Morten Wold (Frp) er mediepolitisk talsmann i partiet. Han er også 2. visepresident på Stortinget.
Morten Wold (Frp) er mediepolitisk talsmann i partiet. Han er også 2. visepresident på Stortinget. (Erik Waatland)

- Venstrevridde journalister er i utakt med folket, mener Morten Wold (Frp). Eks-journalisten skulle gjerne sett en ny «høyreavis» i Norge

Frps mediepolitiske talsmann sier det merkes at én av tre journalister i Norge stemmer Rødt eller SV. Selv liker han at Resett, Document og HRS kommer med litt andre vinkler, og skulle gjerne hatt flere slike.

Hvis norske journalister fikk bestemme, ville SV vært landets største parti - og Frp ute av Stortinget.

Rødt, MDG og SV til sammen vært dobbelt så store som Høyre på Stortinget, viste 2018-utgaven av Medieundersøkelsen, som tar for seg NJ-organiserte journalister.

 

- I utakt med befolkningen

Morten Wold (50) har selv jobbet som journalist og vaktsjef i årevis i Bygdeposten, Fremtiden, Se og Hør og fra 1997 - 2008 i Drammens Tidende.

Han mener det kan være et problem at norske journalister er blodrøde:

Morten Wold (FrP) sitter på stortingspresidentstolen under en trontaledebatt i Stortinget i fjor
Morten Wold (FrP) sitter på stortingspresidentstolen under en trontaledebatt i Stortinget i fjor. Foto: Åserud, Lise

- Venstrevridningen blant journalistene overrasker meg ikke, for det har vært sånn i årevis. Men tendensen har forsterket seg. Når én av tre norske journalister ville stemt på Rødt og SV, så mener jeg det viser at de er i utakt med den befolkningen de skal skrive om og for, sier Wold.

Vi møter Frp-politikeren, som også er andre visepresident på Stortinget, på hans kontor.

Der andre politikere kritiserer pressen fra et «uerfarent» hold, kan han med mangeårig faglig bakgrunn mene noe om journalisters metodikk og væremåte.

Han håper og tror at de fleste journalistene klarer å opptre objektivt, men:

- Journalister er også bare mennesker hvor ens politiske grunnholdning kan spille inn på både sympatier og antipatier. Det kan få utslag i alt fra vinkling av saker, valg av bilder, hvordan man fremstiller et intervjuobjekt eller hvordan spørsmålsstillingen blir, sier Wold.

Han mener det kan være er demokratisk problem at journaliststanden ikke speiler befolkningen i bedre grad.

- Hvordan merker du det i hverdagen?

- Nå ser jeg det fra et Frp-ståsted, og jeg mener å se at en god del fra kommentariatet kommer med kritikk mot høyre. Og vi ser det i debattprogrammer, der noen enkelte tilsynelatende får snakke ut og fullføre resonnementene sine, mens andre politikere, ofte fra høyresiden, veldig ofte blir avbrutt, mener han.

- Hvorfor tror du at hver tredje norske journalist stemmer SV eller Rødt?

- Det er kanskje slik at folk som tenderer mot midten og til høyre i politikken har andre ambisjoner enn å rapportere fra dagliglivet - og velger seg andre utdanninger. Men de som ligger lengst til venstre, nok har en sterkere ideologisk tilknytning til yrkesvalget sitt – på den måten at man gjennom å skrive kan påvirke og utgjøre en forskjell.

- Det fine er jo at Frp ofte er i vinden, så vi får uansett mye spalteplass. Det er litt det samme med Trump. Journalistene liker ikke politikken, men må skrive om oss. Men jeg undres over hvorfor ikke flere journalister vil stemme på høyresiden, sier Wold – som understreker at de aller fleste journalister han forholder seg til, opptrer objektivt, redelig og ordentlig.

- Det tjener til deres ære. Så får de nå heller tenke det de vil om oss i en sen kveldstime og ta med andre partier i aftenbønnen, sier han.

 

- Journalister skriver for hverandre

Spoler man tilbake noen år før Wold ble først kommunikasjonrådgiver i Frp, og lokal folkevalgt, så satt han rundt lunsjbordet i Drammens Tidende og diskuterte alt og ingenting med kollegene.

Morten Wold (Frp) er mediepolitisk talsmann i partiet. Han er også 2. visepresident på Stortinget.
Morten Wold (Frp) er mediepolitisk talsmann i partiet. Han er også 2. visepresident på Stortinget. Foto: Erik Waatland

I enkelte diskusjoner ble det tydelig hvor de ulike journalistene tilhørte på den politiske skalaen.

