Finans- og mediepolitisk talsmann Terje Breivik fra Venstre.

Venstre går inn for nullmoms for all digital journalistikk: – Dette burde egentlig skjedd for lenge siden, sier Terje Breivik (V)

Men partiet setter ikke av en krone til det nå. Først skal regjeringen få seks måneder på seg til å finne ut hvordan det kan løses. – Unødvendig lang tid, svarer Fagpressen.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel.

I Venstre sitt alternative statsbudsjett går partiet inn for å reversere pressestøttekuttene fra regjeringen. Samtidig ber de regjeringen ta et kvantesprang mot nullmoms for samtlige medier.

– Vi kommer til å fremme et krav inn i forhandlingene hvor vi eksplisitt ber regjeringen utvide momsfritak til å gjelde all digital journalistikk. Vi ber også regjeringen komme tilbake til revidert nasjonalbudsjett i juni 2018 med nødvendige forslag til nødvendige bevilgninger og lovendringer, sier Breivik til Medier24.

Samlet troppene for nullmoms ved en tidligere anledning: Administrerende direktør Randi S. Øgrey i MBL, rådgiver Trond Idås i NJ, adm. dir Per Brikt Olsen i Fagpressen, leder Hege Iren Frantzen i Norsk Journalistlag og leder Arne Jensen i Norsk Redaktørforening.

Partiet har altså ikke satt av midler til at ordningen kan tre i kraft allerede nå, men ber i et såkalt verbalforslag om å endre momsforskriften.

– I sin verste krise

1. mars 2016 vedtok regjeringen momsfritak for nyheter og aktualitet. Det gjelder ikke for fagpressen og enkeltartikler.

Det førte til at noen deler av presse-Norge havner i bakleksa i digitaliseringen, mente flere presseorganisasjoner.

Det tar Terje Breivik på største alvor:

– Dette burde egentlig skjedd for lenge siden. Det er ulogisk at en type journalistikk ikke skal ha moms, men den samme artikkelen kan ha moms, bare den er trykket i et annet medie, sier han og fortsetter:

– Vi tok det første steget ved å fjerne moms for digitale medier og ser dette som en naturlig oppfølging. Dette er en bransje som står midt i et stor paradigmeskifte - i sin verste krise noen gang, som et resultat av at proppen er ute av annonsemarkedet.

I mai ble det klart at regjeringen ikke gikk inn for å utvide momsfritaket til å gjelde all digital journalistikk på nåværende tidspunkt. Det slo ned som en bombe i deler av presse-Norge.

Mesteparten av fagpressen har hatt momsfritak på papir like lenge som dagspressen, men i fjor fikk sistnevnte også momsfritak på digitale produkter.

Momsfritaket som ble innført i fjor gjør blant annet at mediene som omfattes nå kan selge digital- og komplett-abonnement uten momsberegning, og at staten ikke stikker av med 25 prosent av prisen på heldigitale abonnement. 

Breivik er bekymret på vegne av bransjen og mener de må gjøre flere tiltak for å sikre demokratiet:

– Det kuttes rimelig heftig i redaksjonene - som er en av grunnpilarene i demokratiet vårt og det vakler med en slik utvikling. Den kritiske og uavhengige kvalitetsjournalistikken er viktigere enn noen gang - og vi må sikre det gode rammevilkår i en tid med et informasjonsvelde og «fake news».

 

– Vanskelige grenser

Noe av utfordringen med digital nullmoms for alle er selve avgrensningen. Hvem skal få nullmoms? Skal det gjelde alle? Eller noen få? Politikerne har behov for mer kunnskap, mener Breivik:

– Hva gjør dere med avgrensningen?

– Vi har respekt for at det kan være vanskelige grenser her, så derfor gir vi regjeringen seks måneder på seg.

 

Per Brikt Olsen, administrerende direktør i Fagpressen.

– Unødvendig å bruke så lang tid

Administrerende direktør Per Brikt Olsen i Fagpressen forteller til Medier24 at det er grunn for å smile, men det er også et skjær i sjøen:

– Det er positivt at Venstre ønsker å utvide momsfritaket - det er opplagt positivt. Så hadde jeg selvsagt håpet at og forventet at det skulle komme inn i dette budsjettet. Men det nest beste er at vi nå er i prosessen for å komme inn rundt neste sving. Hvis jeg skal være helt ærlig, så er det unødvendig å bruke så lang tid, men vi er selvsagt glade for at flere partier åpner for det nå, sier han.

De jobber nå knallhardt med å påvirke politikerne på vegne av sine medlemmer. Sammen med flere av de andre presseorganisasjonene, har de deltatt på høringer på Stortinget - i tillegg til annen lobbyisme.

Olsen har tro på at de skal klare å få med opposisjonen og sentrumspartiene på å få til noe mer forpliktende - og dermed få det med inn i revidert nasjonalbudsjett i 2018.

– Det må ikke bare bli snakk, men også handling. Det er lett å glemme at, i budsjettforliket for i fjor, så lå det jo inne at det skulle utredes, men det gjorde man ikke. Kampen er ikke over, sier Olsen.

Powered by Labrador CMS