Hans Lysglimt Johansen, «partileder» for Alliansen.
Hans Lysglimt Johansen, «partileder» for Alliansen. (Foto: Heiko Junge / NTB scanpix)

Vårt Land brøt god presseskikk: Burde anstrengt seg mer for å gi Hans Lysglimt Johansen tilsvar etter jødehat-kritikk fra Sanner og Røe Isaksen

Tilsvaret han var av en form som var mulig å avvise - men avisen burde gitt han muligheten til å redigere det for å komme på trykk, slår PFU fast.

Vårt Land brøt god presseskikk i fjor høst, da avisa nektet å publisere et tilsvar fra politiker og samfunnsdebattant Hans Lysglimt Johansen. Det konkluderte Pressens faglige utvalg torsdag, under behandling av klagen fra Lyslimgt Johansen selv. 

Bakgrunnen var et innlegg fra statsrådene Torbjørn Røe Isaksen og Jan Tore Sanner i Vårt Land / på verdidebatt.no, hvor partiet Alliansen får kritikk for konspirasjonsteorier og «hatefulle ytringer» mot jøder. 

Alliansens partileder Lysglimt Johansen klaget avisen til PFU med påstander om brudd på en rekke punkter; inkludert forhåndsdom, identifisering, rettelse, samtidig imøtegåelse og tilsvarsrett. 

Han mener kritikken må basere seg på påstander fra en «falsk Twitter-konto», som også ble tema i en PFU-klage mot Dagens Næringsliv tidligere i år. Den gang ble DN frikjent. 

 

Skulle gitt ham tilsvar

Men Vårt Land brøt god presseskikk, konkluderer utvalget. Lysglimt Johansen hadde ikke krav på samtidig imøtegåelse, men han skulle fått anledning til et tilsvar, heter det i uttalelsen. 

Politikeren hadde kommet med et omfattende tilsvar som ifølge Vårt Land handlet om mange andre forhold enn det han faktisk hadde krav på å få svare på. 

Det var avisen i sin rett til å gjøre, men de burde anstrengt seg for å gi Lysglimt Johansen mulighet til å redigere tilsvaret og få komme på trykk. 

Og derfor felles avisen for brudd på punkt 4.15 om tilsvarsrett. 

 

- Presseetikken er lik for alle

PFU var nesten enstemmig og samstemmig i debatten rundt uttalelsen, og flere understreket at mediene må behandle alle likt. 

- Det gjelder ikke andre presseetiske regler for politikere som mener noe annet enn flertallet, uttalte Nina Fjeldheim. 

Utvalgsmedlem Sylo Taraku var imidlertid ikke helt enig: 

- Vi må sette dette i en kontekst. De siste årene er det blitt lettere å spre konspirasjonsteorier, og avisen kan ikke la han komme på trykk med hva som helst. Vi snakker om enerfaren partileder som selv kunne prøvd med et annet tilsvar, uttalte han. 

På motsatt side mente Martin Riber Sparre at dette også var brudd på 4.14 om samtidig imøtegåelse - altså at Lysglimt skulle fått svare i samme publisering: 

- Alliansen beskyldes for hatefulle ytringer, som er en påstand om lovbrudd. Da gjelder normalt paragraf 4.14 om samtidig imøtegåelse, sa han. 

Til slutt landet utvalget på sekretariatets forslag til uttalelse, med brudd på god presseskikk etter punkt 4.15 om tilsvarsrett. Sylo Taraku tok imidletid dissens, fordi han mente det var for strengt.

 

Dette uttaler PFU - her er hele uttalelsen mot Vårt Land

«Klagen gjelder et meningsinnlegg i Vårt Land, skrevet av daværende kommunalminister Jan Tore Sanner (H) og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). De to statsrådene skrev at lederen av partiet Alliansen hadde kommet med hatefulle ytringer og konspirasjonsteorier om jøder.

Klager er Hans Lysglimt Johansen, den omtalte lederen av Alliansen. Johansen mener at Vårt Land har brutt god presseskikk fordi avisen hverken ga ham samtidig imøtegåelse eller tilsvar til det påklagede leserinnlegget. Slik klager ser det, inneholder innlegget sterke beskyldninger mot ham. Klager mener også at Vårt Land har unnlatt å rette feil, vært forhåndsdømmende og ikke vist hensyn i arbeidsprosessen.

Vårt Land kan ikke se å ha brutt god presseskikk. Avisen mener at det påklagede meningsinnlegget ikke utløste retten til samtidig imøtegåelse. Vårt Land opplyser videre at tilsvaret som klager ønsket på trykk, ble nektet publisert fordi redaksjonen ikke anså det som en seriøs henvendelse. Det var en tekst som klager allerede hadde fått avvist fordi den ikke holdt seg til saken. Avisen opplyser videre at klager ikke har påpekt konkrete feil i artikkelen, og mener for øvrig at de to regjeringsmedlemmene hadde dekning for sine påstander. 

Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at den som angripes i mediene, normalt skal få muligheten til å svare på angrepet.

Hvis angrepet inneholder sterke, faktiske beskyldninger, har den angrepne part rett til å svare i samme publisering som beskyldningene, jf. VVP punkt 4.14, om samtidig imøtegåelse. PFU mener at det påklagede innlegget ikke inneholdt slike beskyldninger. Artikkelen inneholdt sterke anklager, men anklagene var ikke av faktisk art. Det kommer klart frem at det er artikkelforfatternes meninger som kommer til uttrykk. Utvalget viser også til at det skal være stor takhøyde på meningsplass, og til at artikkelen må kunne anses som del av en løpende politisk debatt under valgkampen i 2017. For øvrig gjør utvalget oppmerksom på at politikere må akseptere mer av mediene enn mange andre.

Slik utvalget ser det, ble imidlertid tilsvarsretten utløst, jf. VVP punkt 4.15. Når tilsvarsretten utløses, kan den angrepne part be om å få slippe til i etterkant. PFU merker seg at Vårt Land avviste klagers første forespørsel om tilsvar. Denne forespørselen gjaldt en lederartikkel, som ikke er påklaget. Da avisen deretter publiserte det påklagede meningsinnlegget, gjentok klager overfor avisen at han ønsket tilsvaret på trykk, men Vårt Land svarte ikke på henvendelsen.

I noen tilfeller kan det være legitimt å avvise et tilsvar; punkt 4.15 sier at tilsvaret skal være anstendig og av rimelig omfang, samt holde seg til saken. PFU mener Vårt Land kunne avvise tilsvaret i den formen som klager sendte inn, men utvalget understreker at avisen burde gitt klager muligheten til å redigere om teksten, slik at den kunne publiseres.

Vårt Land har brutt god presseskikk på punkt 4.15 i Vær Varsom-plakaten.»

Til toppen