VG ble PFU-versting i 2014 – felt fire ganger
Slik var etikk-året – mange klager, men færre fellelser.
Denne artikkelen er over to år gammel.
PFU mottok 427 klager på norske medier i fjor,
melder Norsk Presseforbund i en oppsummering av 2014. Det er 50 flere enn året før.
Mediene ble felt i 46 av de behandlede sakene. Det er færre enn normalt. Og langt færre ble felt på grunn av manglende «samtidig imøtegåelse».
Presseforbundet presenterer slik noen av de viktigste konklusjonene fra året som er gått:
- PFU mottok i alt 427 klager på norske medier. Det er 50 flere enn i 2013 og mer enn dobbelt så mange som i år 2000 (202).
- PFU ga uttalelser i 131 saker, det vil si klager som ble fullt behandlet.
- 194 av klagene kvalifiserte ikke for full behandling og kunne derfor forenkles. Dette er en økning på 48 saker i forhold til året før.
- Mediene ble felt i 53 av sakene (46 brudd og 7 kritikk) i 2014, mot 72 (64 brudd og 8 kritikk) i 2013.Det innebærer at mediene ble felt i 40% av fullt behandlede saker i 2014.
- Statistikken viser markant færre fellelser for brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 (samtidig imøtegåelse) enn i skrekkåret 2013. I fjor ble mediene felt på dette punktet i 17 saker, mot hele 33 saker i 2013.
- De 427 klagene fordeler seg på i alt 126 ulike redaksjoner. VG ble felt fire ganger i PFU (tre brudd, en sak med kritikk), Aftenposten og TV 2 ble felt tre ganger.
- Sekretariatets oppfatning er at den store økningen i antallet klager skyldes kombinasjonen av en digital klageadgang, og at stadig mer journalistikk ligger på nett «til evig tid», uttaler presseforbundet. - Flere motiveres derfor trolig til å prøve sin sak. Målet er at det skal oppleves enkelt å klage til PFU. I løpet av 2014 har det også vært noen store presseetiske diskusjoner som redaksjonene har involvert lesere og seere i. Klagemuligheten som PFU representerer er dermed blitt bedre kjent for flere. Enkelte klager skyldes også en manglende forståelse for at pressens oppgave er å kritisere og avdekke, og derfor skape ubehag for noen, men at dette ikke innebærer brudd på Vær Varsom-plakaten, heter det videre. – I den store bunken med såkalte forenklede saker ligger mange klager på dårlig journalistikk. Dette kan være misnøye, sinne eller skuffelse over énkildesaker, saker med dårlig faktasjekk eller skjev fremstilling. Klageren kan i slike saker ha helt rett i at det ikke er særlig imponerende, men det er likevel ikke et brudd på Vær Varsom-plakaten. For noen kan en slik tilbakemelding fremstå som et paradoks, sier generalsekretær i Norsk Presseforbund, Kjersti Løken Stavrum.