Wold var selv åpen om at han var på høyresiden. Det var «relativt» kjent i redaksjonen, men ikke i særlig grad ute blant leserne og kildene, sier han.

- Hvordan var det å være på høyresiden i en norsk redaksjon?

- Journalister opptrer litt i flokk og skriver litt for hverandre. Og journalister er ganske like. Det er enklere å komme inn i en redaksjon og ha ståstedet sitt til venstre, enn å si at man stemmer Høyre eller Frp. Da må du nok i større grad overbevise kollegene dine for å bli akseptert som en del av flokken.

Innad i redaksjonen var én ting, men utad var han opptatt av å fremstå som objektiv nyhetsjournalist.

- Da jeg sluttet i jobben for å begynne i Frp, fikk jeg henvendelser fra folk i Arbeiderpartiet, som sa at de trodde jeg var «en av dem», forteller han til Medier24.

 

Mister flere perspektiver

Den balansen ser han ikke hos alle «venstrevridde» journalister i dag.

- Jeg forsøkte så godt jeg kunne å skrive balansert og nøytralt da jeg var journalist. Jeg håper at også de på venstresiden etterstreber det. Så opplever vi kanskje noen ganger at det ikke alltid er slik. Vi føler at sympatier for venstresiden oftere slår igjennom og antipatiene når høyresiden, sier han og fortsetter:

- Jeg har jo en grunnleggende tro og håp at norske journalister uansett hvor langt på venstresiden er, har et ønske om å gi et så korrekt bilde som mulig av det de rapporterer.

 Wold beskriver internasjonale forhold som tydelige eksempler på norske journalisters politiske ståsted - og trekker paralleller til valgkampen i USA, der Trump fikk kritisk dekning og Hillary Clinton «ble gjort til noe stort» - til tross for at hun var upopulær.

Men Frp-politikeren er mest opptatt av nasjonale forhold:

- Hvilke perspektiver er det vi mister i samfunnsdebatten med venstrevridningen, mener du? 

- Det er noe med fremstilling, hvordan ting vinkles som at skattekutt er «mer til de som har mest fra før». Det er uttrykk som går på autopilot.

 - Hva bør mediene gjøre, slik du ser det?

- Jeg har ikke fasiten, men kanskje kunne man rekruttert flere som sympatiserer med høyresiden. Og vi i partier til høyre kan kanskje motivere tillitsvalgte, medarbeidere i tenketanker og folk i ungdomsorganisasjonene til å bli journalister.

- Så bør man muligens se på hvordan journalistutdanningen er innrettet. Der kan man sikkert være mer innovativ ved å få inn andre forelesere med andre perspektiver og som har en annen tilnærming til utfordringer i samfunnet.

 

Ønsker høyrevridde nettaviser velkommen

Flere på høyresiden har de siste årene tatt til orde for at man bør få på plass en nasjonal nettavis med et tydelig ståsted på høyresiden.

Tidligere har Sylvi Listhaugs rådgiver Espen Teigen (Frp) tatt til orde for å etablere et norsk «Breitbart».

Listhaug-rådgiver Espen Teigen i et intervju med Medier24 sommeren 2017.
Listhaug-rådgiver Espen Teigen i et intervju med Medier24 sommeren 2017. Foto: Faksimile

- Hva tenker du om et norsk Breitbart, Wold?

- Ja, det tror jeg ville vært en styrke. Resett har jo prøvd seg nå, selv om de får en del pepper. Samtidig ser jeg at de drar opp en del debatter som det man kaller «mainstream media» ikke gjør. Det samme gjelder Hege Storhaug og HRS og Document.no, som for noen blir for langt til høyre og for ekstreme igjen, sier 50-åringen og fortsetter:

- Men man skal ikke stikke under en stol at de også kommer med gode nyhetsartiker med annen innfallsvinkler. De henter også stoff utenlands, som jo ofte er saker som etablerte medier velger ikke å omtale.

- Er det realistisk å tro at det kommer et slikt medie på høyresiden?

- Jeg tror aldri at det kommer til å skje, men det kunne vært litt spennende å sett hvordan de ville angrepet samfunnsdebatten og hvilke vinklinger de ville tatt, sammenliknet med Dagbladet og Dagsavisen, avslutter den tidligere pressemannen.

Til toppen