile denne befolkningen, sier hun.

Ifølge redaktøren har de fått beskyldninger om å være venstrevridde. I en avisleder skrev Rokkan:

At noen ikke ønsker å lese om­ flyktningers situasjon, må vi ha respekt for. Det samme må vi om noen ikke ønsker å lese historiene til de som eksempelvis er uføretrygdede eller faller utenfor samfunnet av andre grunner. Det interessante her er at vi nok ikke hadde opplevd abonnementsoppsigelser om vi hadde brukt tre aviser på å skrive om sistnevnte gruppe. Kanskje viser dette at hverdagsrasismen er mer utbredt enn vi hadde trodd. Eller kanskje viser det bare at de som lider av dette, også er de som roper høyest.

Dette skapte reaksjoner i fiskerikommunen, hvor flere mener at nettopp fiskeriene og det som rører seg i turismen er langt viktigere å skrive om enn flyktninger.

Skaper debatt i lokalsamfunnet

Andre har gitt avisredaktøren beskjed om at de kanskje synes det blir litt mye om flyktningene. 

– Men andre har sagt at de synes det er fint at vi setter fokus på denne gruppen mennesker.

Det hele startet da avisen i januar skrev om en flyktning som mistet retten til opphold i Norge etter 14 år. Så gikk det en måneds tid, før de fikk såpass innpass at de ble kjent med menneskene på mottaket. 

– Det er mange av våre lesere som har lurt på hvordan disse menneskene har det. Jeg er stolt over at vi har klart å presentere disse folkene på en nær og fin måte. Dette har også resultert i et grasrotinitiativ med en gruppe ildsjelder som vil se på hva de kan gjøre for å hjelpe de papirløse her. 

– Er det ikke en lokalavisredaktør sin plikt å skape litt debatt?

– Jo og dette mener vi at folk må få vite om. Når folk gir meg beskjed om at «dette bør dere ikke skrive om», så synes jeg det er merkelig. Det er jo akkurat dette vi må skrive om.

– Så dere kommer ikke til å slutte?

– Nei, vi skal skrive mer vi, avslutter hun.

PS! Etter denne saken ble skrevet, kom avisen tilbake med en oppdatering: De har nå fått flere abonnenter enn de som sa opp på grunn av flyktningsakene. 

Til toppen