Var dekningen for omfattende? Nå som det er blåst for full tid, skal vi i Aftenposten evaluere vårt arbeid

• ESPEN EGIL HANSEN, sjefredaktør og administrerende direktør i Aftenposten

Omkampen Norge-Brasil ble en folkefest på Ullevål, 20 år etter Norges største idrettsøyeblikk.

Den har også skapt debatt i pressekretser. VGs Leif Welhaven etterlyser en bredere debatt om forholdet mellom rettigheter og redaksjonelle valg.

Dette er en viktig debatt, og han peker på gode eksempler fra en rekke sportsarrangementer hvor medier har ulike økonomiske interesser.

• LES OGSÅ på Medier24: Kjære Espen Egil. Dere har brukt over 60 sider på en meningsløs fotballkamp

Welhaven etterlyser klarere svar på om Aftenposten har betalt spillerne for intervjuer. Jeg skal prøve å være tydelig:

• Nei, vi har ikke betalt spillerne for intervjuer.
• Alle spillerne, på begge lag, fikk betalt for å spille kampen. Aftenposten Event har en kontrakt med hver enkelt spiller hvor det er avtalt tidspunkt, honorar, samt dekning av utgifter til transport, opphold osv.
• Det er ikke avtalt noen eksklusivitet for Aftenposten. Kontrakten regulerer at spillerne skal være tilgjengelig for mediene og annen aktivitet i inntil fire timer i forbindelse med arrangementet. Dette er et krav fra de største fotballprofilene. De stiller ikke uten en tydelig avgrensning for hvor mye tid de må sette av til intervjuer, pressekonferanser etc. Ronaldo ble intervjuet av Aftenposten, VG, TV2 og NRK, i tillegg til å svare på spørsmål på en pressekonferanse.
• Brasils største stjerne, Ronaldo, skulle i utgangspunktet stille opp på en pressekonferanse i forbindelse med lanseringen av kampen. Av praktiske grunner kunne han likevel ikke komme, og det ble i stedet avtalt at han stilte opp til et intervju med Aftenposten i Madrid i forkant. Dette publiserte vi i november i fjor i forbindelse med nyheten om kampen.

Welhaven stiller spørsmål ved om omfanget av dekningen var journalistisk motivert. Med vår omfattende dekning forstår vi at spørsmålet reises.

Vår dekning kan deles i fire hovedbolker:

1. Selve nyheten om kampen.
2. Vi har markert 20-års jubileet for den historiske kampen med ulike tilbakeblikk.
3. Vi har hatt en artikkelserie hvor vi undersøker hvorfor norsk herrelandslagsfotball ikke har lykkes siden dette øyeblikket. Vi har reist Europa rundt for å finne svar på om Norge har noe å lære. Dette, sammen med de historiske tilbakeblikkene står for mer enn halvparten av vår dekning, og er naturlig journalistikk uavhengig av Omkampen.
4. Selve arrangementet var en stor begivenhet og folkefest i Oslo, med 15.000 tilskuere på Ullevål – forøvrig dobbelt så mange som på landskampen Norge-Panama noen dager før. Interessen for Omkampen var betydelig. NRK sendte kampen direkte og sendingen ble med 329.000 seere det nest mest sette TV-programmet i Norge denne helgen. I tillegg til medarbeidere fra NRK og Aftenposten var det 43 journalister og 17 fotografer som dekket arrangementet, inkludert Sør - Amerikas største TV-stasjon OGlobo. I helgen ble det i følge Retriever publisert 197 artikler digitalt om Omkampen. 12 av disse er publisert på ap.no.

Ja, vår dekning var omfattende, kanskje for omfattende.

Dette er etter mitt syn likevel ikke først og fremst et presseetisk anliggende, men et spørsmål om hvordan dette blir oppfattet av våre lesere.

Pressens Faglige Utvalg behandlet for øvrig spørsmålet etter to klager i forbindelse med vår dekning av nyheten om kampen. Aftenposten fikk her medhold i at vår dekning var journalistisk motivert. I samme behandling ble vi felt for at vi ikke merket budskap om «kjøp billetter her» som annonse.

Selv om omfanget av dekningen ikke er i strid med presseetikken, betyr ikke det at den er uproblematisk. Nå som det er blåst for full tid skal vi i Aftenposten evaluere vårt arbeid.

Var dekningen for omfattende?

Var vi bevisste nok at det å både være arrangør og skulle dekke kampen krever særlig aktsomhet?

En slik evaluering gjør oss bedre rustet ved neste korsvei.

Omkampen var spesiell både i form og størrelse. Det var en fantasifull idé, et engangstilfelle, og Aftenposten blir neppe en stor arrangør av sportsarrangementer i fremtiden.

De fleste arrangementene vi har, er mindre og bygger direkte på vårt redaksjonelle innhold: Byutvikling, utenriks, teknologi og klima.

Jeg er likevel enig med Welhaven at Omkampen egner seg til å markere avspark for en bredere prinsipiell debatt om rettigheter og medier. Vi ser eksempelvis hvordan det har utviklet seg en praksis på store idrettsarrangementer hvor journalister må stå i intervjukø bak de som har kjøpt TV-rettighetene.

En slik debatt bør likevel ikke avgrenses til sport, men også ta for seg underholdningsarrangementer og TV-formater, hvor det er knyttet store økonomiske interesser til rettigheter og eksponering.

En slik debatt bør også ta opp i seg utfordringene som oppstår når medier sponser utøvere og arrangementer. Også da kan det oppstå tvil om hva mediene betaler for og hva de får igjen.

I fotball kan en omkamp lett ende med tap. Når det gjelder omkamper om presseetikk og troverdighet vinner alle lag hver gang.

Slike kamper bør spilles om igjen og om igjen.